En velsignelse for min bror
Artikkelforfatteren bor i Chihuahua, Mexico.
Jeg lærte om prestedømmets kraft og velsignelser på et uheldig tidspunkt. For noen år siden, da min lillebror var 14, krasjet han på motorsykkel og knakk beinet i to. Min far ringte og fortalte meg at de kjørte ham til sykehuset. Jeg følte meg kvalm da jeg skyndet meg til sykehuset. Da jeg kom dit, så jeg en av mine onkler. Han fortalte meg hvor ille ulykken hadde vært.
I frykt for hva jeg ville se, åpnet jeg døren der broren min lå og gikk inn i rommet. Jeg tok ett skritt, lukket øynene, og følte øyeblikkelig fred. Akkurat som jeg aldri vil glemme kvalmen jeg følte, vil jeg aldri glemme den følelsen av fred og lindring som kom over meg. Jeg kjente igjen følelsen – det var Ånden.
Så fikk jeg høre min far snakke. Han og min onkel holdt på med å gi min bror en prestedømsvelsignelse. Han velsignet ydmykt sin sønn i Jesu Kristi navn med at han skulle bli bra, leges og at beinet skulle fungere godt igjen.
Etter velsignelsen var alle stille en stund. Jeg visste da at jeg måtte leve verdig til å motta Det melkisedekske prestedømme og være i stand til å gi velsignelser til mine fremtidige barn.
Da vi møttes i gangen utenfor min brors rom, begynte mine foreldre å snakke om hva de skulle gjøre. De vurderte å forlate Mexico for å ta ham med til en lege i USA, eller å få operasjonen utført her. Uansett hvilket alternativ de følte var best for min bror, visste jeg at han allerede hadde fått den beste hjelpen han kunne få. Han hadde fått en velsignelse av to menn med prestedømmet, så uansett hva foreldrene mine bestemte seg for, kom det til å gå bra med min bror.
De bestemte seg at operasjonen skulle gjennomføres i Mexico. Legene satte en plate og 10 skruer inn i min brors bein. Det leget godt, og noen måneder senere begynte han på et fotballag. Velsignelsen ble oppfylt akkurat som min far hadde sagt.
Jeg vet at prestedømmet er Guds kraft og myndighet som er gitt til mennesket. For en flott gave han har gitt oss.