2020
Be, let og bank på
November 2020


10:9

Be, let og bank på

En viktig del av vår himmelske Faders plan er muligheten til å kommunisere med ham når vi vil.

For fire måneder siden, i mitt studium av Skriftene, leste jeg om Almas misjon i Ammonihah da jeg kom over dette forslaget i Kom, følg med meg: “Når du leser om de store velsignelsene Gud ga Nephis folk (se Alma 9:19–23), grunn på de store velsignelsene han har gitt deg.”1 Jeg bestemte meg for å lage en liste over Guds velsignelser til meg og skrive den ned i min digitale versjon av håndboken. På få minutter hadde jeg listet opp 16 velsignelser.

Fremst blant dem var de store velsignelsene ved Frelserens barmhjertighet og sonoffer på mine vegne. Jeg skrev også velsignelsen jeg hadde av å representere Frelseren som ung misjonær i Portugal, og senere, med min kjærlige evige ledsager, Patricia, i Brasil Porto Alegre syd misjon, der vi virket sammen med 522 mektige og flotte misjonærer. Når vi snakker om Patricia, er det mange av de velsignelsene jeg skrev om den dagen som er velsignelser vi har hatt gleden av sammen gjennom vårt 40 års ekteskap – herunder beseglingen vår i São Paulo Brasil tempel, våre tre vidunderlige barn, deres ektefeller og våre 13 barnebarn.

Mine tanker gikk også til mine rettskafne foreldre, som oppdro meg i evangeliets prinsipper. Jeg ble spesielt minnet om et øyeblikk da min kjærlige mor knelte ned ved sengen min sammen med meg for å be da jeg var rundt 10 år gammel. Hun må ha følt at hvis mine bønner skulle nå min Fader i himmelen, ville de trenge forbedring. Så hun sa: “Jeg ber først, og etter min bønn, ber du.” Hun fortsatte med dette mønsteret mange kvelder, helt til hun var trygg på at jeg hadde lært ved prinsipp og ved øvelse hvordan jeg skulle snakke med min himmelske Fader. Jeg vil alltid være henne evig takknemlig fordi hun lærte meg å be, for jeg lærte at min himmelske Fader hører mine bønner og besvarer dem.

Det var forresten en annen velsignelse jeg tok med på listen min – gaven å kunne høre og lære Herrens vilje. En viktig del av vår himmelske Faders plan er muligheten til å kommunisere med Ham når vi vil.

En innbydelse fra Herren

Da Frelseren besøkte Amerika etter sin oppstandelse, gjentok han en innbydelse han hadde gitt til sine disipler i Galilea. Han sa:

“Be, så skal dere få, let, så skal dere finne, bank på, så skal det lukkes opp for dere.

For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp” (3 Nephi 14:7–8); se også Matteus 7:7–8).

Vår profet, president Russell M. Nelson, har også gitt en lignende innbydelse i vår tid. Han sa: “Be i Jesu Kristi navn angående dine bekymringer, din frykt, dine svakheter – ja, ditt hjertets lengsler. Og så må du lytte! Skriv ned de tanker som kommer til ditt sinn. Skriv ned dine følelser, og følg opp med å gjøre det du blir tilskyndet til å gjøre. Når du gjentar denne prosessen dag etter dag, måned etter måned, år etter år, vil du ‘vokse inn i åpenbaringens prinsipp.’”2

President Nelson la til: “I tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse.”3

Hvorfor er åpenbaring så viktig for vår åndelige overlevelse? Fordi verden kan være forvirrende og bråkete, full av bedrag og distraksjoner. Kommunikasjon med vår himmelske Fader gjør det mulig for oss å sortere gjennom hva som er sant og hva som er usant, hva som er relevant for Herrens plan for oss og hva som ikke er det. Verden kan også være hard og hjerteskjærende. Men når vi åpner vårt hjerte i bønn, vil vi føle den trøst som kommer fra vår himmelske Fader og vissheten om at han elsker og verdsetter oss.

Be

Herren sa at “hver den som ber, han får.” Å be virker enkelt, og likevel er det mektig fordi det åpenbarer våre ønsker og vår tro. Det krever imidlertid tid og tålmodighet å lære å forstå Herrens røst. Vi er oppmerksomme på tanker og følelser som kommer til vårt sinn og hjerte, og vi skriver dem ned, slik vår profet har rådet oss til å gjøre. Å skrive ned våre inntrykk er en viktig del av det å motta. Det hjelper oss å huske, gjennomgå og føle om igjen det Herren lærer oss.

