Ved studium og ved tro

Av eldste M. Russell Ballard

i De tolv apostlers quorum

Måtte dere finne den glede og fred som følger av å vite at dere ved deres undervisning har påvirket et liv og løftet et av vår himmelske Faders barn på reisen tilbake til hans nærhet.

På et opplæringsmøte for generalautoriteter sa president Gordon B. Hinckley (1910-2008) dette om undervisning i Kirkens lære: “Vi kan ikke være for forsiktige. Vi må passe på at vi ikke kommer ut av [kurs]. I våre anstrengelser for å være originale og friske og annerledes, kan vi undervise ting som kanskje ikke er helt i samsvar med de grunnleggende læresetningene i denne Jesu Kristi gjenopprettede kirke … Vi burde være mer årvåkne … Vi må være vektere i tårnet.”¹

Etter hvert som undervisning i Kirken går fremover i det 21. århundre, må våre lærere vurdere om det er endringer som bør gjøres i måten de forbereder seg til å undervise, hvordan de underviser og hva de underviser hvis de skal hjelpe våre ungdommer å utvikle urokkelig tro.

Tiden er forbi da en elev stilte et oppriktig spørsmål og en lærer svarte: “Ikke tenk på det!” Tiden er forbi da en elev tok opp en oppriktig bekymring, og en lærer bar sitt vitnesbyrd som svar for å unngå problemstillingen. Tiden er forbi da elevene ble beskyttet mot dem som angrep Kirken.

Heldigvis har Herren gitt dette tidsriktige og tidløse rådet til lærere: “Og ettersom ikke alle har tro, søk derfor flittig og lær hverandre visdoms ord, ja, søk visdoms ord fra de beste bøker, søk lærdom ved studium og også ved tro” (L&p 88:118).

Dette gjelder spesielt i dag, fordi ikke alle våre elever har den tro som er nødvendig for å møte livets utfordringer, og fordi mange av dem allerede via Internett blir utsatt for tærende krefter i en stadig mer ikke-religiøs verden som er fiendtlig innstilt til tro, familie og evangelienormer. Internett utvider sin rekkevidde over hele verden, og når nesten ethvert hjem og rett inn i hånden og sinnet til våre elever.

Dere kan hjelpe elevene ved å lære dem hva det betyr å kombinere studium og tro mens de lærer. Undervis dem ved å vise denne ferdigheten og tilnærmingen i klassen.

President Harold B. Lee (1899-1973) sa:

“Vi vil minne om at det å erverve seg kunnskap ved tro ikke er noen lett vei til lærdom. Det krever stor innsats og en stadig streben ved tro …

Kort sagt, å lære ved tro er ingen oppgave for den late. Det har faktisk blitt sagt at en slik prosess krever at hele sjelen bøyes, at man anvender hele det menneskelige sinn og kobler det til Gud – den riktige forbindelsen må opprettes. Først da kommer ‘kunnskap ved tro’.”²

Kunnskap ved tro vil frembringe et rent vitnesbyrd, og et rent vitnesbyrd har kraft til å forandre liv, slik disse korte historiene illustrerer.

Tre historier

Phoebe Carter forlot sitt hjem i Maine for å samles med de hellige i Ohio i 1830-årene. Hun fortalte: “Mine venner undret seg over mitt valg, og det gjorde jeg også, men noe inni meg drev meg videre. Min mors sorg da jeg dro hjemmefra, var nesten mer enn jeg kunne utholde, og hadde det ikke vært for ånden i meg, ville jeg til slutt ha gitt etter.”³

Phoebe fulgte profeten Joseph Smith og kom til de hellige i Ohio, og senere til Utah, hvor hun døde som en trofast siste-dagers-hellig og trakk i åk med sin mann, Kirkens president, Wilford Woodruff (1807-98).

Som student hadde Marion G. Romney (1897-1988) besluttet at han ikke kunne reise på misjon på grunn av familiens økonomiske situasjon. En gang hørte han imidlertid eldste Melvin J. Ballard (1873-1939) tale. En biografi forteller: “Lite visste [Marion] om at hans livs kurs, i et svært kort øyeblikk, snart skulle bli helt forandret.”

