Sikkerhet og fred som følge av å holde budene
Mønstrene og sannhetene som finnes i Mormons bok, er tydelige og lærerike, klare og meget verdifulle. Når vi begynner med rettferdighet og lydighet, vil vi ende med velsignelser og glede.
I vår digitale informasjonsalder virker det som om det ikke kan gå 24 timer med nyheter uten at kapitlene i en velkjent historie utspiller seg om og om igjen. Rollefigurene i den velbrukte historien har vanligvis fortjent kjendisstatus og prominens ved hjelp av ekstraordinære talenter som skuespillere, idrettsutøvere, politikere eller næringslivsledere. Mange år med øvelse eller hengiven tjeneste og offer – veien til toppen av deres suksess i et bestemt fag eller yrke – blir knust til fillebiter av en skandale.
Den siste scenen er ofte det dystre bildet av rollefigurene som kommer med en tårevåt bønn til en dommer, aksjonærer eller velgere, eller til familie, venner, eller beundrere om tilgivelse for sine villfarne handlinger. Utfallet kaster som regel et bredt nett av utilsiktede konsekvenser – inkludert hjertesorg, skam og elendighet – over dem selv, deres kjære og deres kolleger.
De enkle men dype ord fra oldtidens profet i Mormons bok, Alma, som en formaning til sin sønn, virker like relevante i det 21. århundre som de var for mer enn 2000 år siden: “Ugudelighet har aldri vært lykke” (Alma 41:10).
I nesten alle skandaler i dag ville kunnskap om, og lydighet mot budene som finnes i det gjengitte evangelium, vært nok til å avverge personlig og yrkesmessig katastrofe.
En formel for lykke
En formel nedfelt i Jesu Kristi evangelium viser veien til lykke. Det er en klar og meget verdifull sannhet som finnes i hele Mormons bok. Den er beskrevet spesielt godt i profeten Lehis læresetninger til sine sønner da han nærmet seg slutten av sitt liv. Til sin sønn Jakob sa han: “For det må nødvendigvis være en motsetning i alle ting” (2 Nephi 2:11). Noen vers senere la han til: “Mennesket er til for å kunne ha glede” (2 Nephi 2:25).
Lehis læresetninger i denne prekenen til Jakob kan ganske enkelt oppsummeres slik: Lydighet og rettferdighet fører til velsignelser, som fører til glede. I motsatt fall fører ulydighet og ondskap til straff, som fører til sorg. Frelseren er alle menneskers store Mellommann og garantist for veien til lykke og evig liv. Djevelen er den jammerlige alle løgners far og garantist for veien til fangenskap og død.
Åpenbart forstår djevelen at vi ikke bevisst ville velge fangenskap og død, men fordi han vil være ulykkelig til evig tid, ønsker han også at alle mennesker skal være ulykkelige (se 2 Nephi 2:27). Han gjør dette ved å forvrenge konsekvensene av synd og ulydighet. Det er én av grunnene til at han kalles løgnens far.
President Spencer W. Kimball (1895-1985) sa: “Dere kjenner alle til … Satan, løgnens far. Dere vet hvordan han vender sannheten til løgn. Han pynter på det onde for å få det til å virke vakkert, behagelig, lett og til og med godt.”1
Satan vil ha oss til å tro at formelen for lykke begynner med ugudelighet og synd. Vi blir minnet om at hans fristelser er innhyllet så smart at han noen ganger kan virke “nesten [som] en lysets engel” (2 Nephi 9:9). Herren beskrev Satans fall og mål:
“Derfor, fordi Satan gjorde opprør mot meg og søkte å ødelegge menneskets handlefrihet som jeg, Gud Herren, hadde gitt det, og også ville at jeg skulle gi ham min egen makt, bød jeg at han ved min Enbårnes makt skulle kastes ned.
Og han ble Satan, ja, djevelen, all løgnens far, for å bedra og forblinde menneskene, og for å føre dem fanget etter sin vilje” (Moses 4:3-4).
Veien til lykke begynner med rettferdighet gjennom lydighet mot budene. Budene har gitt oss guddommelige spilleregler for å lede oss bort fra mange av jordelivets ulykker. Herren erklærte dette i gjenopprettelsens barndom: “Derfor kalte jeg, Herren, som kjenner til den ulykke som skal komme over jordens innbyggere, på min tjener, Joseph Smith jr., og talte til ham fra himmelen og ga ham bud” (L&p 1:17; uthevelse tilføyd).
