Det var brød
Når vi prøver å bli timelig forberedt, kan vi møte livets prøvelser med større trygghet.
Før reiserestriksjonene forårsaket av den pågående pandemien, kom jeg hjem fra et internasjonalt oppdrag som, på grunn av problemer med planleggingen, førte til et opphold i reisen en søndag. Jeg hadde tid mellom flyvningene til å delta på et lokalt nadverdsmøte, hvor jeg også fikk anledning til å dele et kort budskap. Etter møtet kom en entusiastisk diakon bort til meg og spurte om jeg kjente president Nelson, og om jeg noensinne hadde fått anledning til å håndhilse på ham. Jeg svarte at jeg kjente ham, at jeg hadde håndhilst på ham og at jeg som medlem av Det presiderende biskopsråd fikk anledning til å møte president Nelson og hans rådgivere et par ganger i uken.
Den unge diakonen satte seg så på en stol, kastet armene i været og ropte: “Dette er den største dagen i mitt liv!” Brødre og søstre, jeg kaster kanskje ikke armene i været og roper, men jeg er evig takknemlig for en levende profet og for den veiledning vi mottar fra profeter, seere og åpenbarere, spesielt i denne vanskelige tiden.
Siden tidenes begynnelse har Herren gitt veiledning for å hjelpe sitt folk å forberede seg både åndelig og timelig for de ulykker og prøvelser som han vet vil komme som en del av denne jordiske erfaringen. Disse ulykkene kan være personlige eller generelle, men Herrens veiledning vil gi beskyttelse og støtte i den grad vi gir akt på og handler ifølge hans råd. Et strålende eksempel finnes i 1 Mosebok, hvor vi lærer om Josef i Egypt og hans inspirerte tydning av Faraos drøm.
“Da sa Josef til Farao … Det Gud er i ferd med å gjøre, har han latt Farao få vite …
Se, det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt.
Men etter dem kommer det sju år med hungersnød, så all denne overflod skal bli glemt i landet Egypt.” 1
Farao lyttet til Josef, handlet på det Gud hadde vist ham i en drøm, og begynte umiddelbart å gjøre forberedelser til det som skulle komme. Skriftene forteller oss så:
“Landet bugnet av grøde i de sju overflodsårene.
Og han samlet inn all slags grøde i disse sju gode år …
Så hopet da Josef opp korn som havets sand … inntil han gav opp å holde tall på det, for det var ikke til å telle.” 2
Da de sju årene med overflod var over, får vi vite at “de sju årene med hungersnød tok til å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land, men i hele landet Egypt var det brød.” 3
I dag er vi velsignet med å bli ledet av profeter som forstår behovet for at vi forbereder oss for de ulykker “som skal komme” 4 , og som også erkjenner de begrensninger eller restriksjoner vi kan møte når vi arbeider med flid for å følge deres råd.
Det er en klar forståelse av at virkningene av covid-19, så vel som overveldende naturkatastrofer, ikke gjør forskjell på folk og krysser etniske, sosiale og religiøse grenser på alle kontinenter. Arbeidsplasser er gått tapt og inntekter redusert etter hvert som muligheten til å arbeide har blitt påvirket av permitteringer og evnen til å arbeide har blitt påvirket av helseproblemer og juridiske utfordringer.
Til alle som har blitt rammet, vi uttrykker forståelse og bekymring for deres situasjon, så vel som en sikker overbevisning om at vi har bedre tider i vente. Dere har blitt velsignet med biskoper og grenspresidenter som oppsøker medlemmer av sine forsamlinger med timelige behov, og som har tilgang til verktøy og ressurser som kan hjelpe dere å gjenoppbygge livet og sette dere på veien til selvhjulpenhet når dere anvender prinsipper for beredskap.
I dagens miljø, med en pandemi som har ødelagt hele økonomier så vel som enkeltpersoners liv, ville det være uforenlig med en medfølende Frelser å ignorere den virkeligheten som mange strever med, og be dem begynne å bygge opp en reserve av mat og penger for fremtiden. Det betyr imidlertid ikke at vi permanent bør ignorere prinsippene for forberedelse – bare at disse prinsippene bør anvendes “i visdom og orden” 5 , slik at vi i fremtiden kan si, slik Josef i Egypt gjorde, at “det [var] brød”. 6
Herren forventer ikke at vi skal gjøre mer enn vi kan, men han forventer at vi skal gjøre det vi kan, når vi kan. På vår forrige generalkonferanse minnet president Nelson oss på at “Herren elsker innsats”. 7
Kirkens ledere har ofte oppfordret siste dagers hellige til å “forberede seg på vanskelige tider ved å ha et grunnleggende forråd av mat og vann samt økonomiske reserver.” 8 Samtidig oppfordres vi til å “være kloke” og ikke overdrive 9 i vår innsats for å skaffe et hjemmelager og en økonomisk reserve. En ressurs med tittelen Personlig økonomi for selvhjulpenhet, utgitt i 2017 og for tiden tilgjengelig på Kirkens nettsted på 36 språk, begynner med et budskap fra Det første presidentskap som lyder:
“Herren har erklært: ‘Det er min hensikt å sørge for mine hellige’ [Lære og pakter 104:15]. Denne åpenbaringen er et løfte om at Herren vil sørge for timelige velsignelser og åpne døren til selvhjulpenhet …
Å akseptere og etterleve disse prinsippene vil gjøre deg bedre i stand til å motta de timelige velsignelsene Herren lover.
