Hold alltid fast

Av eldste Kevin S. Hamilton

i De sytti

Måtte vi fortsette å holde fast i jernstangen som fører til vår himmelske Fader.

Min far kunne huske dagen, til og med timen, da hans familie – far, mor og fire barn – forlot Kirken, mange for aldri å komme tilbake igjen i dette liv. Han var 13 år gammel, diakon, og den gangen deltok familiene på Søndagsskolen om morgenen og deretter nadverdsmøtet om ettermiddagen. På en vakker vårdag, etter å ha kommet hjem fra Kirkens møter og under familiens måltid sammen, vendte hans mor seg til hans far og spurte rett og slett: “Vel, kjære, syns du vi skal gå på nadverdsmøtet i ettermiddag, eller skal vi ta en kjøretur ut på landet som familie?”

Tanken på at det var et alternativ til nadverdsmøtet hadde aldri streifet min far, men han og hans tre tenåringssøsken rettet seg alle opp og fulgte med. Den kjøreturen ut på landet den søndags ettermiddagen var nok en hyggelig familieaktivitet, men denne lille beslutningen ble starten på en ny retning som til slutt førte familien hans bort fra Kirken og dens trygghet, sikkerhet og velsignelser, og inn på en annen vei.

Som en lærdom til dem av oss i vår tid som kan være fristet til å velge en annen vei, fortalte profeten Lehi i Mormons bok sin familie om et syn hvor han “så utallige folkeskarer, hvorav mange strebet fremover for å komme inn på stien som førte til treet [han] sto ved.

Og… de gikk frem og begynte på stien som førte til treet.

Og… det la seg en mørk tåke… slik at de som hadde begynt på stien, gikk seg vill, tok feil av retningen og ble borte.”¹

Lehi så deretter en annen gruppe som “trengte seg frem, og de kom og grep fatt i enden av jernstangen, og trengte seg frem gjennom den mørke tåken mens de klamret seg til jernstangen helt til de kom frem og spiste av treets frukt”. Dessverre, “da de hadde spist av treets frukt, så de seg omkring som om de var skamfulle” på grunn av dem som var i “en stor og rommelig bygning”, som “hånte og pekte fingre mot dem som hadde kommet og som spiste av frukten”. Disse menneskene “falt fra, gikk inn på forbudte stier og ble borte”.² De var ute av stand til, eller kanskje uvillige til, å holde ut til enden.

Det var imidlertid en tredje gruppe som ikke bare klarte å nå frem til livets tre, men de falt heller ikke fra etter at de hadde gjort det. Om disse sier Skriftene at de trengte seg “frem, mens de hele tiden holdt fast i jernstangen til de kom frem, falt ned og spiste av treets frukt”.³ Jernstangen representerte for denne gruppen den eneste trygghet og sikkerhet de kunne finne, og de holdt fast hele tiden. De nektet å slippe taket selv for noe så enkelt som en kjøretur ut på landet en søndag ettermiddag.

Om denne gruppen har eldste David A. Bednar sagt: “Nøkkelformuleringen i dette verset er ‘hele tiden holdt fast’ i jernstangen… Kanskje denne tredje gruppen jevnlig leste og studerte og gransket Kristi ord… Dette er den gruppen du og jeg skulle gjøre vårt ytterste for å tilhøre.”⁴

De av oss som er medlem av Guds kirke i dag, har inngått pakter om å følge Jesus Kristus og å adlyde Guds bud. Ved dåpen inngikk vi en pakt om å stå som et vitne om Frelseren,⁵ om å hjelpe de svake og trengende,⁶ om å holde Guds bud og omvende oss etter behov, for som apostelen Paulus forkynte: “Alle har syndet og står uten ære for Gud.”⁷

Hver uke har vi anledning til å delta på et nadverdsmøte hvor vi kan fornye disse paktene ved å ta del i brødet og vannet i nadverdens ordinans. Ved denne enkle handlingen kan vi på ny forplikte oss til å følge Jesus Kristus og omvende oss når vi kommer til kort. Guds løfte til oss til gjengjeld er hans Ånd som veiledning og beskyttelse.

Fra Forkynn mitt evangelium underviser våre misjonærer at åpenbaring og vitnesbyrd kommer når vi deltar på våre søndagsmøter i Kirken: “Når vi er tilstede på Kirkens møter og tilber Gud sammen, styrker vi hverandre. Vi blir fornyet ved å være sammen med venner og familie. Vår tro blir styrket når vi studerer Skriftene og lærer mer om det gjengitte evangelium.”⁸

Man kan spørre seg hvorfor vi har tre separate møter på søndag og hvorfor vi behøver hvert av dem. La oss kort se på disse tre møtene:

