Men jeg er sulten!
Isadora Marques Garcia
São Paulo i Brasil
Illustrasjon: Allen Garns
En regnfull dag på min misjon i Colombia, var det en time til jeg og min ledsager måtte være hjemme. Vi var sultne og slitne av å gå hele dagen. Vi hadde ikke funnet noen å undervise.
Vi hadde heller ingen penger med oss, og vi hadde ikke handlet mat. Vi visste at vi ville komme hjem og ikke ha noe å spise. Jeg prøvde å skyve fra meg disse negative tankene og fokusere på arbeidet.
“Se hva jeg fant!” utbrøt plutselig ledsageren min.
Hun hadde funnet litt penger på bakken. På ansiktsuttrykket hennes skjønte jeg at hun tenkte det samme som jeg. Vi kunne kjøpe noe å spise!
Men etter en stund sa ledsageren min: “Nei, disse pengene er ikke våre!”
“Men jeg er sulten!” tenkte jeg.
“Uansett hvem de tilhører, så vil vi aldri finne vedkommende på denne tiden av døgnet,” sa jeg.
Hun foreslo at vi skulle be. Jeg visste at det var riktig, men en del av meg syntes det var galskap. Vi hadde arbeidet hardt hele dagen. Vi var sultne. Kanskje det at vi fant pengene var en velsignelse for vår tjeneste.
Så kom jeg til å tenke på mor. Da jeg var ung, lærte hun mine søstre og meg at vi alltid skulle være ærlige. Hun var et eksempel for oss, og ba om at vi måtte ha mot til å være ærlige. Jeg visste at hvis hun hadde vært der, ville hun ha blitt lei seg hvis jeg ikke tok det rette valget.
Så vi ba. Vi ba vår himmelske Fader hjelpe oss å finne eieren. Noen minutter senere kom det en ung mann som lette etter noe. Han hadde tårer i øynene og virket opprørt. Min ledsager og jeg gikk bort til ham og fant ut at vi hadde det han lette etter.
Vi ga ham pengene hans, og han takket oss gjentatte ganger. Han sa at han trengte dem til å betale for studiene. Uten dem ville han ha mistet studieplassen. Jeg fikk tårer i øynene, og jeg omvendte meg fra mitt tidligere ønske om å bruke pengene. Vi fikk kontaktopplysningene hans, og vi fikk anledning til å undervise ham og fem andre. Den kvelden takket jeg min ledsager for hennes gode eksempel.
Jeg vet at Gud velsigner oss når vi er ærlige. Vi hadde ikke noe å spise den kvelden, men jeg husker ikke at jeg var sulten da jeg la meg. Å finne pengene var en velsignelse, tross alt.