Handlefrihet og svar: Oppfatt åpenbaring
Det som noen ganger ser ut til å være en ugjennomtrengelig barriere når det gjelder kommunikasjon, er et enormt skritt som må tas i tro.
Rett overfor meg satt en dame og hulket. Med øynene fulle av tårer sa hun til meg: “Jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger.” Hun fortalte meg at hun hadde kjempet og bedt i mange dager for å få vite hvordan hun skulle treffe en svært viktig avgjørelse, uten å få svar. Hun sa: “Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvis du sier hva jeg skal gjøre, skal jeg gjøre det.” Med hånden på Skriftene sa hun: “Gud har sagt at han vil hjelpe oss. Han besvarer alle andres bønner. Hvorfor besvarer han ikke mine?”
Når man er fanget i en malstrøm av følelser, er det vanskelig å finne en utvei alene. Jeg ønsker å hjelpe deg som har lignende følelser.
Når det virker som vi ikke får svar på inntrengende bønner, er det mulig at vi ikke forstår bønnens sanne natur, eller at vi ikke oppfatter svarene når de kommer.
Prinsipper for bønn
Kommunikasjon med vår himmelske Fader er ingen ubetydelig sak. Det er et hellig privilegium. Det er basert på uforanderlige prinsipper. Når vi mottar hjelp fra vår himmelske Fader, skjer dette som en følge av vår tro, lydighet og riktig bruk av vår handlefrihet.
Det er feil å tro at alle bønner vil bli besvart øyeblikkelig. Noen bønner krever en god del anstrengelse fra vår side. Riktignok hender det at vi mottar inntrykk når vi egentlig ikke har bedt om dem. Dette gjelder stort sett ting vi trenger å vite og som vi ellers ikke er i stand til å finne ut.
Vi er her på jorden for å høste en form for erfaring som vi ikke kunne få på noen annen måte. Vi har fått anledning til å vokse, utvikle oss og nå åndelig modenhet. For å kunne gjøre det, må vi lære å anvende sannhet. Det er avgjørende for vår lykke hvordan vi møter utfordringer og løser vanskelige problemer.
For bedre å kunne forstå bønnen har jeg lyttet til andres råd, grunnet på Skriftene og studert profeters og andres liv. Men mest hjelp har jeg fått når jeg har sett for meg et barn som tillitsfullt henvender seg til en kjærlig, snill, klok og forståelsesfull Far som vil at vi skal lykkes.
Vær ikke redd for å virke klønete når du uttrykker følelser. Bare snakk med din Fader. Han hører alle bønner og besvarer dem på sin måte.
Når vi forklarer et problem og legger frem en mulig løsning, svarer han noen ganger ja, andre ganger nei. Det hender også ofte at han holder tilbake svaret, ikke fordi han ikke vil vise omsorg, men fordi han elsker oss – fullkomment. Han vil at vi skal benytte oss av den sannhet han har gitt oss. Hvis vi skal vokse, må vi ha tillit til vår egen evne til å velge rett. Vi må gjøre det vi føler er rett. Når tiden er inne, vil han svare. Han vil ikke svikte oss.
Jeg har beskrevet hvordan vårt forhold til vår Fader egentlig virker. Det er intet ved oss som han ikke kjenner. Han kjenner alle våre behov og kunne gitt oss alle svarene. Men nettopp fordi hans hensikt er å gi oss evig lykke, oppmuntrer han oss til å treffe riktige valg.
Tre måter å finne svar på
1. Se etter tegn på at han allerede har svart deg
Som så mange av oss, oppfattet ikke Oliver Cowdery de svarene på bønn som Herren allerede hadde gitt. For å åpne hans og våre øyne, mottok Joseph Smith følgende åpenbaring:
“Velsignet er du for det du har gjort, for du har adspurt meg, og se, så ofte som du har adspurt, er du blitt undervist av min Ånd. Om det ikke hadde vært således, ville du ikke ha kommet til det sted hvor du nå er.
