Nøkkelen til åndelig beskyttelse
Fred kan slå seg ned i hjertet til hver den som vender seg til Skriftene og låser opp løftene om beskyttelse og forløsning.
For kort tid siden beseglet jeg et ungt par i templet. Dette paret hadde holdt seg verdige til å komme frem til den strålende dagen da en sønn og en datter forlater sitt ungdomshjem og blir mann og hustru. Ved denne hellige anledning var de rene og verdige. Når den tid kommer, vil de begynne å oppfostre egne barn, i samsvar med mønsteret som ble etablert av vår Fader i himmelen. Deres og fremtidige generasjoners lykke avhenger av etterlevelse av de normer som er fastsatt av Frelseren og fremsatt i hans skrifter.
Foreldre i dag lurer på om det finnes et trygt sted å oppdra barn. Det finnes et trygt sted. Det er i et evangeliesentrert hjem. Vi fokuserer på familien i Kirken, og vi råder foreldre overalt til å oppdra sine barn i rettferdighet.
Apostelen Paulus profeterte og advarte: “I de siste dager skal det komme vanskelige tider.
For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige,
uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode,
svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.
De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.”1
Paulus profeterte også: “Onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går frem til det verre. De fører vill og farer selv vill.”2
Disse versene er en advarsel som viser hvilke mønstre vi skulle unngå. Vi må alltid være årvåkne og flittige. Vi kan gjennomgå hver av disse profetiene og sette en hake ved dem som oppdatert og relevant for verden i dag:
Farlige tider – vår tid. Vi lever i en svært usikker tid.
Pengekjære, skrytende, overmodige – alle finnes blant oss i dag.
Spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet – alle av disse er godt gjort rede for.
Uforsonlige, baktalende og så videre – alt stemmer med det vi ser overalt rundt oss.
Moroni talte også om ugudeligheten i vår tid da han advarte:
“Når dere skal se disse ting komme blant dere, [skal dere] våkne til erkjennelse av deres fryktelige tilstand…
Derfor er jeg, Moroni, blitt befalt å skrive disse ting så ondskap kan bli avskaffet og så den tid kan komme da Satan ikke vil ha noen makt over menneskenes barns hjerter, men at de kan påvirkes til stadig å gjøre godt, så de kan komme til all rettferdighets kilde og bli frelst.”3
Beskrivelsene som Paulus og Moroni gir av vår tid, er så nøyaktige at de ikke kan avvises. For mange kan dette være ganske foruroligende, til og med nedslående. Ikke desto mindre, når jeg tenker på fremtiden, overveldes jeg av positiv optimisme.
I Paulus åpenbaring forteller han oss, i tillegg til listen over utfordringer og problemer, også hva vi kan gjøre for å beskytte oss:
“Bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.
Og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.”4
Skriftene har nøklene til åndelig beskyttelse. De inneholder læren og lovene og ordinansene som vil bringe hvert Guds barn til et vitnesbyrd om Jesus Kristus som Frelseren og Forløseren.
Etter mange års forberedelser har det vært en enorm innsats for å produsere Skriftene på alle språk med fotnoter og krysshenvisninger. Vi ønsker å gjøre dem tilgjengelig for alle som ønsker å lære. De lærer oss hvor vi skal gå og hva vi skal gjøre. De gir oss håp og kunnskap.
For mange år siden lærte eldste S. Dilworth Young i De sytti meg noe om å lese Skriftene. En stav strevde med gnisninger og vanskeligheter blant medlemmene, og rettledning måtte gis.
Jeg spurte president Young: “Hva skal jeg si?”
Han svarte ganske enkelt: “Be dem lese Skriftene.”
Jeg spurte: “Hvilke skriftsteder?”
Han sa: “Det spiller egentlig ingen rolle. Be dem åpne Mormons bok, for eksempel, og begynne å lese. Snart vil følelsen av fred og inspirasjon komme, og en løsning vil dukke opp.”
Gjør skriftlesning til en del av den vanlige rutinen, og velsignelsene vil følge. I Skriftene finner vi en advarselsrøst, men også fremragende næring.
Hvis uttrykksmåten i Skriftene synes underlig til å begynne med, fortsett å lese. Snart vil dere se den skjønnhet og kraft som finnes på disse sidene.
Paulus sa: “Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.”5
Dere kan selv sette dette løftet på prøve.
Vi lever i farlige tider, men likevel kan vi finne håp og fred for oss selv og for vår familie. De som lever i sorg, fortvilet over muligheten for at barn kan bli reddet fra der verden har bragt dem, må aldri gi opp. “Frykt ikke, bare tro!”6 Rettskaffenhet er sterkere enn ugudelighet.
Barn som lærer å forstå Skriftene tidlig i livet, kommer til å vite hvilken vei de skal gå, og vil være mer tilbøyelig til å forbli på denne veien. De som går på avveier, vil ha muligheten til å vende om, og med hjelp kan de finne veien tilbake.
