Drevet av tro

Av Maggi Earl

Artikkelforfatteren bor i North Carolina, USA.

Jeg vil aldri glemme hva jeg tenkte da jeg gikk omkring i Winter Quarters i Nebraska, hvor pionerene hadde bodd mange år tidligere. Grunnen føltes hellig, nesten som om jeg besøkte et utendørs tempel.

Jeg fikk tårer i øynene, og så derfor uklart. Jeg så en statue, men kunne ikke helt se hva den forestilte. Da jeg fikk tørket bort tårene, så jeg i statuen en mann og en kvinne hvis ansikter var preget av sorg. Da jeg så nærmere etter, så jeg et spedbarn som lå i en grav ved deres føtter.

Dette synet fylte meg med så mange følelser: sorg, sinne, takknemlighet og glede. Jeg ønsket å ta bort smerten de hellige følte, men samtidig var jeg takknemlig for det de hadde ofret for evangeliet.

Min opplevelse ved Winter Quarters hjalp meg å innse at vår himmelske Fader gir evangeliet til sine barn, og gir dem handlefrihet til å gjøre med det som de vil. Foreldrene til dette barnet kunne ha valgt en lettere vei. Men for å følge profeten og etterleve evangeliet måtte disse pionerene streve fremover selv om det innebar å begrave sine barn. De valgte å ta imot evangeliet og aksepterte sine utfordringer. Jeg lærte at de helliges hengivenhet til evangeliet og deres villighet til å streve fremover var drevet av tro og håp – håpet om en lys fremtid og troen på at Herren kjente dem og kunne lindre deres smerte.