2019
Fra frykt til nytelse
Januar 2019


Fra frykt til nytelse

Matt Maxwell

Utah i USA

study desk

Illustrasjon: Greg Newbold

Jeg har vært aktiv i Kirken hele mitt liv. Jeg har vært på heltidsmisjon, giftet meg i tempelet og bidratt til å oppdra fire fantastiske døtre. Men etter hvert som årene gikk, la jeg imidlertid merke til at noen av vennene mine hadde gitt avkall på sitt medlemskap i Kirken. Noen familiemedlemmer brukte sosiale medier til å stille spørsmål ved og kritisere Kirkens ledere. Og jeg begynte selv å tvile på Kirken for første gang i mitt liv. Min tvil fikk meg til å frykte fremtiden. Til tider følte jeg meg overveldet av håpløshet.

I denne vanskelige tiden tvang jeg meg selv til å delta på stavskonferansen. Da min stavspresident talte, sa han: “Hvis vi skal overleve den vanskelige tiden foran oss, må vi gå fra å nyte Guds ord av og til, til å nyte det ofte og innstendig. Vi må gjøre regelmessig og konsentrert skriftstudium til en prioritet i vårt liv. Hvis vi gjør det, lover jeg at vi ikke vil frykte.”

Ordet “frykte” vekket min interesse. Jeg innså at jeg hadde begynt å ta lett på mitt studium av evangeliet. Som følge av dette grep frykten tak i meg. Jeg bestemte meg for å sette stavspresidentens råd på prøve.

Jeg dro hjem og laget meg en plass til å studere evangeliet. I hjørnet av et rom satte jeg et lite skrivebord med en behagelig stol. Jeg hang noen bilder av Frelseren på veggen. Jeg samlet Skriftene mine, noen blyanter og en notatblokk. Jeg innledet mitt studium med bønn.

Etter en uke eller to, utviklet jeg en daglig rutine. Jeg lyttet først til en generalkonferansetale og studerte deretter et bestemt emne i evangeliet. Så leste jeg noen kapitler i Mormons bok og avsluttet mitt studium med en inderlig bønn til min himmelske Fader.

Til tross for forskjellige distraksjoner, gikk jeg i seks måneder sjelden glipp av en dag uten studium av evangeliet. Jeg fikk større forståelse av mange emner i evangeliet og styrket mitt forhold til min himmelske Fader ved hjelp av regelmessig og oppriktig bønn.

Mitt vitnesbyrd begynte igjen å bli noe jeg kunne støtte meg til. Min tvil svant hen på grunn av de nye vitnesbyrdene jeg hadde mottatt om det gjengitte evangelium. Jeg oppdaget at jeg bekymret meg mindre fordi jeg stolte mer på Gud. Jeg følte frykten og fortvilelsen forlate meg. Jeg mistet også interessen for tidsødende aktiviteter og la merke til at jeg var blitt mer generøs og vennlig mot andre.

Da jeg fulgte stavspresidentens råd, var Gud i stand til å forandre meg. Jeg ble helbredet og gjenopprettet av Mesteren selv fordi jeg begynte å nyte hans ord.