Nylig sa en av mine kjære til meg: “Jeg tror at personlig åpenbaring er sann. Jeg tror Den hellige ånd vil vise meg alle ting jeg skulle gjøre.4 Det er lett å tro når jeg får en brennende følelse av utvilsom overbevisning i mitt bryst.5 Men hvordan kan jeg få Den hellige ånd til alltid å tale til meg på dette nivået?”

Til min kjære, og til alle dere, vil jeg si at jeg også ønsker stadig å føle disse sterke tilskyndelsene fra Ånden og alltid se klart veien jeg skal følge. Men det gjør jeg ikke. Det vi kan føle oftere, er Herrens milde, lave røst som hvisker til vårt sinn og hjerte: “Jeg er her. Jeg er glad i deg. Gå videre, gjør ditt beste. Jeg skal støtte deg.” Vi trenger ikke alltid å vite alt eller å forstå alt.

Den milde, lave røsten bekrefter, oppmuntrer og trøster – og mange ganger er det akkurat det vi trenger den dagen. Den hellige ånd finnes virkelig, og hans tilskyndelser er virkelige – de store og de små.

Lete

Herren fortsatte med å love: “Den som leter, han finner.” Å lete innebærer psykisk og åndelig innsats – å grunne, teste, prøve og studere. Vi leter fordi vi stoler på Herrens løfter. “For den som trer frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham” (Hebreerne 11:6). Når vi leter, erkjenner vi ydmykt at vi fremdeles har mye å lære, og Herren vil utvide vår forståelse og forberede oss til å motta mer. “For se, så sier Gud Herren: Jeg vil gi menneskenes barn linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da, … for til den som mottar, vil jeg gi mer” (2 Nephi 28:30).

Bank på

Til slutt sa Herren: “Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.” Å banke på er å handle i tro. Når vi følger ham aktivt, åpner Herren veien foran oss. Det finnes en vakker salme som lærer oss: “Så våkn opp og gjør noe mer enn drømme om himmelens hjem. Gjøre godt bringer glede, la Herren deg lede på veien til salighets hjem.”6 Eldste Gerrit W. Gong i De tolv apostlers quorum beskrev nylig at åpenbaring ofte kommer når vi holder på med å gjøre noe godt. Han sa: “Når vi prøver å rekke ut en hånd i tjeneste til menneskene rundt oss, tror jeg Herren gir oss et ekstra mål av hans kjærlighet til dem og derfor til oss. Jeg tror vi hører hans røst – vi føler ham på en annen måte – når vi ber for å hjelpe menneskene rundt oss fordi det er en av de bønner han mest av alt ønsker å besvare.”7

Almas eksempel

Det enkle forslaget i Kom, følg med meg om å tenke på mine velsignelser bragte en god ånd og en uventet åndelig innsikt. Etter hvert som jeg fortsatte å lese om Alma og hans tjenestegjerning i Ammonihah, oppdaget jeg at Alma er et godt eksempel på hva det vil si å be, lete og banke på. Vi leser at “Alma [anstrengte] seg meget i ånden og kjempet med Gud i mektig bønn om at han ville utøse sin Ånd over menneskene.” Denne bønnen ble imidlertid ikke besvart slik han håpet, og Alma ble kastet ut av byen. “Nedtynget av sorg”, var Alma nær ved å gi opp, da en engel overleverte dette budskapet: “Velsignet er du, Alma. Derfor, løft ditt hode og fryd deg, for du har stor grunn til å fryde deg.” Engelen ba ham så om å vende tilbake til Ammonihah og prøve igjen, og Alma “vendte i all hast tilbake.”8

Hva lærer vi av Alma om å be, lete og banke på? Vi lærer at bønn krever åndelig arbeid, og den fører ikke alltid til utfallet vi håper på. Men når vi føler oss motløse eller tynget av sorg, gir Herren oss trøst og styrke på forskjellige måter. Han vil kanskje ikke besvare alle våre spørsmål eller løse alle våre problemer med en gang. Han oppfordrer oss isteden til å fortsette å prøve. Hvis vi raskt innretter vår plan etter hans plan, vil han åpne veien for oss, slik han gjorde for Alma.

Det er mitt vitnesbyrd at dette er evangelieutdelingen av evangeliets fylde. Vi kan nyte godt av velsignelsene ved Jesu Kristi forsoning i vårt liv. Vi har Skriftene svært tilgjengelig for oss. Vi blir ledet av profeter som lærer oss Herrens vilje i den vanskelige tiden vi lever i. I tillegg har vi direkte tilgang til vår egen åpenbaring, slik at Herren kan trøste og veilede oss personlig. Slik engelen sa til Alma, har vi “stor grunn til å fryde [oss]” (Alma 8:15). I Jesu Kristi navn. Amen.