Vær en ekte actionhelt
Å streve fremover er ingen tilskuersport. Reis deg og sett i gang!
Tenk på din yndlingsactionhelt. Klar, ferdig, gå! Tenkte du på en eller annen sverdsvingende våghals som kjemper mot uoverstigelige odds? Eller kanskje en beleven eventyrer med perfekt hår? Tenkte du på noen fra Skriftene?
Hva med Nephi, Noah, Abish eller Peter? De bekjempet ikke hærstyrker med bare knyttnevene og et vittig slagord, men de er det man kan kalle ekte actionhelter. De utøvde tro, stolte på Gud og satte i gang. De tok affære.
Unngår du noen ganger å sette i gang fordi du ikke har mottatt helt tydelige, trinnvise retningslinjer? Kanskje finnes det noen i klassen eller quorumet som ikke har kommet til kirken. Nøler du med å ta kontakt med dem fordi du ikke vet nøyaktig hvordan du skal gjøre det? Inspirasjon er viktig, og vi skulle alltid søke den. Men det betyr ikke at vi bør sitte og vente på en tekstmelding fra en engel før vi gjør noe godt. Vår himmelske Fader ønsker at du skal bli venner med vedkommende. Han ønsker at vi skal reise oss og handle!
Hva om Nephi, Noah, Abish og Peter hadde ventet? De hadde alle vanskelige ting å gjøre. Tenk om de hadde valgt å sette seg ned med noe å drikke og en kjeks til de fikk videre instruksjoner. Resultatene ville ha blitt helt annerledes…
Vente og se?
“Jeg vil vente med å gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han åpner en utvei for dem, så jeg gjør ikke noe før jeg vet nøyaktig hva denne utveien er” (ikke-eksisterende versjon av 1 Nephi 3:7).
Kort tid etter at Lehis familie forlot sitt hjem i Jerusalem, befalte Herren Lehis sønner å dra tilbake og hente platene fra Laban. Men så vidt vi vet, ga han dem ingen tips om hvordan de skulle gjøre det. Alt Nephi og brødrene hans visste, var at Herren hadde befalt dem å hente platene. Føler du av og til at du ikke har noen anelse om hvordan du skal gjøre det du bør gjøre? (Kanskje det er én av grunnene til at Laman og Lemuel klaget!) Det var opp til Nephi å bruke hjernen sin og utøve tro og til å gå og gjøre. Men hva om han hadde blitt der han var og somlet? Hva om Nephi hadde nektet å rikke seg før Gud ga ham en plan? Det var vanskelig å få tak i platene! Han og brødrene hans prøvde to ganger og mislyktes! Hva om Nephi bare hadde lent seg mot Jerusalems murer og ventet på at Gud skulle fortelle ham hva han skulle gjøre?
Platene ville kanskje fortsatt ha vært i Labans skattkammer. Heldigvis ventet ikke Nephi.
Isteden fulgte han Ånden: “For jeg visste ikke på forhånd hva jeg skulle gjøre. Likevel gikk jeg videre” (1 Nephi 4:6-7; uthevelse tilføyd). Han satt ikke og ventet. Han lot ikke det han ikke visste, hindre ham. Han visste at Gud ville gjøre det mulig, og han hadde rett. Så snart Nephi var i bevegelse, handlet og strevde fremover, veiledet og hjalp Herren ham.
Men hvorfor?
“Og Noah stilte spørsmål ved alt som Herren hadde befalt ham” (ikke-eksisterende versjon av 1 Mosebok 7:5).
Noen ganger gir Gud nøyaktige instruksjoner. Ta for eksempel Noah. Da Gud befalte Noah å bygge en ark, ga Gud målene, forklarte hvilke materialer han skulle bruke, og ga til og med Noah en passasjerliste. Kanskje du har mottatt konkrete tilskyndelser som dette, og vi har alle fått konkrete bud slik som prinsippene i Til styrke for ungdom. Men selv når du vet nøyaktig hva du skal gjøre, hender det av og til at du fortsatt nøler? Blir du noen ganger fristet til å stille spørsmål ved Herren istedenfor å adlyde ham?
Hva om Noah hadde hørt Herren og så spurt: “Men hvorfor? Jeg skjønner det ikke.” Hva om han hadde strukket seg ut på sofaen og nektet å røre seg før han forsto nøyaktig hvorfor Herren skulle sende en flom, og hele tiden lurt på om instruksjonene virkelig var fra Gud?
Det ville ha vært en flom, men ville det ha vært en ark? Og hva med menneskeheten? Det er veldig bra at Noah ikke lente seg tilbake og stilte spørsmål ved alt.
I stedet gjorde han “i ett og alt som Herren hadde befalt ham” (1 Mosebok 7:5). Han stilte ikke spørsmål. Han handlet i tro. Hvis de stilles i den rette ånd, er spørsmål bra. De kan hjelpe oss å vokse og lede oss til mer sannhet. Men når vi nekter å gjøre noe før vi får de svarene vi ønsker, kan spørsmål hemme oss. Noah kan ha hatt spørsmål, men han lot det ikke hindre ham. Selv om det virket underlig, bygget han båten på land, samlet alle dyrene og stengte familien sin inn i arken. Da det begynte å regne, var han trolig svært glad for at han hadde gjort det. Noah handlet i tro, og Gud velsignet ham og hele hans familie.
