Den Herren kaller, gjør han kvalifisert

De fleste medlemmer av Kirken vil få mange muligheter til å motta et “kall” – et oppdrag for å tjene. “Herren forventer at vi alle skal ha et kall i hans kirke, slik at andre kan bli velsignet ved våre talenter og vår innflytelse,” sa president Ezra Taft Benson (1899-1994).¹

Kirkens ledere, som selv har blitt kalt til å tjene, er avhengige av at andre medlemmer tar imot og utfører de kall de blir gitt. Ethvert nytt kall er en anledning til å tjene og vokse, og skulle møtes ydmykt og med bønn. Kall til å tjene i Kirken gis av prestedømsledere etter at de har søkt inspirasjon fra Herren. “Du er kalt av Gud,” forklarte president Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap. Herren kjenner deg. Han vet hvem han ønsker til å virke i enhver stilling i hans kirke. Han valgte deg.”²

I våre kall representerer vi Frelseren, og det arbeidet vi gjør – uansett hvor lite det kan virke – har evige konsekvenser. En trofast Primær-lærers innflytelse kan for eksempel inspirere et barn til å reise på misjon en dag. En plassanvisers vennlige hilsen kan hjelpe et medlem som sliter å føle seg velkommen i kirken.

Herren vil hjelpe oss i våre kall, spesielt når vi føler oss overveldet av ansvaret. Når vi ber til vår himmelske Fader om veiledning, vil han lede oss ved inspirasjon og velsigne oss så vi kan tjene godt. Herren hjelper dem som tjener ham, og vil legge sin kraft til deres innsats (se L&p 84:88). Som president Thomas S. Monson lovet: “Hvis vi går Herrens ærend, er vi berettiget til å motta Herrens hjelp. Husk at den Herren kaller, den gjør Herren kvalifisert.”³

Når vi følger Herrens eksempel på tjeneste og lydig utfører våre kall og ansvarsoppgaver i Kirken, vil vi bli velsignet, og vi kan bli mer lik Gud (se Moroni 7:48; L&p 106:3).

Vi har håndbøker, veiledninger, rettledning fra Kirkens ledere og andre ressurser for å lære oss vårt ansvar og hjelpe oss å finne svar på våre spørsmål.
Vi søker ikke kall, og heller ikke er det vanlig å avslå kall som kommer gjennom riktig prestedømsmyndighet (se Moses 6:31–32).
Når vi hjelper til med å utføre Herrens arbeid, kan vi be om og motta hans hjelp (se L&p 84:88).
Når vi utfører våre kall, gir det velsignelser og glede (se Matteus 25:23).
Alle kall er like viktige. Kirken trenger barnestueledere like mye som presidenter for Hjelpeforeningen (se 1 Korinterbrev 12:14-18). Hvordan vi tjener er viktigere enn hvor vi tjener.

Illustrasjon: David Habben