Hellige forvandlinger
San Salvador El Salvador tempel har gjort mer enn å omforme landskapet – dets innflytelse forandrer hjerter, familier og en hel nasjon.
Forvandling av en bakketopp
Den 20. september 2008 møttes ca 600 siste-dagers-hellige på en regnvåt bakketopp i byen San Salvador, El Salvador. De sto på en eiendom som i mange år hadde blitt brukt som plantasje. Under ledelse av presidentskapet for området Sentral-Amerika, ba de sammen og bar vitnesbyrd for hverandre. Noen av dem stakk nye spader i den gamle jorden, i påvente av en endring som snart ville komme til det utvalgte stedet.
Den 21. august 2011 hilste tusenvis av sprudlende siste-dagers-hellige ærbødig på hverandre på den samme bakketoppen. Det var ikke lenger en plantasje – det hadde blitt forvandlet til det helligste stedet i El Salvador. De hellige samlet seg rundt et tempel. De ventet spent på en profet, president Henry B. Eyring i Det første presidentskap, som skulle innvie dette templet til Herren. Et medlem med lang fartstid i Kirken hvisket nesten da han sa at stedet føltes adskilt fra omgivelsene – “en liten bit av himmelen på jorden”.
Forvandling av en familie
I april 2010 var Evelyn Vigil bekymret for at hennes mann, Amado, var i ferd med å miste sin tro. Han hadde ikke gått i noen kirke på 11 år, etter å ha kommet til den konklusjon at den sanne kirke ikke fantes. Samtidig hadde Evelyn aldri sluttet å tro på Gud, og hun gikk fra den ene kirken til den andre fordi hun lengtet etter å høre hans ord, men aldri ble tilfreds med det hun hørte. Noen morgener våknet hun i tårer. På slike dager tryglet hun om veiledning fra sin himmelske Fader. Hun spurte ham hvorfor hun aldri følte godt med noen av kirkene hun gikk i, selv om hun så inderlig gjerne ville lære om ham. Hun ba også om at hennes familie en dag ville finne fellesskap i en kirke.
Før 23. august 2011 hadde Amado og Evelyn Vigil opplevd en forvandling ikke ulikt den forvandlingen som hadde skjedd på den nevnte bakketoppen i hovedstaden. Kledd i hvitt kom de inn i et beseglingsrom sammen med sin datter Michelle på ni år og sin sønn Christian på tre år. De var den første familien som ble beseglet for tid og evighet i San Salvador El Salvador tempel. I likhet med templet de var kommet inn i, var de nylig innviet til Herrens tjeneste, og de var forenet i sin hengivenhet.
Familien Vigils historie
“Vår historie begynte,” forteller Amado, “da vi fant et par eldster – eller de fant oss. Vi dro fra hjemmet til Evelyns foreldre, og vi bar på handleposer. Vi la merke til at eldstene hadde sett oss og krysset gaten på vei mot oss. En av dem spurte vennlig om de kunne hjelpe oss.
“De spurte også om vi ville la dem få besøke oss. Jeg sa ja, mest av nysgjerrighet. Før dette visste jeg ikke stort om Kirken – bare kommentarer jeg hadde hørt fra andre mennesker.
“Da jeg hadde sagt ja til at eldstene kunne besøke oss hjemme, sa jeg til min hustru: ‘Ikke ha for store forhåpninger til dette. Du må ikke tro at jeg vil bestemme meg for å gå i en kirke. Jeg er bare nysgjerrig på hva de har å si.’
Eldstene begynte å besøke oss. Jeg var beredt til høflig å be dem gå hvis de sa noe som ikke virket riktig for meg. Men de var så snille, og jeg ble imponert over at de aldri sa noe vondt om andre kirkesamfunn. De underviste med stor kjærlighet og flid, og de var tålmodige når jeg stilte mange spørsmål. Vi ble snart glad i dem.”
Litt etter litt forberedte Amado og Evelyn seg til å bli døpt og bekreftet som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Evelyns største utfordring var Visdomsordet. Hun syntes det var trist da hun innså at hun ville måtte gi slipp på sin trang til kaffe. Amado trengte ikke å gi slipp på noen dårlige vaner, han trengte bare å lære å ta tak i sannheten. Han trodde det misjonærene underviste om, og han gjenkjente til og med mange læresetninger og fremgangsmåter som han og hans hustru hadde følt manglet i andre kirkesamfunn, for eksempel evige familier, dåp for de døde og Kirkens fellesskap og organisasjon. Men han nølte med å forplikte seg til å bli døpt. Han var redd for å slutte seg til Kirken bare for å oppdage at han hadde tatt feil beslutning.
Disse bekymringene forsvant snart. Evelyn ba om hjelp og overvant sin kaffevane, idet hun sa: “Jeg har ikke tenkt å la dette hindre meg i å motta velsignelser.” Etter ca to måneder med ubesluttsomhet, forpliktet Amado seg til å bli døpt. Ifølge Evelyn sier han nå ofte: “Vi må akseptere læren.”
Endringer og velsignelser
Amado, Evelyn og Michelle ble døpt og bekreftet i begynnelsen av juni 2011. “Fra det øyeblikk vi ble døpt,” sier Evelyn, “kunne jeg føle at alt begynte å forandre seg. Familien var forenet i Kirken. Vi hadde funnet det gjengitte evangelium. Vi har hatt prøvelser og sykdom siden den gang, men vår himmelske Fader har utøst mange velsignelser over oss.”
Amado sier: “Den første endringen jeg la merke til, var enhet i familien vår. Det er ikke det at vi var dysfunksjonelle før, men vi begynte å bli mer samstemte. Evangeliets læresetninger hjalp oss. Etter hvert som Kirkens ledere lærte oss om familiens hellighet, tenkte vi mer over hvor mye vi verdsatte familien vår.”
