De talte til oss
Julen i deg
Fra “A Mission Christmas”, Church News, 17. des. 2011, 10.
Bevar din tro. Se etter det gode i situasjonen. Gjør noe hyggelig for noen. Søk Kristus blottet for innpakning og glitter.
Jeg antar at alle husker sin første jul hjemmefra. Grunnen til å være borte kan ha vært misjon eller militærtjeneste, studier eller arbeid. Uansett årsak er den første julen hjemmefra et gripende minne for oss alle. Til dem som har vært borte fra hjemmet i julen, eller som kanskje er borte fra hjemmet i år, dedikerer jeg mitt eget minne om det samme.
I mitt tilfelle var det min tjeneste som misjonær. I 19 år hadde jeg fått nyte julen omgitt av familie og venner. Jeg antar at jeg i min ungdommelige selvopptatthet aldri hadde vurdert å tilbringe den på noen annen måte.
Så, da juletiden nærmet seg i 1960, befant jeg meg en halv verden unna alt dette. Jeg hadde vært i England i mindre enn tre måneder da jeg den første desember ble innkalt til misjonskontoret for å møte eldste Eldon Smith, nylig ankommet fra Champion i Alberta i Canada – min første juniorledsager. Vi ble sendt for å innlede misjonsarbeid i den konservative byen Guildford i fylket Surrey, et område som aldri hadde hatt siste-dagers-hellige misjonærer, og så vidt vi visste var bare ett medlem skjult et eller annet sted innenfor dets grenser. Vi var unge, uerfarne og litt overveldet, men vi var ikke engstelige.
Vi registrerte oss hos politiet, ordnet med innkvartering, og ettersom vi i første omgang ikke klarte å finne vårt enslige medlem av Kirken, kastet vi oss ut i det eneste vi kunne gjøre – banke på dører. Vi banket på dører om morgenen, vi banket på dører midt på dagen, vi banket på dører på ettermiddagen og vi banket på dører om kvelden. Vi syklet gjennom disse gatene i det som må ha vært den mest regnfulle britiske desember noensinne – eller slik virket det i det minste for oss. Vi var våte om morgenen, vi var våte midt på dagen, vi var våte på ettermiddagen og vi var våte om kvelden, men vi fortsatte å banke på dører. Og nesten ingen av dem slapp oss inn.
Slik fortsatte det helt til julaften, da folk var enda mindre tilbøyelig til å høre på et par misjonærer “fra koloniene”. Den kvelden, slitne men hengivne, trakk vi oss tilbake til vår ettromsleilighet og hadde en juleandakt. Vi sang en julesalme og holdt så en åpningsbønn. Vi leste i Skriftene og lyttet til et båndopptak med tittelen Den sanne historien om julen. Så sang vi enda en julesalme, holdt avslutningsbønn og gikk og la oss. Vi var for slitne til å drømme om tidligere julefeiringer.
På 1. juledagsmorgen gjorde vi vårt faste morgenstudium og åpnet de to eller tre pakkene som hadde innhentet oss etter flyttingen vår. Så gikk vi ut for å banke på dører. Vi banket om morgenen, vi banket midt på dagen, vi banket på ettermiddagen og vi banket om kvelden. Vi slapp ikke inn noen av stedene.
Til slik en begivenhetsløs jul å være – helt klart den minst festlige jeg noensinne har hatt før eller siden – så sier det noe at disse spesielle dagene i desember 1960 forblir i mitt hjerte (etter mer enn 50 år!) som en av de beste julehøytidene jeg noensinne har hatt. Jeg tror det er fordi jeg for første gang i mitt liv forsto julen istedenfor bare å nyte den. Jeg tror at jeg for første gang på en virkelig betydelig måte forsto budskapet om Kristi fødsel og liv – hans budskap og hans misjon og hans offer for andre.
Jeg burde ha gjort den koblingen i en yngre alder, men det hadde jeg ikke – i alle fall ikke sterkt nok. Men den julen i England – som en kald, våt og noe overveldet 19-åring – “skjønte” jeg det. Jeg kan virkelig si at på grunn av min misjon har julen, som så mange andre aspekter ved evangeliet, betydd mer for meg hvert år siden den opplevelsen.
Denne julen sender jeg min kjærlighet til hver misjonær, hver mann eller kvinne i militæret, hver student og hver ansatt og reisende som ikke vil “være hjemme til jul”,1 slik julesangen lyder. Bevar din tro. Se etter det gode i situasjonen. Gjør noe hyggelig for noen. Søk Kristus blottet for innpakning og glitter. Du vil oppdage at til tross for ytre omstendigheter er julen – i likhet med Guds rike – “inne i dere” (Lukas 17:21).
Illustrasjon: Paul Mann