Spre evangeliet på Internett
Artikkelforfatteren bor i Metro Manila, Filippinene.
Jeg visste hva jeg trodde, men jeg var nervøs når jeg skulle prøve å svare på alle spørsmålene debattlaget mitt hadde om Kirken.
Jeg har ikke alltid vært modig med hensyn til å dele evangeliet med mine venner. Mange av dem visste om min religion, men jeg gjorde aldri mer for å dele mitt vitnesbyrd med dem. Men hvis noen hadde en feiloppfatning om Kirken, gjorde jeg mitt beste for å prøve å korrigere den.
Da jeg begynte på universitetet, ble jeg med i debattsamfunnet. De andre medlemmene fant ut at jeg var en siste-dagers-hellig da jeg korrigerte det som ble sagt om “mormonene” etter en debatt. Jeg hadde aldri snakket om min religion før, så jeg fikk endel spørsmål den dagen. Jeg følte meg redd og prøvde nærmest å unngå å svare. Jeg visste hva jeg trodde på, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle formidle det. Jeg ba, men syntes ikke å få noe svar.
Noen dager senere, da jeg var på Facebook, så jeg en artikkel fra LDS.org som min leder i Kirken hadde lagt ut. Da gikk det opp for meg at jeg også kunne legge ut ting fra Kirken. Jeg slo opp temaene som debattlaget hadde spurt om, la ut koblinger på veggen min, og tagget alle som var involvert. Jeg følte at de ville være bedre fornøyd med svarene.
Jeg hadde aldri lagt ut noe om min tro på nettet før, så dette har ført til at langt flere nysgjerrige spør om min religion. Når de stiller spørsmål, prøver jeg å gi de grunnleggende svarene, samt koblinger til Kirkens materiell. På denne måten behøver ingen å stole bare på mine svar, men kan også få se hva generalautoritetene sier om spørsmålene deres. Når samtalene blir mer følsomme, svarer jeg vedkommende ved hjelp av private meldinger.
Jeg er virkelig glad for at Kirken har materiell på Internett. Jeg får fremdeles sommerfugler i magen når noen overrasker meg med et spørsmål om Kirken. Men nå venter jeg ikke lenger på at spørsmålene skal komme – jeg er føre var og legger ut kirkestoff på Internett. Jeg vet at dette materialet kan hjelpe mine venner både i og utenfor Kirken.