Familien Vigils biskop, César Orellana, så også endringer i deres liv. Kort tid etter deres dåp kontaktet Amado biskop Orellana og sa: “Vi ønsker å betale tiende, men vi vet ikke hvordan.”
Biskop Orellana forklarte at tiende var 10 prosent av inntekten deres. Amado ble litt bekymret. På den tiden hadde Evelyn jobb, men ikke han. “Vi har alltid for lite,” forklarte Amado for biskopen, “men vi ønsker å betale tiende.”
Biskop Orellana svarte: “Herren har gitt mange løfter.” Sammen leste de skriftsteder om velsignelsene som kommer av trofast å betale tiende, herunder Herrens ord gjennom profeten Malaki: “Bær hele tienden inn i forrådshuset … Prøv meg på denne måten, sier Herren, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål” (Malaki 3:10).
Etter å ha lest disse skriftstedene sammen, så biskop Orellana på den nye konvertitten og sa: “Dersom å betale tiende innebærer at du ikke kan betale for vann eller elektrisitet, betal tiende. Dersom å betale tiende innebærer at du ikke kan betale husleien, betal tiende. Selv om å betale tiende innebærer at du ikke har nok penger til å fø din familie, betal tiende. Herren vil ikke svikte deg.”
Neste søndag kom Amado til biskop Orellana igjen. Denne gangen stilte han ingen spørsmål. Han ga ganske enkelt sin biskop en konvolutt og sa: “Biskop, her er vår tiende.”
Når han forteller om denne opplevelsen, sier biskop Orellana: “Siden den gang har de vært trofaste tiendebetalere.” Familien fikk noen varer fra biskopenes lagerhus da de hadde økonomiske problemer. Men bortsett fra det har Herren velsignet dem med å kunne ta vare på seg selv. Evelyn fikk en forfremmelse, og Amado fant seg en god jobb. Evelyn mistet senere jobben, men de fortsatte å betale tiende og å motta åndelige og timelige velsignelser for sin trofasthet. En gang spurte biskop Orellana Amado hvordan familien hadde det økonomisk. Amado svarte: “Vi klarer oss bra. Noen ganger har vi ikke mye å spise, men vi har nok. Og fremfor alt stoler vi på Herren.”
Etter å ha betalt tiende en tid, snakket Evelyn og Amado med biskop Orellana om velsignelsene de hadde fått. Med henvisning til Malaki 3:10, sa de: “Vi har prøvd Herren.” Og i tråd med biskop Orellanas løfte sviktet Herren dem aldri.
Et nytt perspektiv
Evelyn og Amado snakker varmt om dagen da deres familie var sammen i beseglingsrommet. De hadde vært bekymret for at siden de skulle motta sin begavelse og gjøre seg klar til beseglingsordinansen samme dag, ville barna deres bli rastløse. De var særlig bekymret for sin energiske tre år gamle sønn, Christian. Men barna kom inn i beseglingsrommet med fredelig ærbødighet, noe som tyder på at de forsto årsaken til at de var der. Og da det var tid for barna til å delta i beseglingsordinansen, gikk Christian, uten instruksjoner eller veiledning, til alteret og knelte ved sine foreldre.
Evelyn husker at hun så familien i speilene. Amado snakker også om å se, ikke bare i templet, men i hverdagen. Han uttrykker takknemlighet for det evige perspektiv som nå styrer livet hans – et perspektiv som Michelle og Christian syntes å fornemme da de var i Herrens hus. Dette perspektivet har blitt enda større siden den gang, særlig etter at familien Vigil har ønsket en ny datter inn i familien – Andrea, som ble født i pakten i august.
Et lys på en bakketopp
Familien Vigil vil for alltid være forandret på grunn av Jesu Kristi sonoffer og hans tempels innflytelse i deres land. Fordi en plantasje har blitt forvandlet til hellig grunn, har deres eget hjem blitt mer hellig.
På mange måter representerer de en hel nasjons muligheter. El Salvador er hjem til millioner av gode, ærlige mennesker som daglig blir bombardert av verdens støy og forlokkelser. De salvadoranske hellige elsker sitt hjemland, og de finner fornyet håp når de ser Herrens tempel der. De finner trygghet i følgende ord fra templets innvielsesbønn som ble holdt av president Eyring:
“Vi ber om at dine velsignelser må hvile over denne nasjon, El Salvador. Rør ved hjertet til dem som styrer, så folk kan bli velsignet med frihet og muligheter. Måtte fred råde i landet.
Gi ditt verk fremgang i dette landet. Måtte evangeliets budskap gjøre inntrykk på mennesker over hele landet. Måtte de komme ned i dåpens vann og forbli trofaste og sanne mot deg…
… Med takknemlig hjerte innvier og helliger vi denne hellige bygning og dens omgivelser til å gjennomføre din vilje og oppfylle ditt evige verk. Vi ber om at dets innflytelse må kunne føles over hele landet som et lys på en høyde.”1
Mye av denne innflytelsen vil sikkert komme gjennom tjeneste og eksempler fra mennesker som familien Vigil. Mens han kjemper mot tårene og sliter med å snakke gjennom sine følelser, snakker Amado Vigil nå kjærlig om misjonærene som gjorde det mulig for ham og hans familie å komme til Kristus og motta templets velsignelser. “Vi håper at våre barn vil reise på misjon,” sier han, “så de kan velsigne andre familier, akkurat som disse unge mennene velsignet vår.”
Foto: Zach Gray, kopiering ikke tillatt
Fotografier: Aaron L. West