Lykke har ingen pris
Abelino Grandez Castro, Peru
Nylig gikk jeg i banken for å ta ut noen penger til å betale mine ansatte. Før kassereren ga meg pengene mine, ba jeg ham om å veksle noen 200-solsedler i 50-solsedler. Kassereren vekslet pengene for meg, men jeg syntes jeg så at han gjorde en feil da han tellet sedlene.
Han ga meg mine 50-solsedler, og jeg gikk tilbake for å vente på uttaket mitt. Mens jeg ventet, tellet jeg pengene. Jeg hadde gitt kassereren 1200 sol, men han ga meg 2200 sol igjen – tusen sol mer. I det øyeblikket ble jeg fristet. Jeg sa til meg selv at banken hadde rikelig med penger. Men jeg visste i mitt hjerte at pengene ikke var mine. Jeg måtte levere dem tilbake.
En liten stund senere ba kassereren meg komme for å fullføre transaksjonen. Han tellet uttaket mitt, og idet han ga meg pengene, spurte han: “Noe annet?”
“Ja,” sa jeg. “Jeg ga deg 1200 sol som skulle veksles i mindre sedler, men du ga meg 2200 tilbake.”
Jeg ga ham så de 2200 solene. Med skjelvende hender tellet han pengene to ganger. Han kunne knapt tro det han så. Han så på meg og prøvde å snakke, men han klarte bare å si: “Takk så mye” to ganger.
Jeg dro tilfreds fra banken. Den uken forberedte jeg en leksjon for de unge mennene i menigheten om å overvinne fristelse. Det var flott å kunne fortelle dem om min erfaring i banken.
“Du tuller,” var det noen av dem som spøkte. “Det var tusen sol du ga tilbake!”
“Lykke har ingen pris,” svarte jeg med et smil.
Jeg er så takknemlig for denne opplevelsen, som styrket både mitt og de unge mennenes vitnesbyrd om viktigheten av å motstå fristelse.