Se, du vet at du har adspurt meg, og jeg opplyste din forstand, og nå forteller jeg deg dette for at du kan vite at du er blitt opplyst av sannhetens Ånd” (L&p 6:14-15; uthevelse tilføyd).
Hvis du føler at Gud ikke har besvart dine bønner, bør du grunne på disse skriftstedene – og deretter bør du lete nøye i ditt eget liv etter ting som tyder på at han allerede har svart deg.
2. Legg merke til følelser
For at vi skal kunne gjenkjenne de svar Herren gir, har han sagt:
“Hvis du ønsker enda et vitnesbyrd, så husk den natten da du ropte til meg i ditt hjerte om å få vite sannheten av disse ting.
Talte jeg ikke fred til ditt sinn om saken?” (L&p 6:22-23; uthevelse tilføyd).
Herren gir oss ytterligere innsikt ved å råde oss til å tenke ut et problem i vårt sinn og så spørre ham om det er rett:
“Hvis det er riktig, vil jeg forårsake en brennende følelse i ditt bryst, derfor skal du føle at det er riktig.
Men hvis det ikke er riktig, skal du ikke ha slike følelser, men din tanke skal sløves” (L&p 9:8-9; uthevelse tilføyd).
3. Handle når han holder tilbake et svar
Det er avgjørende for oss å innse at Herren også besvarer bønner på en tredje måte, ved å holde svaret tilbake. Hvorfor gjør han det?
Han er vår fullkomne Fader. Han elsker oss langt mer enn vi er i stand til å forstå. Han vet hva som er best for oss. Han ser enden fra begynnelsen. Han vil at vi skal handle for å kunne oppnå nødvendig erfaring.
Når han svarer ja, er det for å gi oss tillit.
Når han svarer nei, er det for å forhindre feil.
Når han holder et svar tilbake, er det for at vi skal vokse ved tro på ham, ved lydighet mot hans bud og ved villighet til å handle ut fra sannhet. Det forventes av oss at vi skal påta oss ansvar ved å handle etter en avgjørelse som er i harmoni med hans lære, uten at vi har fått dette bekreftet på forhånd. Det er ikke meningen at vi skal sitte passivt og vente eller knurre fordi Herren ikke har talt. Vi skal handle.
Som oftest velger vi å gjøre det rette. Han vil bekrefte på sin måte at våre valg er rette. Bekreftelsen kommer stort sett ved hjelpepakker som vi finner langs veien. Vi oppdager dem ved å være åndelig innstilt. De er som små beskjeder fra en kjærlig Fader som tegn på hans godkjennelse. Hvis vi tillitsfullt begynner på noe som ikke er rett, vil han la oss vite det før vi har gått for langt. Vi fornemmer denne hjelpen ved å føle oss urolige eller ille til mote.
Nephis anstrengelser for å få tak i messingplatene viser hvordan prinsippene fungerer (se 1 Nephi 3:6-7). Etter to mislykkede forsøk var Nephi likevel tillitsfull. Han krøp inn i byen mot Labans hus uten å vite alle svarene. Han sa: “Jeg ble ledet av Ånden, for jeg visste ikke på forhånd hva jeg skulle gjøre,” og tilføyde så de viktige ordene: “Likevel gikk jeg videre” (1 Nephi 4:6-7; uthevelse tilføyd).
Nephi var villig til å prøve gang på gang og anstrenge seg til det ytterste. Han trodde at han ville få hjelp. Han nektet å bli mismodig. Og fordi han handlet, hadde tillit til Herren, var lydig og brukte sin handlefrihet på riktig måte, fikk han veiledning. Han ble inspirert steg for steg mot målet, og med sin mors ord ble han “gitt… kraft til å utføre det som Herren har befalt” (1 Nephi 5:8; uthevelse tilføyd).