Tre tilbake og se på?
“Da hun så at alle Lamonis tjenere hadde falt til jorden… visste hun at det var Guds kraft. Ved å få se dette opptrinn… antok hun at [andre] ville tro på Guds kraft, derfor trakk hun seg tilbake og håpet at en annen ville samle folket” (ikke-eksisterende versjon av Alma 19:17).
Abish var en lamanittisk kvinne. Hun hadde vært omvendt til Herren i mange år, men fordi hun bodde blant vantro lamanitter, holdt hun sin tro hemmelig. Da Ammon underviste kong Lamoni i evangeliet, ble kongen og hans hus overveldet av Herrens kraft. Abish så dette som en mulighet til at hennes venner og naboer endelig kunne få se og tro på Guds kraft. Det var opp til henne å samle folket slik at de kunne være vitne til miraklet.
Men hva om hun ikke hadde gjort det? Etter å ha skjult sin tro i mange år, var det sikkert litt skremmende å løpe fra hus til hus for å fortelle alle om det! Har du noen gang blitt tilskyndet til å uttale deg, men blitt nervøs for å gjøre det? Det kan være vanskelig å dele din tro! Hva om Abish bare hadde trukket seg tilbake og håpet at folk ville komme vandrende inn på egen hånd? Eller at noen andre ville si noe?
Da ville ingen ha samlet seg for å se kong Lamoni og hans husstand ligge der som om de var døde, eller at de kom seg på mirakuløst vis. De ville ikke ha vært der og hørt kong Lamoni, dronningen og Ammon forkynne evangeliet.
Heldigvis trakk hun seg ikke bare tilbake. I stedet “løp hun fra hus til hus og gjorde det kjent for folket” (Alma 19:17; uthevelse tilføyd). Hun hadde et vitnesbyrd om Herren, og hun lot ikke frykten hindre henne. Hun ventet ikke på at en annen skulle si noe. Da hun fikk en sjanse, nølte hun ikke – hun løp! Abish handlet, og Herren velsignet henne med å få se mange av hennes landsmenn bli omvendt til evangeliet (se Alma 19).
Lytte til verden?
“[Jesus] sa: Kom! Og Peter satte seg ned i båten og gikk ikke bortover vannet mot Jesus” (ikke-eksisterende versjon av Matteus 14:29).
Som fisker visste Peter mye om båter. For eksempel visste Peter at når det er en rasende storm på sjøen, holder man seg i båten. Han visste at de som gikk på vannet, sank rett ned. Kan du forestille deg hva han må ha tenkt da han så Jesus komme gående på vannet?
Men hva om han hadde blitt i båten? Alle vet at mennesker ikke kan gå på vannet. Hva om Peter bare hadde fokusert på det verden “visste”? Noen ganger synes Kristi og hans profeters læresetninger å være i strid med det verden sier. Og verden er overbevisende og lett å lytte til. Hva om Peter hadde fortalt Kristus at å gå på vannet var uvitenskapelig eller ulogisk? Hva om Peter hadde vært for redd til å gå ut av båten og gå til Kristus?
Han ville ha gått glipp av en fantastisk opplevelse sammen med Mesteren. Han ville ha gått glipp av en mulighet til å styrke sin tro, og han ville kanskje ha vært usikker på sin tro i fremtiden da han trengte besluttsomhet. Heldigvis ble ikke Peter i båten. På tross av bølgene, stormen og hans erfaring til sjøs, ønsket Peter å klatre ut av båten og gå til Kristus. På tross av alt verden “visste”, gikk Peter på vannet. Da han ble usikker, var Kristus der for å ta imot ham (se Matteus 14:28-31).
Jeg? En actionhelt?
Du ble sendt hit for å være actionhelten i ditt actionfylte liv! Det betyr ikke å hoppe fra eksploderende bygninger eller kjøre fluktbiler hver dag. Det betyr å gjøre valg, handle og streve fremover.
Herren lærer oss at vi “skulle arbeide ivrig for en god sak”. Han sier ikke nøyaktig hva denne gode saken bør være, men ønsker i stedet at vi skal “gjøre mange ting av egen fri vilje og tilveiebringe mye rettferdighet” (L&p 58:27). Det betyr at han stoler på at du tar dine egne beslutninger og finner ut hvordan du skal tilveiebringe rettferdighet. Hjelpen kommer ofte etter at vi har utøvd tro og tatt de første skrittene.
Herren er alltid der for å veilede oss når vi trenger det, men hvis du nekter å handle og streve fremover på egen hånd, og forventer at Gud skal fortelle deg hver minste lille ting du skal gjøre, vil du være en “doven og ikke en klok tjener” (se L&p 58:26). Og hvem vil vel være en doven tjener når man kan være en actionhelt?