Vi oppfordrer deg til å studere og anvende disse prinsippene flittig, og undervise dine familiemedlemmer i dem. Hvis du gjør det, vil du bli velsignet … [fordi] du er et barn av vår Fader i himmelen. Han elsker deg og vil aldri svikte deg. Han kjenner deg og er rede til å gi deg de åndelige og timelige velsignelsene ved selvhjulpenhet.” 10
Denne ressursen inneholder kapitler viet til å opprette og leve innenfor et budsjett, beskytte familien mot vanskeligheter, håndtere en økonomisk krise, investere for fremtiden og mye mer, og er tilgjengelig for alle på Kirkens nettsted eller gjennom dine lokale ledere.
Når vi overveier beredskapsprinsippet, kan vi se tilbake på Josef i Egypt for å få inspirasjon. Å vite hva som ville skje ville ikke ha vært tilstrekkelig til å komme gjennom de “magre” årene uten en grad av offer i årene med overflod. Istedenfor å bruke alt som Faraos undersåtter kunne produsere, ble det fastsatt og fulgt grenser som var tilstrekkelige for deres umiddelbare, så vel som deres fremtidige behov. Det var ikke nok å vite at vanskelige tider ville komme. De måtte handle, og på grunn av deres innsats “var det brød”. 11
Dette fører til et viktig spørsmål: “Derfor, hva?” Et godt sted å begynne er å forstå at alle ting er åndelige for Herren, “og aldri har [han] noen gang” gitt oss “en lov som var timelig”. 12 Alt peker derfor på Jesus Kristus som den grunnvoll vi må bygge også vår timelige beredskap på.
Å være timelig forberedt og selvhjulpne betyr å “tro at vi gjennom Jesu Kristi nåde eller styrkende kraft og vår egen innsats, er i stand til å sørge for livets åndelige og timelige nødvendigheter for oss selv og vår familie”. 13
Ytterligere aspekter ved en åndelig grunnvoll for timelig beredskap omfatter å handle “i visdom og orden” 14 , noe som innebærer en gradvis oppbygging av matlager og sparepenger over tid, så vel som å benytte “små og enkle” midler 15 , noe som viser tro på at Herren vil foredle vår lille, men konsekvente innsats.
Med en åndelig grunnvoll på plass kan vi deretter anvende to viktige elementer av timelig beredskap – økonomistyring og hjemmelager.
Viktige prinsipper for å forvalte økonomien er å betale tiende og offergaver, kvitte seg med og unngå gjeld, utarbeide og leve innenfor et budsjett og spare for fremtiden.
Viktige prinsipper for hjemmelagring omfatter lagring av mat, lagring av vann og lagring av andre nødvendigheter basert på enkeltpersoners og familiers behov, alt sammen fordi “det beste lagersystemet” 16 er hjemmet, som blir “den mest tilgjengelige reserven i nødens stund”. 17
Når vi tar til oss åndelige prinsipper og søker inspirasjon fra Herren, vil vi bli ledet til å kjenne Herrens vilje for oss, individuelt og som familier, og hvordan vi best kan anvende de viktige prinsipper for timelig beredskap. Det viktigste trinnet av alle er å begynne.
Eldste David A. Bednar underviste om dette prinsippet da han sa: “Å handle er troens utøvelse … Sann tro fokuserer på Herren Jesus Kristus og fører alltid til handling.” 18
Brødre og søstre, i en verden i stadig forandring må vi forberede oss på det ukjente. Selv med bedre dager i vente vet vi at jordelivets timelige topper og daler vil fortsette. Når vi prøver å bli timelig forberedt, kan vi møte livets prøvelser med større trygghet, en følelse av fred, og i likhet med Josef i Egypt vil vi kunne si, selv under stressende omstendigheter: “Det [var] brød.” 19 I Jesu Kristi navn. Amen.