Elsk deres fiender
Å vite at vi alle er Guds barn gir oss et perspektiv på andres verdi og evne til å heve oss over fordommer.
Herrens læresetninger er for evigheten og for alle Guds barn. I dette budskapet vil jeg gi noen eksempler fra USA, men prinsippene jeg underviser i, gjelder overalt.
Vi lever i en tid med sinne og hat i politiske relasjoner og selve politikken. Vi følte det i sommer da noen gikk lenger enn til fredelige protester og deltok i destruktiv adferd. Vi føler det i noen aktuelle valgkamper for offentlige verv. Dessverre har noe av dette til og med gått over i politiske uttalelser og uvennlige henvisninger på våre møter i Kirken.
I et demokratisk styresett vil vi alltid være uenige om foreslåtte kandidater og politikk. Men som Kristi etterfølgere må vi gi avkall på sinnet og hatet som politiske valg debatteres eller fordømmes med i mange sammenhenger.
Her er en av vår Frelsers læresetninger, trolig velkjent, men sjelden praktisert:
“Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende!
Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere” (Matteus 5:43–44). 1
I generasjoner hadde jødene blitt lært å hate sine fiender, og de led da under den romerske okkupasjonsmaktens herredømme og grusomheter. Likevel lærte Jesus dem: “Elsk deres fiender”, og “gjør vel imot dem som … forfølger dere”.
Hvilke revolusjonerende læresetninger for personlige og politiske relasjoner! Men det er fremdeles det vår Frelser befaler. I Mormons bok leser vi: “For sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som har stridighetens ånd, er ikke av meg, men av djevelen som er stridighetens far, og han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre” (3 Nephi 11:29).
Det er ikke lett å elske våre fiender og motstandere. “De fleste av oss har ikke nådd dette stadium av … kjærlighet og tilgivelse”, sa president Gordon B. Hinckley og tilføyde: “Det krever en selvdisiplin som nesten er større enn vi kan greie.” 2 Men det må være avgjørende, for det er en del av Frelserens to store bud om å “elske Herren din Gud” og å “elske din neste som deg selv” (Matteus 22:37, 39). Og det må være mulig, for han sa også: “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne” (Matteus 7:7). 3
Hvordan holder vi disse guddommelige budene i en verden hvor vi også er underlagt menneskenes lover? Heldigvis har vi Frelserens eget eksempel på hvordan vi kan balansere hans evige lover med det praktiske i menneskeskapte lover. Da motstandere ønsket å felle ham med et spørsmål om hvorvidt jødene skulle betale skatt til Roma, pekte han på keiserens bilde på deres mynter og erklærte: “Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud hva Guds er” (Lukas 20:25). 4
Vi skal derfor følge menneskers lover (gi til keiseren) for å leve fredelig under sivile myndigheter, men vi følger Guds lover på veien til vårt evige mål. Men hvordan gjør vi det? Ikke minst, hvordan lærer vi å elske våre motstandere og fiender?
Frelserens lære om ikke å “stride i vrede” er et godt første skritt. Djevelen er stridighetens far, og det er han som frister mennesker til å stride i vrede. Han fremmer fiendskap og hatefulle relasjoner mellom enkeltpersoner og i grupper. President Thomas S. Monson sa at sinne er “Satans redskap”, for “å bli sint er å gi etter for Satans innflytelse. Ingen kan gjøre oss sinte. Det er vårt valg.” 5 Sinne er veien til splid og fiendskap. Vi beveger oss mot å elske våre motstandere når vi unngår sinne og fiendtlighet mot dem vi er uenige med. Det hjelper også hvis vi til og med er villige til å lære av dem.
Blant andre måter å utvikle evnen til å elske andre på er den enkle metoden som ble beskrevet i en musikal for lenge siden. Når vi prøver å forstå og forholde oss til mennesker med en annen kultur, skulle vi prøve å bli kjent med dem. Under utallige omstendigheter viker fremmedes mistanke eller til og med fiendtlighet for vennskap eller til og med kjærlighet når personlig kontakt fører til forståelse og gjensidig respekt. 6
En enda større hjelp til å lære å elske våre motstandere og fiender er å søke å forstå kjærlighetens kraft. Her er tre av mange profetiske læresetninger om dette.