Hold budene
Enkelte synes det er fornuftsstridig at budene er i starten av veien til lykke snarere enn noe man tar med seg på veien. Følgende historie fra min tjeneste som misjonspresident i Nagoya i Japan for noen år siden illustrerer dette.
Min hustru Lesa og jeg ble kjent med en ung kvinne kort tid etter at hun kom til kirken for å delta i et engelskkurs som misjonærene holdt. Hun var utadvendt, livlig og hadde orden på livet, hvilket omfattet en god jobb, et langvarig forhold til en kjæreste og til sin familie. Hennes omgang med misjonærer og medlemmer gjennom engelskkurset vekket hennes interesse for Kirken, og hun begynte å motta misjonærleksjonene. Hennes vitnesbyrd om det gjengitte evangeliums sannhet syntes å blomstre hver gang hun møtte misjonærene. Når hun leste i Mormons bok og grunnet og ba angående den og de tingene hun hørte, visste hun at de var sanne.
Da misjonærene begynte å lære henne budene, visste hun at hun måtte adlyde. Hun slo opp med kjæresten og sluttet i jobben, som krevde at hun jobbet på søndager. Hun begynte å etterleve Visdomsordet og aksepterte tiendeloven. Hennes tro var så sterk at hun begynte å holde budene nesten i samme øyeblikk som hun lærte dem.
Da hun fortalte familien om sin interesse for Kirken og sitt studium av det gjengitte evangelium, sa foreldrene hennes at dette ville gå på bekostning av deres forhold. Innen et par uker etter at hun aksepterte budene, sto hun igjen uten jobb, leilighet eller støtte fra familien. Det var tydelig at konsekvensene av hennes lydighet påvirket hennes liv på en tilsynelatende ødeleggende måte.
Jeg var dypt bekymret over hennes situasjon. Sent en kveld på slutten av en hektisk dag forlot Lesa og jeg misjonshjemmet for å gå en tur og få en rolig stund sammen. Vi ble overrasket da vi kom til et travelt kryss samtidig som denne livlige unge undersøkeren nærmet seg på sykkelen sin. Hun møtte oss med et varmt smil og en klem. Vi var overrasket over at hun var ute så sent, og vi spurte hva hun gjorde.
“Jeg er på vei til min nye jobb som nattevakt ved drive-in-luken på et gatekjøkken,” utbrøt hun frydefullt.
Denne jobben innebar en betydelig nedgang i lønn, ansvar og arbeidstid i forhold til hennes tidligere jobb. Til tross for betydelige prøvelser og tilbakeslag i hennes timelige anliggender, strålte hun av lykke. Hun fortalte oss at dåpsdatoen hennes var fastsatt. På vei tilbake til misjonshjemmet undret Lesa og jeg oss over hvordan hennes tro og lydighet mot de nyoppdagede budene hadde ført henne inn på veien til sann glede.
Noen få uker senere ble hun døpt. Etter en tid ble hun forsonet med familien og fant seg bedre arbeid. Noen år etter at hun ble døpt, ble hun beseglet i Tokyo Japan tempel til en hjemvendt misjonær hun hadde møtt på en aktivitet for unge enslige voksne. De er nå en evig familie, og de ble nylig velsignet med en vakker gutt. En kort, men vakker salme beskriver det som skjedde i hennes liv som følge av å holde budene:
Hold alle budene, hold alle budene.
Da vil vi få trygghet, da vil vi få fred.
Vi får velsignelser, vi får velsignelser.
Lytt til profeten: Hold alle budene.
Da vil vi føle trygghet og fred.2
Mønstrene og sannhetene som finnes i Mormons bok, er tydelige og lærerike, klare og meget verdifulle. Når vi begynner med rettferdighet og lydighet, vil vi ende med velsignelser og glede.
Lov
Lydighet (rettferdighet)
Velsignelse
Lykke (glede)
Ulydighet (ugudelighet)
Straff
Ulykkelighet (elendighet)
Illustrasjoner: Dilleen Marsh