Gjør krav på velsignelsene ved dine pakter
Når vi fornyer og overholder våre pakter, kan våre byrder bli lettet og vi kan stadig bli renset og styrket.
Søstre, det er så godt å være sammen med dere igjen.
Jeg møtte nylig en kvinne som forberedte seg til å bli døpt. Den søndagen ankom hun Kirken etter å ha gått 3 km i dyp gjørme. Hun gikk umiddelbart inn på toalettet, tok av seg de gjørmete klærne, vasket seg og tok på seg rene søndagsklær. På Hjelpeforenings-møtet fortalte hun om sin omvendelse. Jeg ble rørt av hennes overveldende ønske om å bli vasket ren og ubesmittet gjennom omvendelse og Frelserens sonoffer, og hennes villighet til å gi opp sitt “gamle liv” for å inngå hellige pakter med vår Fader i himmelen. Hun hadde slått opp med kjæresten, var i ferd med å overvinne avhengighet for å etterleve Visdomsordet, sluttet i søndagsjobben og hadde mistet nære venner da hun fortalte at hun ville bli døpt. Hun var så ivrig etter å forsake alle sine synder så hun kunne bli vasket ren og føle Frelserens forløsende kjærlighet. Jeg ble inspirert den formiddagen av hennes ønske om å bli både fysisk og åndelig ren.
Vi vet at mange av dere har gjort lignende ofre når dere har følt Den hellige ånds vitnesbyrd og har lengtet etter å omvende dere, bli døpt og gjort ren. Kanskje ikke på noe annet tidspunkt føler vi Frelserens guddommelige kjærlighet i samme grad, som når vi omvender oss og føler hans kjærlige armer utstrakt for å omfavne oss og forsikre oss om hans kjærlighet og anerkjennelse.
Da jeg lyttet til nadverdsbønnen for noen søndager siden, ble jeg rørt over måten presten uttalte hvert ord med stor innlevelse. Senere ringte jeg denne presten for å takke ham for å ha bidratt til å gjøre nadverden til en dyp åndelig opplevelse for meg og forsamlingen. Han var ikke hjemme, men moren svarte: “Å, han vil bli så glad for at du ringte! Dette var første gang han holdt nadverdsbønnen, og vi har forberedt oss sammen og snakket om viktigheten av nadverden og at vi verdig fornyer våre dåpspakter med Frelseren.” Jeg er så glad i denne kjære moren fordi hun underviser sin sønn om kraften i dåpspaktene og om hvordan han kan hjelpe medlemmene i menigheten å føle denne kraften.
En annen mor jeg vet om, har sittet alene i kirken i mange år sammen med sine fire små barn. Ettersom hun sjelden kunne konsentrere seg om Frelseren under nadverden, la hun en plan. Nå prøver hun å bruke tid hver lørdag til å gjennomgå uken og tenke på sine pakter og hva hun trenger å omvende seg fra. “Da,” sier hun, “uansett hva slags opplevelse jeg har med barna på søndag, er jeg forberedt til å ta del i nadverden, fornye mine pakter og føle forsoningens rensende kraft.”
Hvorfor legger Frelseren så stor vekt på nadverden, kjære søstre? Hvilken betydning har denne ukentlige fornyelsen av våre dåpspakter for oss? Forstår vi Frelserens evne til å rense oss fullstendig hver uke når vi verdig og ettertenksomt tar del i nadverden? President Boyd K. Packer har vitnet: “Dette er Jesu Kristi evangeliums og forsoningens løfte:… På slutten av [vårt liv kan vi] gå gjennom sløret etter å ha omvendt [oss fra våre] synder og etter å ha blitt vasket rene ved Kristi blod.”1
Vårt presidentskap føler stor glede når våre søstre og deres familier inngår og holder pakter, men vårt hjerte verker for de av dere som opplever stor motgang i livet fordi noen av deres nærmeste bryter pakter. Profeten Jakob, Nephis bror, ble befalt av Herren å tale til sine brødre om de rettferdige kvinner og barn på deres tid. Jeg vitner om at hans ord har blitt bevart spesielt for vår tid. Han taler til oss som om Frelseren selv talte. Jakob var “tynget ned [og var] engstelig” da han vitnet for ektemenn og fedre:
“Det bedrøver meg også at jeg må tale så strengt om dere når deres hustruer og barn er tilstede, for mange av dem har overmåte ømme og dydige og sarte følelser…
…Deres hjertesukk stiger opp til Gud mot dere… [Mange hjerter er døde], gjennomboret av dype sår.”2
Til paktslojale kvinner og barn på hans og vår tid, gir Jakob dette løftet:
“Se hen til Gud med fast besluttsomhet, og be til ham med overmåte stor tro. Han vil trøste dere i deres plager…
…Løft deres hoder og motta Guds behagelige ord, og nyt av hans kjærlighet.”3
Søstre, jeg vitner om bønnens styrke og kraft når vi uttrykker våre dypeste smerter og ønsker til vår himmelske Fader, og svarene vi mottar når vi “nyter” Skriftene og de levende profeters ord.
