Vi bereder et sted for Herren

Av biskop Gérald Caussé

Presiderende biskop

Hver gang jeg hører historien om Frelserens fødsel og jordiske tjeneste, tenker jeg på vårt personlige ansvar for å berede innbydende steder for ham til dagen da han kommer tilbake.

Like før jul i fjor deltok jeg på en middag til ære for en høytstående fransk tjenestemann som ikke er medlem av Kirken. Middagen ble arrangert i Joseph Smith Memorial Building i Salt Lake City, Utah.

Før vi satte oss til bords, tok vi gjesten vår med til utsiktsvinduet i 10. etasje, som gir besøkende en vakker utsikt over Temple Square. Det han så var nesten magisk, med Salt Lake tempel ragende blant utallige glitrende lys. Vi sto der i flere minutter, nesten målløse.

Da vi kom tilbake til festsalen, stilte tjenestemannen oss et uventet spørsmål: “Tror dere på verdens ende?” Dette førte til en inspirerende samtale om Herrens annet komme og hvor viktig det er for oss alle å være forberedt til å ta imot ham den dagen han kommer tilbake.

Mens jeg tenkte på templet vi nettopp hadde beundret, slo en strålende tanke meg: “Når han kommer igjen, vil Jesus endelig ha et vakkert sted å oppholde seg!”

Veiledning til Skriftene forklarer at et tempel “bokstavelig talt [er] Herrens hus”.¹ Med andre ord er det ikke bare et symbolsk sted. Templene i vår evangelieutdeling er forberedte og innviede hus hvor han fysisk kan komme. Herren sa at hans kirke skulle opprettes “så min pakts folk kan være samlet til ett på den dag da jeg skal komme til mitt tempel” (L&p 42:36; uthevelse tilføyd).

For en slående kontrast til Frelserens beskjedne begynnelse i jordelivet. Han, kongenes Konge og herrenes Herre, ble født i en enkel stall og lagt i en krybbe “fordi det ikke var rom… i herberget” (Lukas 2:7). I sin tidlige barndom fikk ikke Jesus alltid nyte komforten av et permanent hjem, for eksempel da familien flyktet til Egypt for å unnslippe en tyranns grusomhet (se Matteus 2:13-14).

Vi kjenner ikke detaljene om hans families opphold i Egypt, men sannsynligvis levde han og hans foreldre et anstrengende liv som flyktninger – et liv som kan sammenlignes med de mange innvandrerne i vår tid som har flyktet fra krig og borgerkrig i Afrika og Midtøsten.

Også som voksen nevnte Jesus at han ikke hadde et vanlig hjem. En dag kom en mann bort til ham og sa: “Jeg vil følge deg hvor du så går.” Frelseren svarte: “Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til” (Lukas 9:57, 58).

Mine brødre og søstre, hver gang jeg hører historien om Frelserens fødsel og jordiske tjeneste, tenker jeg på vårt personlige ansvar for å berede innbydende steder for ham til dagen da han kommer tilbake. Hva kan vi gjøre?

Dra til templet

La oss for det første være forberedt på å ta imot ham i hans eget hus – templet. Hvem blant oss har ikke drømt om å besøke stedene hvor Frelseren ble født, levde og utførte sin jordiske tjenestegjerning? Mange har, med betydelig offer, reist til Det hellige land. Men det er enda viktigere at vi besøker stedene hvor han kanskje en dag vil komme tilbake. En av de beste måtene vi, som hans disipler, kan forberede oss til hans annet komme er å dra regelmessig til hans hellige hus og knytte oss til ham ved hellige pakter.

Forbered ditt hjem

For det annet kan vi gjøre vårt hjem til et sted der Herren ønsker å være. I Skriftene leser vi mange beretninger om vennlige mennesker som tok imot og lot Frelseren være i sitt hjem. Så la oss stille oss disse spørsmålene: Er hjemmet mitt akseptabelt for Herren? Er det et trygt og fredelig og åndelig ladet sted hvor han ville trives? Hjemmet vårt behøver ikke være stort eller luksuriøst. Et beskjedent hjem hvor evangeliet står sentralt, og som er fylt av omsorgsfulle familiemedlemmer og venner, ville gjøre ham glad.

Samle de utvalgte

For det tredje kan vi hjelpe til med å samle hans utvalgte fra hele verden – selv om det betyr å forlate vårt hjem en stund for å bygge opp hans jordiske rike. Historien om Guds folk er en historie om hellige som alltid var rede og villige til å gå dit Herren ønsket at de skulle gå. Jeg tenker på de gamle profetene, slik som Abraham, Isak, Jakob, Josef, Moses, Lehi og mange andre. Jeg tenker på Herrens apostler i tidenes midte, som fortsatte å spre evangeliet over hele Middelhavsområdet.