Historien fortsetter: “For første gang forsto Marion … hvordan det var å bli påvirket av inspirasjon. En gjennomtrengende, kriblende følelse fylte hans sjel. Han … hadde aldri blitt så rørt som han nå var ved å lytte til det denne nyeste av apostlene sa …

… Apostelens glødende ansikt og oppriktige vitnesbyrd fylte ham med et uimotståelig ønske om å reise på misjon. … Han visste at hans planer for videre utdannelse måtte utsettes.”⁴

Marion var snart på vei til Australia, der han tjente trofast. Senere ble han en stor apostel og medlem av Det første presidentskap.

Den siste historien kommer fra president Boyd K. Packer (1924-2015), president for De tolv apostlers quorum, om innflytelsen en gammel lærer hadde på William E. Berrett. Læreren, en konvertitt fra Norge, hadde mangelfulle engelskkunnskaper. Til tross for lærerens begrensninger, fortalte president Packer at bror Berrett vitnet og sa om sin lærer: “Vi kunne varme hendene på flammen av hans ånd.”⁵

William ble senere leder for Seminar, Institutt og Kirkens skoler.

For Phoebe, Marion og William ble det å høre et rent vitnesbyrd den katalysator som forandret deres liv for evig. Det samme kan gjelde for dem dere underviser. Men gitt realitetene i dagens verden, kan det hende at et rent vitnesbyrd ikke alltid vil være nok. Phoebe, Marion og William var rene og frie for pornografi og verdslighet da de satte seg ved føttene til inspirerte misjonærer, lærere og ledere. Ånden trengte lett inn i deres bløtgjorte og rene hjerte.

I dag er det en helt annen situasjon. Noen av elevene er allerede smittet av pornografi og verdslighet før de noensinne kommer til klassene deres.

Det er bare en generasjon siden våre unge menneskers tilgang til informasjon om vår historie, lære og praksis i bunn og grunn var begrenset til materiell som ble trykt av Kirken. Få elever kom i kontakt med alternative tolkninger. For det meste levde våre unge et skjermet liv.

Vårt undervisningsmateriell den gangen, om enn velmenende, kunne ikke forberede elevene til vår tid – en tid da de har umiddelbar tilgang til nesten hva som helst om Kirken fra alle mulige synspunkter. I dag kan det de ser på sine mobile enheter, like gjerne utfordre deres tro som å fremme deres tro. Mange av våre unge er mer kjent med Google enn med evangeliet, mer på bølgelengde med Internett enn med inspirasjon, og mer engasjert i Facebook enn i tro.

Doktrinært studium

I lys av disse utfordringene godkjente Kirkens skolestyre nylig et initiativ i Seminar kalt Kjenn læren. Ved å bygge på det som allerede har blitt gjort i Kjenn Skriftene, fokuserer dette nye initiativet på å utvikle og styrke våre elevers tro på Jesus Kristus, og å styrke dem med større evne til å etterleve og anvende evangeliet i sitt liv. Ved hjelp av Skriftene og profetenes ord skal de lære hvordan de handler i tro på Kristus for å tilegne seg åndelig kunnskap og forståelse av hans evangelium. De vil også få anledninger til å lære å anvende Kristi lære og evangeliets prinsipper på de spørsmål og utfordringer de hører og ser hver dag blant sine jevnaldrende og på sosiale medier.

Dette initiativet er inspirert og tidsriktig. Det vil ha en fantastisk innvirkning på våre unge. Men hvor godt vi lykkes med Kjenn læren og alle de andre studieprogrammene i Kirkens skoleverk, vil i betydelig grad komme an på våre lærere.