Nephi visste at han måtte betro seg til Gud, vise tro og handle slik at han kunne få hjelp, steg for steg. Han hverken knurret eller ba om full forklaring. Men legg nøye merke til at han ikke ventet passivt på hjelp. Han handlet! Ved å følge en åndelig lov, fikk han inspirasjon og kraft til å handle.
Stol på Guds vilje og måte
Noen ganger oppfatter vi ikke svar på bønner fordi vi er så oppsatt på å få bekreftelse på våre egne ønsker. Vi innser ikke at Herren vil at vi skal gjøre noe annet. Pass på å søke hans vilje.
Jeg må innrømme at jeg ikke vet hvordan jeg skal kunne gjøre det som er rett, unntatt i de tilfeller hvor jeg viser rettferdighet og tillit til min himmelske Fader. Prinsippene vil rett og slett ikke virke i de tilfeller hvor handlefrihet bevisst brukes mot Guds vilje. Hvis det er synd vi ikke har omvendt oss fra, er vi overlatt til våre egne evner og til å famle og kjempe på egenhånd. Vi kan bli berget ved vår egen omvendelse.
Jeg har spart den viktigste delen om bønn til slutt. Det er takknemlighet! Våre oppriktige anstrengelser for å takke vår høyt elskede Fader medvirker til herlige følelser av fred, egenverd og kjærlighet.
Hvordan har det seg at de fattigste synes å vite best hvordan de kan takke Herren? I Guatemalas høyland har medlemmene knapt nok til å opprettholde livet. Å reise til templet krever store ofre. En reise til templet krever et helt års forberedelse. Det krever hardt arbeid og offer for å spare penger og skaffe mat, i tillegg til spinning, farging av garnet og veving av nye klær. Det innebærer en lang barbeint gåtur ut av fjellene, kryssing av innsjøen Isabel, bussturene med lite mat. Og trette og slitne ankommer de templet. De skrubber seg rene til de skinner, tar på seg sine nye klær og trer inn i Herrens hus.
Kledt i hvitt blir de undervist av ånden, mottar ordinanser og inngår pakter. En av kvinnene fra høylandet ble dypt rørt av ånden og betydningen av begavelsen. Da hun kom inn i det celestiale rom, så hun de andre som satt i rommet med hodet ærbødig bøyd. På en uskyldig måte knelte hun ved inngangen av rommet, uten sjenanse for de andre i rommet. Hun bøyde hodet, gråt, og i 20 minutter utøste hun sitt hjerte til sin himmelske Fader. Til slutt, med kjolen gjennomtrukket av tårer, løftet hun hodet. Den forståelsesfulle tempelvertinnen spurte, “Kan jeg hjelpe deg med noe?” Hun svarte, “Å, vil du? Dette er mitt problem: Jeg har prøvd å fortelle himmelske Fader hvor takknemlig jeg er for alle mine velsignelser, men jeg føler ikke at jeg når frem. Vil du hjelpe meg å fortelle ham hvor takknemlig jeg er?”
Når vi søker inspirasjon til å velge rett, gir Herren oss milde tilskyndelser. Disse krever av oss at vi tenker oss om, utøver tro, arbeider, noen ganger også kjemper og handler. Det hender ikke så ofte at vi mottar hele svaret på en viktig sak eller et innviklet problem med en gang. Som oftest kommer svaret litt etter litt, uten at vi ser avslutningen på det.
Dette rådet om bønn er sant. Jeg har testet det grundig i mitt eget private livs laboratorium. Jeg har oppdaget at det som noen ganger ser ut til å være en ugjennomtrengelig barriere når det gjelder kommunikasjon, er et enormt skritt som må tas i tro.
Hvis du søker Hans hjelp, så sørg for at ditt liv er rent, dine motiver er verdige, og at du er villig til å gjøre det han ber deg om – for han vil besvare dine bønner. Han er din kjærlige Fader, og du er hans elskede barn. Han elsker deg fullkomment og ønsker å hjelpe deg.