Profeter og apostler i de siste dager, i tillegg til tusenvis av misjonærer, har bragt og fortsetter å bringe Kristi budskap til de fire verdenshjørner. De er villige til å forlate sitt komfortable hjem for å arbeide i Herrens vingård.

Hjelp de trengende

Til sist, en flott måte å berede et sted for Herren på er å hjelpe våre medmennesker som ikke har noe hjem. I begynnelsen av gjenopprettelsen var det perioder da de hellige var uten husly. Mens de søkte Sion, tvang deres fienders intoleranse og ondskap dem ofte til å forlate sitt hjem.

President Brigham Young (1801-77) brukte disse gripende ordene for å beskrive deres vanskelige situasjon: “Vi har gang på gang blitt drevet fra våre fredelige hjem, og våre kvinner og barn har blitt tvunget til å leve på prærien, i skogene, på veiene og i telt, midt på vinteren, og utholdt alle slags lidelser like til døden.”²

En av de mest gripende hendelsene fra denne perioden fant sted i det lille tettstedet Quincy, Illinois, vinteren 1839. Den gang besto dette samfunnet, som ligger ved bredden av Mississippi-elven, av nybyggere og bønder, og omfattet omtrent 1500 sjeler som levde under svært vanskelige forhold. Midt på en streng vinter kom det plutselig ca. 5000 medlemmer av Kirken som flyktet på grunn av utryddelsesordren som guvernøren i Missouri hadde utstedt. De hellige befant seg i en tilstand av fullstendig fattigdom og nød etter å ha krysset den islagte elven Mississippi til fots. Med fantastisk generøsitet tok innbyggerne i Quincy imot dem med åpne armer, og åpnet sine hjem og delte sine beskjedne fødemidler med dem.

En innbygger i Quincy beskrev disse flyktningenes ankomst: “Mange av de hellige var glade for å finne ly for uværet i huset mitt frem til de kunne finne et sted å bo. Svært mange netter var gulvene både i første og annen etasje så fylt av soveplasser at det var umulig å sette ned en fot noe sted uten å trå på en av dem.”³

For de av oss som er velsignet med å leve i fredeligere og mer velstående omstendigheter, har disse beretningene stor betydning. De lærer oss at vi alltid burde være beredt til å rekke ut en hånd til de hjemløse og nødstilte. Uavhengig av om vi bor i områder som opplever en stor tilstrømning av flyktninger, eller i små, isolerte samfunn, er det mange måter å hjelpe dem som sliter for å ha det aller nødvendigste i livet. Vi kan bidra til Kirkens humanitærfond. Vi kan samarbeide med andre i lokalsamfunnet som yter kjærlig tjeneste for de trengende. Vi kan tilby vårt vennskap til dem som har blitt fordrevet, når de kommer inn i våre lokalsamfunn. Vi kan oppriktig ønske velkommen de fremmede som besøker våre menigheter og grener.

En av våre vakreste salmer forteller historien om en fremmed som fant tilflukt hos en mann med stor kjærlighet.

“En mørk og stormfull vinterkveld
hans rop om hjelp seg trengte frem.
Jeg fant ham, den forfrosne sjel,
og glad ham førte til mitt hjem.
Jeg varmet da min kjære gjest og
hadde selv en gledens fest;
for se, mens på min seng han lå,
jeg selv i drømme himlen så …

Men se, den fremmede forsvant,
og Jesus vennlig for meg sto.
Jeg tegnet i hans hender fant,
og ydmyk sank jeg for hans fot.
Hans milde stemme til meg lød:
Du var meg tro i liv og død,
hva du har gjort, er gjort mot meg;
og derfor jeg velsigner deg.”4

Jeg er stolt over å tilhøre en kirke som aldri slutter å strekke seg ut til de fattige og trengende på jorden. Jeg er ydmyk med tanke på de utallige handlinger av kjærlighet og nestekjærlighet, små og store, som hver dag utføres av Kirken og dens medlemmer. Disse handlingene vil alltid være en viktig del av Kirkens misjon fordi det er Jesu Kristi Kirke, og vi prøver å følge hans eksempel.

Jesus er vår Frelser og Forløser. Jeg vitner om at han ble født i tidenes midte, at han lever, og at han en dag vil komme tilbake i herlighet for å regjere over sitt jordiske rike.

Som forberedelse oppfordrer jeg deg til å dra oftere til hans hellige hus, skape et trygt, kjærlig og fredelig miljø i hjemmet, og delta i å samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner. Jeg ber også om at du må føle et spesielt ønske om å strekke deg ut i kjærlighet til dem blant oss som er hjemløse og nødlidende. Ved å gjøre det, vil du berede en plass i ditt hjerte og i ditt hjem hvor du kan ta imot Frelseren, og hans gjenkomst vil virkelig bli en stor og fantastisk dag.