Hvilke muligheter og ansvar har lærere i evangeliet i det 21. århundre, i møte med disse utfordringene? Dere lærere må naturligvis elske Herren, hans kirke og deres elever. Dere må også bære et rent vitnesbyrd oppriktig og ofte. Mer enn på noe annet tidspunkt i vår historie må elevene dessuten bli velsignet ved å lære doktrinært og historisk innhold og bakgrunn ved studium og ved tro, ledsaget av rene vitnesbyrd, slik at de kan oppleve en moden og varig omvendelse til evangeliet og et livsvarig engasjement for Jesus Kristus. En moden og varig omvendelse betyr at de vil “holde seg i båten og holde fast” gjennom hele livet.⁶

For at dere skal forstå det doktrinære og historiske innholdet og bakgrunnen for Skriftene og vår historie, må dere studere fra “de beste bøker”, slik Herren har befalt (L&p 88:118). “De beste bøker” omfatter Skriftene, læresetninger fra profeter og apostler, og den beste lærdom som finnes i Kirken. På grunn av deres iherdige innsats for å lære ved studium og ved tro, vil dere være i stand til å hjelpe elevene å lære ferdigheter og holdninger som er nødvendig for å skille mellom pålitelig informasjon som vil bygge dem opp, og halvsannheter og feilaktige fortolkninger av lære, historie og praksis som vil rive dem ned.

Undervis dem om utfordringene de står overfor når de stoler på Internett for å få svar på spørsmål av evig betydning. Minn dem på at Jakob ikke sa: “Om noen av dere mangler visdom, la ham Google!” (se Jakobs brev 1:5).

Kloke mennesker er ikke avhengige av Internett for å analysere og behandle følelsesmessige, psykiske og fysiske helseproblemer, spesielt livstruende utfordringer. I stedet oppsøker de helseeksperter, de som er utdannet og autorisert av anerkjente medisinske og statlige myndigheter. Selv da søker forstandige mennesker en ny vurdering.

Hvis dette er en fornuftig fremgangsmåte for å finne løsninger på følelsesmessige, psykiske og fysiske helseproblemer, er det i hvert fall det når det evige liv står på spill. Når noe har potensial til å true vårt åndelige liv, våre mest dyrebare familieforhold og vårt medlemskap i riket, skulle vi finne sindige og trofaste ledere i Kirken som kan hjelpe oss. Om nødvendig skulle vi også be dem som har riktig faglig opplæring, erfaring og ekspertise, om hjelp.

Det er nøyaktig det jeg gjør når jeg trenger svar på mine egne spørsmål som jeg ikke kan besvare selv. Jeg søker hjelp fra mine brødre i De tolv apostlers quorum og fra andre med kompetanse innen Kirkens historie og lære.

Lærere i evangeliet skulle være blant de første – med unntak av elevenes familier – til å introdusere autoritative kilder om emner som kan være mindre velkjente eller kontroversielle, slik at elevene kan måle alt de hører eller leser senere, mot det de allerede har blitt undervist.

Åndelig vaksinering

Vi gir medisinske vaksiner til våre dyrebare misjonærer før vi sender dem ut på misjonsmarken, slik at de vil være beskyttet mot sykdommer som kan skade dem. Før dere sender elevene ut i verden, må dere på lignende vis vaksinere dem ved å gi dem pålitelige, gjennomtenkte og korrekte tolkninger av læresetninger i evangeliet, Skriftene, vår historie og de emnene som noen ganger blir misforstått.

For å nevne noen slike emner som er mindre kjent eller kontroversielle, snakker jeg om flergifte, seerstener, forskjellige beretninger om det første syn, prosessen med å oversette Mormons bok eller Abrahams bok, problemstillinger knyttet til kjønn, rase og prestedømmet og en himmelsk mor.

Innsatsen for å beskytte våre unge vil ofte falle på lærere i Kirkens skoleverk. Med disse tankene i bakhodet, må dere finne tid til å tenke over deres muligheter og deres ansvar.

Kirkens ledere i dag er fullt klar over den ubegrensede tilgangen til informasjon, og vi gjør en usedvanlig innsats for å gi riktig sammenheng og forståelse av gjenopprettelsens lære. Et godt eksempel på dette er 11 artikler om emner i evangeliet på LDS.org⁷, som gir balanserte og pålitelige tolkninger av kjensgjerningene rundt kontroversielle og ukjente kirkerelaterte emner.

