En evig familie

Kellee H. Mudrow, Utah, USA

Da jeg var 19, avla jeg et siste besøk til mine besteforeldre før jeg reiste på en tre måneder lang humanitærreise til Ecuador. Min bestefar hadde flyttet til et pleiehjem fordi helsen hans skrantet. Han led av demens i tillegg til andre fysiske plager som kom av alderdom.

Da min familie og jeg kom inn på pleiehjemmet, var jeg nedstemt, vel vitende om at dette besøket til min bestefar mest sannsynlig ville være mitt siste. Jeg visste at han kom til å dø mens jeg var borte, og jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg skulle dra.

Like før vi kom inn i rommet, hadde en medarbeider satt min bestefar i en rullestol. Vi trillet ham til pleiehjemmets fellesområde. Min mor snakket med en av de ansatte, mens min 16 år gamle søster og jeg snakket med bestefar.

Han var ikke seg selv. Hans forverrede psykiske tilstand var tydelig, og han virket forvirret. Da vi spurte ham hvor mange barnebarn han hadde, svarte han feil. Vi ertet ham kjærlig og gjorde et stort nummer av hvor mange han faktisk hadde.

Mitt hjerte verket for ham. Men så, midt i sin forvirring og mens han besvarte spørsmålene våre feil, sa bestefar plutselig: “En evig familie.”

Jeg ble forbløffet. En medarbeider i nærheten forsto ikke hva han hadde sagt, men min søster og jeg så på hverandre. Begge hadde hørt ham tydelig. Han gjentok det: “En evig familie.” Denne gangen hørte mor ham også.

Jeg kan ikke huske noe annet fra vårt besøk den dagen. Alt jeg vet er at da vi forlot pleiehjemmet, hulket jeg av sorg og glede – sorg for mannen vi forlot og som jeg ikke ville få se igjen i dette livet, og glede for den milde barmhjertighet som var vist ved disse enkle ordene, og den indre fred de ga meg.

Jeg vet at til tross for min bestefars sinnstilstand, var han i stand til en siste gang å uttrykke sin sterke overbevisning og kunnskap om at familier er evige.

Jeg reiste snart på min humanitærreise. Da nyheten kom om min bestefars bortgang en uke før min hjemreise, følte jeg fred. Jeg visste, og jeg vet fortsatt, at jeg én dag vil få se ham igjen. Takket være tempelordinanser, er familier evige.