Nadverdsmøtet gir oss anledning til å delta i nadverdens ordinans. Vi fornyer våre pakter, mottar Ånden i større grad og blir ytterligere velsignet ved å bli undervist og oppbygget av Den hellige ånd.
Søndagsskolen lar oss “lære hverandre rikets lære”⁹, så alle kan bli “oppbygget og [fryde] seg sammen”.¹⁰ Stor styrke og personlig fred kommer når vi forstår læresetningene i det gjengitte evangelium.
Prestedømsmøter er en tid for menn og unge menn til å “lære sin plikt”¹¹ og så de “mer fullkomment kan bli undervist”,¹² og Hjelpeforeningens møter gir Kirkens kvinner anledning til å “øke sin tro… styrke hjem og familie og hjelpe de trengende”.¹³

Likeledes har våre unge kvinner og barn sine egne møter og klasser hvor de blir undervist i evangeliet og forbereder seg til viktige oppgaver som vil komme til dem. På hvert av disse unike, men beslektede møtene, undervises vi i læren, føler Ånden og tjener hverandre. Selv om det kan være unntak på grunn av avstand, reisekostnader eller helse, skulle vi prøve å delta på alle våre søndagsmøter. Jeg lover at velsignelser i form av stor glede og fred vil komme fra tilbedelse under vår tre timer lange møteplan på søndag.

Vår familie har bestemt seg for å være tilstede på alle våre søndagsmøter. Vi har sett at dette styrker vår tro og utdyper vår forståelse av evangeliet. Vi har oppdaget at vi føler godt for vår beslutning om å delta på våre møter, særlig når vi kommer hjem og fortsetter å helligholde sabbaten. Vi deltar også på alle våre søndagsmøter når vi er på ferie eller reise. En av våre døtre skrev nylig for å si at hun hadde vært i Kirken i en by hvor hun var på reise, og la så til: “Ja, pappa, jeg deltok på alle tre søndagsmøtene.” Vi vet at hun ble velsignet for denne riktige avgjørelsen.

Vi har alle mange valg å ta med hensyn til hvordan vi helligholder sabbaten. Det vil alltid være en eller annen “god” aktivitet som kan og bør bli ofret for det bedre valget å delta på Kirkens møter. Dette er faktisk en av måtene motstanderen “bedrar [våre] sjeler og leder [oss] forsiktig” bort på.¹⁴ Han bruker “gode” aktiviteter som erstatning for “bedre” eller til og med de “beste” aktivitetene.¹⁵

Å alltid holde fast i jernstangen betyr at vi deltar på alle våre søndagsmøter så ofte det er mulig – nadverdsmøtet, Søndagsskolen og prestedømmets eller Hjelpeforeningens møter. Våre barn og unge deltar på sine respektive møter i Primær, Unge menn og Unge kvinner. Vi skulle aldri velge eller vrake hvilke møter vi deltar på. Vi holder ganske enkelt fast ved Guds ord ved å tilbe og delta på våre sabbatsmøter.

Å alltid holde fast i jernstangen betyr at vi bestreber oss på å holde alle Guds bud, å ha daglige bønner enkeltvis og som familie, og å studere Skriftene daglig.

Å alltid holde fast er en del av Kristi lære slik den er fremsatt i Mormons bok. Vi utøver tro på Jesus Kristus, omvender oss fra våre synder og forandrer vårt hjerte, for så å følge ham ned i dåpens vann og motta Den hellige ånds bekreftende gave, som er en veileder og trøster. Og som Nephi sa, strever vi så fremover og nyter Kristi ord helt til slutten av vårt liv.¹⁶

Mine brødre og søstre, vi er et paktsfolk. Frivillig inngår og holder vi pakter, og den lovede velsignelsen er at vi vil motta “alt som [Faderen] har”.¹⁷ Hvis vi alltid holder fast i jernstangen ved å holde våre pakter, vil vi bli styrket til å motstå verdens fristelser og farer. Vi vil være i stand til å navigere gjennom dette jordelivet med alle dets utfordringer, til vi faktisk når treet med frukten som er “meget verdifull og mer ønskelig enn all annen frukt”.¹⁸

Min far var så heldig å få gifte seg med en god kvinne som oppmuntret ham til å komme tilbake til sin ungdoms kirke og begynne på nytt å gå videre langs stien. Deres trofaste liv har velsignet alle deres barn, neste generasjon av barnebarn og nå oldebarn.

Akkurat som den enkle beslutningen om å delta eller ikke delta på et av deres sabbatsmøter gjorde en betydelig forskjell for mine besteforeldres familie, vil våre daglige avgjørelser påvirke vårt liv på betydelige måter. En tilsynelatende liten avgjørelse som å delta på et nadverdsmøte eller ikke, kan få vidtrekkende, til og med evige konsekvenser.

Måtte vi velge å være flittige og oppnå de store velsignelser og den beskyttelse som kommer av å samles og holde pakter. Måtte vi fortsette å holde fast i jernstangen som fører til vår himmelske Faders nærhet. Det ber jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.