Det er viktig at dere er kjent med innholdet i disse artiklene. Hvis dere har spørsmål angående dem, må dere spørre noen som har studert dem og forstår dem. Med andre ord: “Søk lærdom ved studium og også ved tro,” (L&p 88:118) idet dere behersker innholdet i disse artiklene.

Dere skulle også gjøre dere kjent med nettstedet Joseph Smith Papers⁸ og det som står om Kirkens historie på LDS.org og andre ressurser av trofaste forskere som tilhører Kirken.

Innsatsen for åpenhet om evangeliet og åndelig vaksinasjon gjennom et ettertenksomt studium av lære og historie, kombinert med et brennende vitnesbyrd, er den beste motgiften vi har for å hjelpe elevene å unngå og takle spørsmål, tvil eller troskriser de kan møte i denne informasjonsalderen.

Når dere lærere betaler prisen for å forstå vår historie, lære og praksis bedre – bedre enn dere gjør nå – vil dere være forberedt på å gi gjennomtenkte, varsomme og inspirerte svar på elevenes spørsmål.

Én måte å vite hvilke spørsmål elevene har, er å lytte oppmerksomt til dem. Alle gode lærere må være gode lyttere. I tillegg til å lytte til deres elever, må dere oppmuntre dem i klassen eller på tomannshånd til å spørre dere om hva som helst. Et av de viktigste spørsmålene elevene deres kan stille, er: “Hvorfor?” Når det stilles med et oppriktig ønske om å forstå, er “Hvorfor?” et godt spørsmål. Det er dette spørsmålet misjonærene ønsker at undersøkere skal stille. Hvorfor er vi her? Hvorfor skjer vonde ting med gode mennesker? Hvorfor bør vi be? Hvorfor bør vi følge Kristus? Det er ofte “hvorfor”-spørsmålene som fører til inspirasjon og åpenbaring. Å kjenne vår himmelske Faders frelsesplan vil hjelpe dere å besvare de fleste av “hvorfor”-spørsmålene.

Her er en siste kommentar om å svare på spørsmål. Det er viktig å lære elevene at selv om evangeliet inneholder mange, om ikke de fleste svarene på livets viktigste spørsmål, er det noen spørsmål som ikke kan besvares i jordelivet fordi vi mangler informasjonen som trengs for å finne riktig svar. I Jakobs bok lærer vi: “Se, store og forunderlige er Herrens gjerninger. Hvor uransakelige er ikke hans mysteriers dyp, og det er umulig for mennesket å finne ut alle hans veier, og intet menneske kjenner til hans veier uten at det blir åpenbart for ham” (Jakobs bok 4:8; se også L&p 101:32-34).

En liten advarsel

Så en liten advarsel. Vær oppmerksom på at dere kan begynne å tro, slik mange av elevene gjør, at dere er eksperter på Skriftene, læren og historien. En fersk studie viste at jo “mer folk tror de vet om et emne, desto mer sannsynlig er det at de hevder å forstå mer enn de vet, i den grad at de dikter opp kunnskap … og fabrikkerer informasjon”.⁹

Denne fristelsen, som kalles overdrivelse, må unngås av våre lærere i evangeliet. Det er helt i orden å si: “Jeg vet ikke.” Men når det er sagt, har dere et ansvar for å finne de beste svarene på gjennomtenkte spørsmål som elevene stiller (se L&p 101:32-34).

Når dere underviser elevene og svarer på spørsmålene deres, vil jeg advare dere mot å videreformidle trosfremmende eller ubekreftede rykter eller utdatert forståelse og forklaringer av vår lære og praksis fra fortiden. Det er alltid klokt å gjøre det til vane å studere levende profeter og apostlers ord. Hold dere oppdatert om gjeldende problemstillinger, retningslinjer og uttalelser for Kirken gjennom mormonnewsroom.org og LDS.org, og anvend publikasjoner fra anerkjente, sindige og trofaste siste-dagers-hellige fagfolk for å unngå å undervise noe som er usant, foreldet eller underlig og sært.

