Frances J. Monsons bortgang
“Første gang jeg så Frances, visste jeg at jeg hadde funnet den rette,” sa president Thomas S. Monson da han beskrev deres frieri.1 Denne kunnskapen ble bekreftet igjen og igjen i løpet av Frances Beverly Johnson Monsons livslange tjeneste og støtte til sin mann.
Hennes jordiske liv endte 17. mai 2013, da søster Monson sovnet stille inn av alderdom, 85 år gammel.
Selv om hun aldri søkte oppmerksomhet, ledsaget søster Monson ofte president Monson på besøk til de eldre og de med dårlig helse. Hun var en kilde til styrke for ham da han ble kalt som biskop i ung alder, og hun tjente sammen med ham da han presiderte over den kanadiske misjon fra 1959 til 1962. Hennes oppholdelse og tjeneste fortsatte da hennes elskede “Tommy” ble kalt som generalautoritet, og da han tjenestegjorde i De tolv apostlers quorum, i Det første presidentskap og som Kirkens president.
“Hun elsket far inderlig og var oppmerksom på hans talenter og de gaver han hadde fått, og fant glede i å støtte ham og hjelpe ham å foredle sine talenter,” sa Ann Monson Dibb, deres datter.2
Frances ble født 27. oktober 1927, datter av Franz{nb}E. Johnson og Hildur Booth Johnson. Hun giftet seg med Thomas{nb}S. Monson i Salt Lake tempel 7. oktober 1948. Hun hadde kall i Hjelpeforeningen og Primær, var en begavet musiker og hadde god sans for humor, men mest av alt elsket hun å være hustru, mor, bestemor og oldemor.
Søster Dibb beskrev moren som “en som alltid lyttet og kanskje ga noen råd om hva hun ville gjort om hun var i samme situasjon. … Hennes trofaste eksempel … ble den største innflytelsen i mitt liv. Det var aldri tvil om hva hun mente, hva hun ville gjort, hva hun forventet at andre skulle gjøre. Hun var en forbilledlig siste-dagers-hellig og kristen.”3
“Jeg har aldri hørt Frances klage en eneste gang på grunn av mine ansvarsoppgaver i Kirken,” sa president Monson. Han beskrev henne som “en kvinne med en stillferdig, men dyptpløyende og sterk tro”.4