For nesten tre år siden ramponerte en voldsom brann interiøret i det avholdte, historiske tabernaklet i Provo, Utah. Tapet ble ansett som en stor tragedie av både lokalsamfunnet og Kirkens medlemmer. Mange undret: “Hvorfor lot Herren dette skje? Han kunne da ha forhindret brannen eller stanset dens ødeleggelse.”
Ti måneder senere, under generalkonferansen i oktober 2011, kunne man høre gispet i salen da president Thomas S. Monson bekjentgjorde at det nesten ødelagte tabernaklet skulle bli et hellig tempel – et Herrens hus! Plutselig kunne vi se det Herren alltid hadde visst! Han forårsaket ikke brannen, men han lot brannen fjerne interiøret. Han så tabernaklet som et praktfullt tempel – et permanent hjem for å inngå hellige, evige pakter.4
Mine kjære søstre, Herren lar oss bli prøvet, noen ganger til grensen av det vi kan klare. Vi har sett noen vi er glad i – kanskje også oss selv – billedlig talt få livet brent til grunnen, og har lurt på hvorfor en kjærlig og omsorgsfull himmelsk Fader ville la noe slikt skje. Men han forlater oss ikke i asken – han står med åpne armer, og inviterer oss ivrig til å komme til ham. Han bygger våre liv til praktfulle templer hvor hans Ånd kan være for evig.
I Lære og pakter 58:3–4 forteller Herren oss:
“Dere kan ikke med deres naturlige øyne i øyeblikket se hvilken plan deres Gud har med det som skal komme heretter, og den herlighet som skal følge etter stor trengsel.
For etter stor trengsel kommer velsignelsene. Derfor kommer dagen da dere skal bli kronet med stor herlighet.”
Søstre, jeg vitner om at Herren har en plan for hver oss. Ingenting som skjer, er et sjokk eller en overraskelse for ham. Han er allvitende og elsker alle. Han er ivrig etter å hjelpe oss, trøste oss og lindre vår smerte når vi setter vår lit til forsoningens kraft og overholder våre pakter. Prøvelser og trengsler vi opplever, kan være nettopp det som veileder oss til å komme til ham og holde oss til våre pakter, slik at vi kan vende tilbake til hans nærhet og motta alt som Faderen har.
Dette siste året har jeg trengt og ønsket å føle Herrens kjærlighet dypere, å motta personlig åpenbaring, å forstå mine tempelpakter bedre og å få mine byrder lettet. Når jeg har bedt spesielt om disse velsignelsene, har jeg følt Ånden lede meg til å dra til templet og lytte mer nøye til hvert ord av velsignelsene som uttales over meg. Jeg vitner om at når jeg har lyttet mer oppmerksomt og forsøkt å utøve min tro, har Herren vært barmhjertig mot meg og hjulpet med å gjøre mine byrder lettere. Han har hjulpet meg å føle stor fred med hensyn til bønner som ennå ikke er besvart. Vi binder Herren til å holde sine løfter når vi holder våre pakter og utøver vår tro.5 Kom til templet, kjære søstre, og gjør krav på deres velsignelser!
Jeg vil nevne en annen måte som kan gi oss frimodighet og tro. Som kvinner har vi noen ganger en tendens til å være svært kritiske til oss selv. I slike stunder trenger vi å søke Ånden og spørre: “Er det dette Herren vil at jeg skal tenke om meg selv, eller prøver Satan å knuge meg ned?” Husk at vår himmelske Faders kjærlighet er fullkommen og uendelig.6 Han ønsker å bygge oss opp, ikke rive oss ned.
Som medlemmer av Kirken, kan vi noen ganger føle at vi trenger å tilhøre en “perfekt kirkefamilie” for å bli akseptert av Herren. Vi føler ofte at vi er “mindre enn” eller mislykket i riket dersom vi føler at vi ikke passer inn i det bildet. Kjære søstre, når alt er sagt og gjort, vil det som betyr noe for vår himmelske Fader, være hvor godt vi har holdt våre pakter og i hvilken grad vi har forsøkt å følge vår Frelser Jesu Kristi eksempel.
Jeg vitner om at Jesus Kristus er vår Frelser og Forløser. På grunn av hans sonoffer kan vi bli vasket rene ukentlig når vi verdig tar del i hans nadverd. Når vi fornyer og overholder våre pakter, kan våre byrder bli lettet, og vi kan stadig bli renset og styrket slik at vi på slutten av vårt liv vil være verdig til å motta opphøyelse og evig liv. Jeg bærer vitnesbyrd om dette i vår elskede Frelser Jesu Kristi navn. Amen.