Opphavsmennene til studien om overdrivelse bemerket at “en tendens til å overdrive, spesielt av dem som oppfatter seg selv som eksperter … kan hindre noen i å søke lærdom på nettopp disse områdene hvor de betrakter seg som kunnskapsrike”.¹⁰

I tillegg til å fortsette å lære livet ut, må dere også gjøre de tingene i deres eget liv som lar Den hellige ånd virke i dere. Slike ting omfatter oppriktig daglig bønn, trofast faste, regelmessig studium og overveielse av Skriftene og levende profeters ord, å gjøre sabbaten til en lyst, å delta i nadverden med ydmykhet og alltid minnes Frelseren, å arbeide i templet så ofte som mulig, og til slutt, å hjelpe de trengende, fattige og ensomme – både de vi har i nærheten og i resten av verden.

For å oppfylle deres muligheter og ansvar, må dere leve slik dere lærer!

Vær fryktløse ved å søke råd og korrigering fra dem dere stoler på – en ektefelle, prestedømsledere eller veiledere. Spør dem om hvor dere kan forbedre deres personlige disippelskap. Unngå alt som driver bort Ånden.

I tillegg vil jeg foreslå at dere har et personlig intervju med dere selv fra tid til annen, og repeterer 2 Nephi 26:29-32, Alma 5:14-30 og Lære og pakter 121:33-46. Det vil hjelpe dere å bli oppmerksomme på den slags fristelser som vi alle kan oppleve. Om noe må forandres i deres liv, så bestem dere for å ordne opp i det.

Unngå fristelsen til å betvile motivene til medarbeiderne deres. Se heller dypt inn i deres eget hjerte, og gransk deres egne ønsker og motiver. Først da kan Frelseren forandre deres hjerte og innrette deres ønsker og motiver etter hans.

Den oppvoksende generasjon trenger å kjenne, forstå, ta imot og delta i Guds frelsesplan. Å forstå planen vil gi dem guddommelig innsikt til å kunne se på seg selv som sønner og døtre av Gud, noe som danner et utgangpunkt for å forstå nesten alle læresetninger, fremgangsmåter og retningslinjer som gjelder for Kirken.

Lærere i Kirkens skoleverk i dag må godta muligheten til og ansvaret for å lære det 21. århundres unge mennesker riktige prinsipper om planen, herunder den guddommelig godkjente læren om ekteskap og familiens funksjon, som definert i erklæringen om familien.¹¹

Læren om evig ekteskap

Læren om evig ekteskap og familie er en avgjørende del av Guds plan for lykke. Den innbefatter vår egen tempelbeseglede familie som en del av vår himmelske Faders egen evige familie i det celestiale rike. Fordi det angår hans egen familie og hans egne åndebarn direkte, blir vi undervist i 1 Mosebok at “til mann og kvinne skapte han dem”, og at han befalte far Adam og mor Eva: “Bli mange, fyll jorden” (se 1 Mosebok 1:27-28).

Det har blitt sagt at planen for lykke begynner og slutter med familien. Ja, familien begynte i den førjordiske verden, hvor vi levde som medlemmer av våre himmelske foreldres familie. Og til slutt vil familieforpliktelser og kjærlige forhold ikke bare fortsette å eksistere, men også spre seg gjennom formeringsprosessen (se L&p 131:1-4; 132:19).

Dreieleddet som forbinder alt – som Guds plan og vår evige fremtid avhenger av, og som alt annet dreier om – er vår Frelser Jesus Kristus. Hans sonoffer muliggjør alle ting, herunder, men ikke begrenset til, et kjærlig, omsorgsfullt og evig ekteskap og en evig familie.

Herren lærer oss at ingen enkeltperson, uansett hvor rettskaffen vedkommende er, kan oppnå alt vår himmelske Fader har til sine barn. En enkeltperson er halvparten av ligningen, ute av stand til å oppnå den høyeste graden i det celestiale rike (se 1 Korinterbrev 11:11; L&p 131:1-4).

