Budskap fra Det første presidentskap
Fremskynd arbeidet
Er du klar over at Den gjenopprettede kirke var 98 år gammel før den hadde 100 staver? Men mindre enn 30 år senere hadde Kirken organisert sine neste 100 staver. Og bare åtte år etter det hadde Kirken mer enn 300 staver. I dag har vi mer enn 3000 staver.
Hvorfor finner denne veksten sted i et akselererende tempo? Er det fordi vi er bedre kjent? Er det fordi vi har vakre møtehus?
Disse tingene er viktige, men årsaken til at Kirken vokser i dag er at Herren sa den ville det. I Lære og pakter sa han: “Se, jeg vil fremskynde mitt verk i dets tid.”1
Vi, som åndebarn av vår himmelske Fader, ble sendt til jorden akkurat nå for å delta i å fremskynde dette store arbeidet.
Så vidt jeg vet, har Herren aldri antydet at hans arbeid er begrenset til jordelivet. Nei, hans arbeid omfatter evigheten. Jeg tror han fremskynder arbeidet i åndeverdenen. Jeg tror også at Herren, gjennom sine tjenere der, forbereder mange ånder til å motta evangeliet. Vår oppgave er å finne våre døde og deretter dra til templet og utføre hellige ordinanser som vil bringe dem som er bak sløret, de samme mulighetene som vi har.
Alle gode siste-dagers-hellige i åndeverdenen har det travelt, sa president Brigham Young (1801-77). “Hva gjør de der? De forkynner, forkynner hele tiden, og bereder veien for oss så vi kan fremskynde vårt arbeid med å bygge templer her og andre steder.”2
Slektshistorisk arbeid er ikke lett. For de av dere som er fra Skandinavia, deler jeg deres frustrasjon. I min svenske linje var for eksempel min bestefars navn Nels Monson. Hans fars navn var ikke Monson i det hele tatt, men Mons Okeson. Mons’ far het Oke Pederson, og hans fars navn var Peter Monson – rett tilbake til Monson igjen.
Herren forventer at du og jeg gjør vårt slektshistoriske arbeid godt. Jeg tror det første vi må gjøre hvis vi skal utføre vårt arbeid godt, er å ha vår himmelske Faders ånd med oss. Når vi lever så rettskaffent vi kan, vil han åpne veien for å oppfylle de velsignelser som vi så oppriktig og flittig søker.
Vi kommer til å gjøre feil, men ingen av oss kan bli ekspert på slektshistorisk arbeid uten først å være nybegynner. Derfor må vi kaste oss ut i dette arbeidet, og vi må forberede oss på noen oppoverbakker. Dette er ingen lett oppgave, men Herren har pålagt deg den, og han har pålagt meg den.
Når du gjør slektshistorisk arbeid, vil du oppleve å treffe på veisperringer, og du kommer til å si til deg selv: “Det er ikke noe mer jeg kan gjøre.” Når du kommer til det punktet, går du ned på kne og ber Herren om å åpne veien, og han vil åpne veien for deg. Jeg vitner om at dette er sant.
Vår himmelske Fader elsker sine barn i åndeverdenen like mye som han elsker deg og meg. Når det gjelder arbeidet med å frelse våre døde, sa profeten Joseph Smith: “Etter hvert som Guds store hensikter raskt nærmer seg sin avslutning, og det profetene har talt om, blir oppfylt ved at Guds rike er opprettet på jorden og tingenes orden fra fordums tid er gjenopprettet, har Herren åpenbart for oss denne plikt og dette privilegium.”3
Med hensyn til våre forfedre som har gått videre uten kunnskap om evangeliet, erklærte president Joseph F. Smith (1838-1918): “Gjennom våre anstrengelser på deres vegne kan deres lenker falle av dem, og det mørke som omgir dem, kan vike bort så lyset kan skinne på dem, og i åndeverdenen skal de høre om det arbeid som er blitt utført for dem av deres barn, og de vil fryde seg med dere når dere utfører disse plikter.”4
Det finnes millioner på millioner av vår himmelske Faders åndebarn som aldri hørte Kristi navn før de døde og gikk inn i åndeverdenen. Men nå har de blitt undervist i evangeliet og venter på den dagen da du og jeg vil gjøre den nødvendige forskning for å rydde vei, slik at vi kan gå inn i Herrens hus og utføre for dem det arbeidet som de selv ikke kan utføre.
Mine brødre og søstre, jeg vitner om at Herren vil velsigne oss hvis vi aksepterer og reagerer positivt på denne utfordringen.