Tro, håp og nåde, del 2
En besvart bønn
Artikkelforfatteren bor i New Jersey i USA.
Grace var en 11 år gammel jente som bodde i Nederland under andre verdenskrig. Faren hennes har blitt bortført som krigsfange.
Etter at pappa ble bortført, tok mamma seg av Grace, hennes to brødre og to av deres søskenbarn. Det var mange munner å mette og smått med mat. Familien fikk bare en liten mengde mel, grønnsaker og poteter.
En dag ringte det på døren. Grace fulgte etter mamma for å se hvem det var. Da mamma åpnet døren, sto det en ung nazioffiser der. Graces hjerte begynte å slå fortere, og hun holdt pusten. Hva ville han?
“Hvor mange er det som bor i dette huset?” spurte han bryskt.
“Det er meg, mine tre barn og mine to nevøer,” sa mamma.
“Har du ingen mann her?” spurte offiseren.
“Nei,” svarte mamma. “Han ble bortført.”
Offiseren kikket rundt i huset. “Har dere radio? Vi vil ikke at dere skal lytte til programmer fra våre fiender i England og Amerika.”
Mamma hentet radioen og ga den til offiseren.
“Dette er et stort hus,” sa han, og kikket seg rundt igjen. “For stort for bare de få personene som bor her. Dere må dra herfra innen i morgen. Vi kommer til å overta dette huset.” Han snudde seg brått, og marsjerte sin vei.
Grace kunne ikke tro det hun hadde hørt. Hun så på mors øyne, som var vidåpne av sjokk. Så lukket mamma døren og gikk til baksiden av huset.
Grace fulgte sakte etter henne med dunkende hjerte. Kunne soldaten virkelig komme tilbake og ta huset deres, akkurat slik han hadde tatt radioen deres? Hva skulle de gjøre? Hvor skulle de gjøre av seg? Hvordan skulle pappa vite hvor han kunne finne dem igjen?
Grace stoppet utenfor mammas dør og kikket inn. Mamma knelte i bønn. Grace gikk stille tilbake til stuen til mamma kom tilbake.
“Å, mamma, hva skal vi gjøre?” spurte Grace.
Mamma sukket. “Vi kan ikke gjøre annet enn å be og stole på at Herren vil beskytte oss.”
Den unge nazioffiseren kom ikke tilbake neste dag eller dagen etter det. Han kom aldri tilbake! Grace og familien fikk beholde huset.
Grace visste at Gud hjalp familien hennes. Selv om ikke krigen var over, våket han likevel over dem.
Fortsettelse følger…