Elevene må forstå at hensikten med jordelivet er å bli mer lik Gud ved å få et fysisk legeme, utøve vår handlefrihet og påta oss roller som tidligere bare tilhørte himmelske foreldre – rollene som ektemann, hustru og foreldre.

Profetene har lovet at alle som er verdige og stoler på Jesus Kristus, men ikke har vært i stand til å bli beseglet til en ledsager eller få barn i dette liv, vil få disse mulighetene i den kommende verden.

Lær de unge at i Herrens kirke er det plass til at alle kan tilbe, tjene og vokse sammen som brødre og søstre i evangeliet. Minn dem på det Lehi sa, at Guds mål og håp for alle hans barn kan sammenfattes slik: “Adam falt for at mennesket kunne bli til, og mennesket er til for å kunne ha glede” (2 Nephi 2:25).

Vår himmelske Fader ønsker at vi godtar hans definisjon av ekteskap og adlyder hans første befaling om å bli mange og fylle (1 Mosebok 1:28) – ikke bare for å gjennomføre planen, men også for å finne den glede som planen hadde til hensikt å gi hans sønner og døtre.

Som lærere i Kirken må dere hjelpe våre ungdommer å få en klar forståelse av Guds plan for lykke, hvorved ekte glede kommer til hans barn. Hjelp dem å vite om den, ta imot den, delta i den og forsvare den. Etter 40 år som generalautoritet er jeg bekymret for det store antallet medlemmer av Kirken, både yngre og eldre, som rett og slett ikke forstår planen for sin evige og guddommelige fremtid.

Lærerkolleger, vi skulle se etter og verdsette disse mulighetene til å forklare, doktrinært og åndelig, hvorfor vi tror at kunnskap om Guds store plan for lykke vil besvare de fleste av “hvorfor”-spørsmålene vi kan bli stilt. Ved å gi uttrykk for vår tro på et førjordisk liv der vi levde som åndebarn av en himmelsk far og en himmelsk mor, kan vi forklare hvorfor denne jorden ble skapt. En viktig hensikt med jordelivet er at vi kan gjenskape denne familieopplevelsen selv, men denne gangen som foreldre, ikke bare som barn. Sett pris på deres grunnleggende forståelse av læren om og hensikten med vår himmelske Faders plan for vår evige lykke. Og fortsett å undervise om den.

Konklusjon

Så, for å runde av og sammenfatte, er punktene jeg har delt med dere:

Lær elevene å kombinere lærdom ved studium og tro, med et rent vitnesbyrd.
Lær elevene å holde seg i båten og holde fast!
Lær elevene å begrense sine mobile enheter og fokusere mer på å være tilkoblet Den hellige ånd enn Internett.
Vaksiner elevene med evangeliets sannheter om frelsesplanen, som finnes i Jesu Kristi evangelium.
Husk at “Hvorfor?” kan være et godt spørsmål som fører til forståelse av evangeliet.
Behersk innholdet i artiklene om emner i evangeliet.
Ikke overdriv, og vær ikke redd for å si: “Jeg vet ikke.”
Fortsett å lære livet ut.
Søk råd og korrigering fra dem dere stoler på.
Vurder å ha et personlig intervju fra tid til annen for å vurdere deres åndelige forberedelse, deres flid og deres effektivitet.
Undervis at planen for lykke begynner og slutter med familien. Ha frelsesplanen i tankene til enhver tid.
Undervis at ekteskap og familie gir varig glede.

Husk at det å kombinere lærdom ved studium, ved tro og ved rent vitnesbyrd fører til sann og varig omvendelse. Fremfor alt er sterk tro på vår Herre Jesu Kristi forsoning avgjørende for vår åndelige styrke og vekst.

Måtte dere finne den glede og fred som følger av å vite at dere ved deres undervisning har påvirket et liv og løftet et av vår himmelske Faders barn på reisen tilbake til hans nærhet.