Øyne å se med
Gjennom Den hellige ånds kraft vil Kristus gjøre oss i stand til å se oss selv og se andre slik han gjør.
Se Guds hånd
Jeg er glad i historien i Det gamle testamente om en ung mann som tjente hos profeten Elisa. Tidlig en morgen våknet den unge mannen, gikk ut og fant byen omgitt av en stor hærstyrke som hadde til hensikt å ødelegge dem. Han løp til Elisa: “Å, min herre, hva skal vi gjøre?”
Elisa svarte: “Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem”.
Elisa visste at den unge mannen trengte mer enn beroligelse. Han trengte å kunne se. Så “Elisa bad … Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa”. 1
Noen ganger kan du, i likhet med tjeneren, oppleve at du strever med å se hvordan Gud arbeider i ditt liv – ganger når du føler deg under beleiring – når jordelivets prøvelser bringer deg ned på dine knær. Vent og stol på Gud og på hans tidsplan, for du kan stole på hans hjerte av hele ditt. Men det er enda en lærdom her. Mine kjære søstre og brødre, dere kan også be om at Herren må åpne øynene deres slik at dere kan se ting dere vanligvis ikke ser.
Se oss selv slik Gud ser oss
Kanskje det viktigste for oss å se klart er hvem Gud er og hvem vi virkelig er – sønner og døtre av himmelske foreldre med “en guddommelig natur og en evig fremtid”. 2 Be Gud om å åpenbare disse sannhetene til deg, sammen med hva han føler for deg. Jo mer du forstår din sanne identitet og hensikt i dypet av din sjel, desto mer vil det påvirke alt i ditt liv.
Hvordan vi ser andre
Å forstå hvordan Gud ser oss, bereder veien for å hjelpe oss å se andre slik han gjør. Spaltist David Brooks sa: “Mange av samfunnets store problemer strømmer fra mennesker som ikke føler seg sett og kjent … [Det finnes] en kjerne … egenskap som vi alle må bli … flinkere til, [og det] er den egenskap det er å se hverandre dypt og selv å bli dypt sett.” 3
Jesus Kristus ser mennesker dypt. Han ser enkeltpersoner, deres behov og hvem de kan bli. Der andre så fiskere, syndere eller tollere, så Jesus disipler. Der andre så en mann som var besatt av urene ånder, så Jesus forbi den ytre nød, anerkjente mannen og helbredet ham. 4
Selv i vårt travle liv kan vi følge Jesu eksempel og se enkeltpersoner – deres behov, deres tro, deres kamp og hvem de kan bli. 5
Når jeg ber om at Herren må åpne øynene mine slik at jeg kan se ting jeg kanskje vanligvis ikke ser, stiller jeg ofte meg selv to spørsmål og legger merke til tilskyndelsene som kommer: “Hva er det jeg ikke gjør som jeg burde begynne med?” og “Hva er det jeg gjør som jeg burde slutte med?” 6
For noen måneder siden, under nadverden, stilte jeg meg selv disse spørsmålene og ble overrasket over tilskyndelsen som kom. “Slutt å se på telefonen din når du står i kø.” Å se på telefonen min når jeg sto i kø var blitt nesten automatisk. Jeg syntes det var en fin anledning til å multitaske, se gjennom e-post, se på overskrifter eller bla gjennom en feed på sosiale medier.
Neste formiddag ventet jeg i en lang kø på supermarkedet. Jeg fant frem telefonen og husket så den tilskyndelsen jeg hadde fått. Jeg la bort telefonen og så meg rundt. Jeg så en eldre herremann i køen foran meg. Handlevognen hans var tom med unntak av noen bokser med kattemat. Jeg følte meg litt utilpass men sa noe veldig smart som: “Jeg kan se du har en katt.” Han sa at det var meldt storm, og han ønsket ikke å gå tom for kattemat. Vi snakket sammen en kort stund, og så snudde han seg mot meg og sa: “Jeg har ikke fortalt dette til noen, men det er min fødselsdag i dag”. Hjertet mitt smeltet. Jeg gratulerte ham med dagen og holdt en stille bønn i takknemlighet for at jeg ikke hadde vært på telefonen og gått glipp av en anledning til virkelig å se og få kontakt med en annen person som trengte det.
Av hele mitt hjerte ønsker jeg ikke å være som presten eller levitten på veien til Jeriko – en som ser og går forbi. 7 Men altfor ofte tror jeg at jeg er det.
