Sagt av siste-dagers-hellige
Ta imot Jesus
Illustrasjon: Dann Burr
Etter flere uker med forventning, var det endelig julaften. Nesten hele familien var sammen med oss – bestemor og bestefar Fletcher, våre tre døtre og deres ektemenn og barn. Det begynte å bli mørkt, og gatene lyste opp. Husene glitret av vakre dekorasjoner mens juletrærne funklet lykkelig i vinduene.
Vi skulle gå på Kristi fødsel-festspillet, som Kirken i mange år hadde arrangert i Calgary. Hver julaften gledet vi oss til å se festspillet som var komplett med esler, sauer, vismenn, hyrder, romerske soldater, engler og et kraftig lydanlegg. Det ga vår hektiske feiring en følelse av fred, kjærlighet og den egentlige meningen med julen.
Vi kom til Heritage Park, der festspillet fant sted, og fikk snart nyte den vakre musikken til Mormon Tabernacle Choir og historien om Frelserens fødsel. Lauren, vårt eldste barnebarn, var tre den gangen. Hun ble betatt av synsinntrykkene, lydene og historien som utspilte seg foran oss. Pusten vår laget frostrøyk under den stjerneklare himmelen. Vi så også at de som spilte Josef og Maria, adlød keiser Augustus bud om å dra til Betlehem for å betale skatt. Kvinnen som spilte Maria, “var med barn” (se Lukas 2:5), og det eneste stedet de kunne finne å bo, var en beskjeden stall. Der “fødte [hun] sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe” (Lukas 2:7). Lyskasterne sveipte over åsen der vi kunne se hyrder som “holdt nattevakt over sin hjord” (se Lukas 2:8). Plutselig så vi en skuespiller kledd som en engel oppe i luften, da et skarpt lys skinte på ham. Lauren ropte spontant av kjærlighet: “Jesus, det er meg, Lauren!”
Alle rundt oss hørte hilsenen og lo lavt, idet de gledet seg over overraskelsen. Hun hadde på uskyldig vis tatt feil av hvem det var, men for oss forbedret det på minneverdig vis festspillet det året. Lauren visste at Jesus kjente henne, og vi ble minnet om vår kunnskap om at han kjenner hver enkelt av oss. Vi lurte på om Lauren husket noe om sin Frelser som hun hadde forlatt bare tre år tidligere. Laurens spontane hilsen ga oss håp om at også vi vil gjenkjenne ham når vi møter ham. Hennes kjærlighet til Frelseren og hans kjærlighet til Lauren varmet vårt hjerte denne iskalde julaftenen.