Mosiahs sønner kjempet mot Kirken en tid, men omvendte seg senere og gjennomgikk en dramatisk forandring. I Alma leser vi: “Disse Mosiahs sønner … hadde vokst seg sterke i kunnskap om sannheten, for de var menn med en sunn forståelse, og de hadde gransket Skriftene flittig så de kunne kjenne Guds ord.”7
President Joseph F. Smith var fem år gammel da hans far Hyrum ble drept i Carthage fengsel. Senere krysset Joseph slettene sammen med sin mor som var enke.
Som 15-åring ble han kalt på misjon til Hawaii. Han følte seg hjelpeløs og alene, og sa: “Jeg var svært motløs… Jeg var bare en gutt, og syntes jeg var så ussel og fattigslig, uintelligent og kunnskapsløs at jeg nesten ikke våget å se [noen] i øynene.”
Mens han grunnet på sin situasjon en natt, drømte unge Joseph at han var på en reise, og skyndet seg så fort han bare kunne. Han hadde bare med seg en liten bylt. Til slutt kom han til et flott herskapshus som var hans mål. Da han nærmet seg, så han et skilt hvor det sto: “Bad.” Han gikk raskt inn og vasket seg. Han åpnet sin lille bylt og fant rene, hvite klær – “noe,” sa han, “som jeg ikke hadde sett på lenge.” Han tok dem på og stormet til døren til bygningen.
“Jeg banket på,” sa han, “døren ble åpnet, og mannen som sto der, var profeten Joseph Smith. Han så litt bebreidende på meg, og det første han sa var: ‘Du kommer sent, Joseph.’ Men likevel tok jeg mot til meg og sa:
‘Ja, men jeg er ren – jeg er ren!’”8
Slik kan det være for hver enkelt av oss.
Hvis dere er på en kurs av tro og aktivitet i Kirken, hold kursen og hold deres pakter. Fortsett frem til tiden da Herrens velsignelser vil komme til dere, og Den hellige ånd vil bli åpenbart som en drivkraft i deres liv.
Hvis dere i dag er på en kurs som peker bort fra den som er skissert i Skriftene, la meg forsikre dere om at det finnes en vei tilbake.
Jesus Kristus har foreskrevet en svært klar metode for å omvende oss og finne helbredelse i vårt liv. Kuren for de fleste feil kan finnes ved å søke tilgivelse gjennom personlig bønn. Det finnes imidlertid visse åndelige sykdommer, spesielt de som kommer av brudd på moralloven, som absolutt krever assistanse og behandling av en kvalifisert åndelig lege.
For mange år siden kom en ung kvinne og hennes aldrende far til kontoret mitt. Hun hadde reist flere hundre kilometer sammen med ham for å finne et botemiddel for den skyld han følte. Som ung mann hadde han gjort en alvorlig feil, og i hans alderdom kom minnet tilbake. Han kunne ikke riste av seg skyldfølelsen. Han kunne ikke gå tilbake og gjøre om problemet i sin ungdom på egen hånd, men han kunne begynne der han var, og med hjelp fjerne skyldfølelsen som hadde fulgt ham i alle disse årene.
Jeg var takknemlig for at ved å lære ham prinsipper fra Mormons bok, var det som om en enorm byrde ble løftet fra skuldrene hans. Da han og hans datter kjørte den lange veien hjem, hadde den gamle mannen lagt igjen skylden for den tidligere overtredelsen.
Hvis dere “våkne[r] til erkjennelse av deres fryktelige tilstand”9 og vil tilbake til full åndelig helse, snakk med biskopen. Han har nøklene og kan hjelpe dere på veien til omvendelse.
Omvendelse er individuell, og det samme er tilgivelse. Herren krever bare at man vender seg bort fra synden, og “[han] vil tilgi deres misgjerninger og ikke komme i hu deres synd.”10
Når omvendelsesprosessen er fullført, vil dere begynne å forstå betydningen av Jesajas løfte om forsoningen: “Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.”11
Akkurat som kritt kan fjernes fra en tavle, kan virkningene av vår overtredelse viskes ut med oppriktig omvendelse på grunn av Jesu Kristi forsoning. Dette løftet gjelder i alle tilfeller.
Evangeliet lærer oss å være lykkelige, å ha tro istedenfor å frykte, å finne håp og overvinne fortvilelse, å forlate mørket og vende oss mot det evige evangeliums lys.
Paulus og andre advarte mot prøvelser i vår tid og tider som ennå ikke har kommet. Men fred kan slå seg ned i hjertet til hver den som vender seg til Skriftene og låser opp løftene om beskyttelse og forløsning som blir undervist der. Vi oppfordrer alle til å vende seg til Frelseren Jesus Kristus, til hans læresetninger slik de finnes i Det gamle testamente, Det nye testamente, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle.
Jeg bærer sikkert vitnesbyrd om Skriftene som en nøkkel til vår åndelige beskyttelse. Jeg bærer også vitnesbyrd om den helbredende kraften i Jesu Kristi forsoning, “at gjennom ham [kan] alle bli frelst.”12 Herrens Kirke er gjenopprettet på jorden. Jeg bærer vitnesbyrd om evangeliets sannhet. Jeg er et vitne om Ham. I Jesu Kristi navn. Amen.