Se det ærend Gud har for meg
Jeg fikk nylig en verdifull lærdom om å se dypt av en ung kvinne som heter Rozlyn.
Historien ble fortalt meg av min venn som ble sønderknust da hennes ektemann gjennom 20 år flyttet ut. Med barna som delte tiden mellom foreldrene, virket utsiktene til å gå i kirken alene skremmende. Hun forteller:
“I en kirke der familien er av største betydning, kan det å sitte alene være smertefullt. Den første søndagen gikk jeg inn med en bønn om at ingen måtte snakke til meg. Jeg klarte så vidt å holde fatningen, men var på gråten. Jeg satt på mitt vanlige sted, og håpet at ingen ville legge merke til hvor tom benken virket.
“En ung kvinne i menigheten vår snudde seg og så på meg. Jeg lot som om jeg smilte. Hun smilte tilbake. Jeg kunne se bekymringen i ansiktet hennes. Jeg ba stille om at hun ikke måtte komme og snakke med meg – jeg hadde ikke noe positivt å si og visste at jeg ville komme til å gråte. Jeg så ned i fanget mitt igjen og unngikk øyekontakt.
I løpet av den neste timen la jeg merke til at hun av og til så på meg. Så snart møtet var ferdig, kom hun bort til meg. ‘Hei, Rozlyn’, hvisket jeg. Hun la armene rundt meg og sa: ‘Søster Smith, jeg ser at dette er en dårlig dag for deg. Jeg er så lei meg. Jeg er glad i deg’. Som forutsagt kom tårene da hun klemte meg igjen. Men da jeg gikk derfra, tenkte jeg: ‘Kanskje jeg kan klare det allikevel.’
“Denne skjønne 16 år gamle unge kvinnen, som var mindre enn halvparten så gammel som meg, fant meg hver søndag resten av året for å gi meg en klem og spørre: ‘Hvordan går det med deg?’ Det har vært så avgjørende for hva jeg følte for å komme tilbake til kirken. Sannheten er at jeg begynte å stole på disse klemmene. Noen la merke til meg. Noen visste at jeg var der. Noen brydde seg.”
Som med alle gaver Faderen så villig tilbyr oss, krever det å se dypt at vi spør ham – og deretter handler. Be om å se andre slik han gjør – som hans sanne sønner og døtre med uendelig og guddommelig potensial. Handle deretter ved å vise kjærlighet, tjene og bekrefte deres verdi og potensial som du blir tilskyndet. Når dette blir mønsteret i vårt liv, vil vi bli “sanne etterfølgere av … Jesus Kristus.” 8 Andre vil kunne stole på vårt hjerte med sitt. Og i dette mønsteret vil vi også oppdage vår egen sanne identitet og hensikt.
Min venn fortalte om en annen opplevelse mens hun satt på den samme tomme benken, alene, og lurte på om 20 års innsats for å etterleve evangeliet i hjemmet hennes var forgjeves. Hun trengte mer enn beroligelse. Hun trengte å kunne se. Hun følte et spørsmål gjennomtrenge sitt hjerte: “Hvorfor gjorde du disse tingene? Gjorde du det for belønningen, rosen fra andre eller det ønskede resultatet?” Hun nølte et øyeblikk, gransket sitt hjerte og klarte så å svare tillitsfullt: “Jeg gjorde det fordi jeg elsker Frelseren. Og jeg elsker hans evangelium”. Herren åpnet øynene hennes for å hjelpe henne å se. Denne enkle, men kraftfulle endringen i synet hjalp henne å fortsette å gå fremover med tro på Kristus, til tross for sine omstendigheter.
Jeg vitner om at Jesus Kristus elsker oss og kan gi oss øyne å se med – selv om det er vanskelig, selv om vi er slitne, selv om vi er ensomme, og selv om resultatene ikke er slik vi håpet. Gjennom hans nåde vil han velsigne oss og øke våre evner. Gjennom Den hellige ånds kraft vil Kristus gjøre oss i stand til å se oss selv og se andre slik han gjør. Med hans hjelp kan vi skjelne hva som trengs mest. Vi kan begynne å se Herrens hånd i og gjennom de vanlige detaljene i vårt liv – vi vil se dypt.
Og da, på den store dag “når han viser seg, skal [vi] være lik ham for vi skal se ham som han er, så vi kan ha dette håp” 9 er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.