Profeten Joseph Smith sa at “det er et gammelt ordtak at kjærlighet avler kjærlighet. La oss utøse kjærlighet – vise vår vennlighet overfor hele menneskeheten.” 7
President Howard W. Hunter har sagt: “Verden vi lever i ville ha stor nytte av det hvis menn og kvinner overalt ville utøve Kristi rene kjærlighet, som er vennlig, saktmodig og ydmyk. Den er uten misunnelse eller stolthet … Den søker ingen motytelse … Den har ingen plass for fordommer, hat eller vold … Den oppmuntrer forskjellige mennesker til å leve sammen i kristen kjærlighet, uavhengig av religiøs tro, rase, nasjonalitet, økonomisk status, utdannelse eller kultur.” 8
President Russell M. Nelson har oppfordret oss til å “utvide vår kjærlighetssirkel til å favne hele den menneskelige familie.” 9
En vesentlig del av å elske våre fiender er å gi til keiseren ved å holde lovene i våre forskjellige land. Selv om Jesu læresetninger var revolusjonerende, underviste han ikke i revolusjon eller lovbrudd. Han underviste om en bedre måte. Nyere åpenbaring lærer oss det samme:
“La ingen bryte landets lover, for den som holder Guds lover, har intet behov for å bryte landets lover.
Derfor, innordne dere under de myndigheter som er” (Lære og pakter 58:21–22).
Og vår trosartikkel, som ble skrevet av profeten Joseph Smith etter at de tidlige hellige hadde lidd alvorlig forfølgelse under embedsmennene i Missouri, erklærer: “Vi tror at vi må innordne oss under konger, presidenter, fyrster og øvrighetspersoner og at vi må adlyde, hedre og oppholde lovene” (12. trosartikkel).
Dette betyr ikke at vi er enige i alt som gjøres i kraft av loven. Det betyr at vi adlyder gjeldende lov og bruker fredelige midler til å endre den. Det betyr også at vi fredelig godtar valgresultatene. Vi vil ikke delta i volden de truer med som er skuffet over utfallet. 10 I et demokratisk samfunn har vi alltid anledning og plikt til å holde fredelig ut frem til neste valg.
Frelserens lære om å elske våre fiender er basert på at alle jordiske mennesker er Guds elskede barn. Dette evige prinsippet og noen grunnleggende rettsprinsipper ble satt på prøve i den senere tids demonstrasjoner i mange amerikanske byer.
På ett ytterpunkt synes noen å ha glemt at det første tillegget til USAs grunnlov garanterer “folkets rett til fredelig å samles og til å be myndighetene om oppreisning for klagemål”. Det er den godkjente måten å vekke offentlighetens bevissthet på og fokusere på urettferdighet i lovenes innhold eller forvaltning. Og det har vært urettferdighet. I offentlige handlinger og i våre personlige holdninger har vi hatt rasisme og lignende klagemål. I et overbevisende personlig essay har pastor Theresa A. Dear i National Association for the Advancement of Colored People [en organisasjon som kjemper for fargedes rettigheter] minnet oss om at “rasisme blomstrer ved hat, undertrykkelse, sammensvergelse, passivitet, likegyldighet og taushet”. 11 Som borgere og som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige må vi bli bedre til å hjelpe med å utrydde rasisme.
På det andre ytterpunktet synes et mindretall av deltagere i og tilhengere av disse demonstrasjonene og de ulovlige handlingene som fulgte dem, å ha glemt at demonstrasjoner som beskyttes av grunnloven, er fredelige demonstrasjoner. Demonstranter har ingen rett til å ødelegge, skjemme eller stjele eiendom eller undergrave Statens legitime politimyndighet. Grunnloven og andre lover inneholder ingen oppfordring til revolusjon eller anarki. Alle sammen – politi, demonstranter, støttespillere og tilskuere – skulle forstå grensene for våre rettigheter og viktigheten av vår plikt til å holde oss innenfor grensene som fastsettes av gjeldende lov. Abraham Lincoln hadde rett da han sa: “Det finnes intet klagemål som med rette fortjener oppreisning ved pøbelvelde.” 12 Oppreisning for klagemål ved pøbler er oppreisning med ulovlige midler. Det er anarki, en tilstand som ikke har noen effektiv styring og intet formelt politi, noe som undergraver snarere enn beskytter individuelle rettigheter.
En grunn til at den senere tids demonstrasjoner i USA var sjokkerende for så mange, var at fiendtlighetene og ulovlighetene som føles blant forskjellige etnisiteter i andre nasjoner, ikke skulle føles i USA. Dette landet burde være bedre når det gjelder å utrydde rasisme, ikke bare mot svarte amerikanere, som var mest synlig i den senere tids demonstrasjoner, men også mot latinoer, asiater og andre grupper. Denne nasjonens historie med hensyn til rasisme er ikke god, og vi må gjøre det bedre.
USA ble grunnlagt av innvandrere av forskjellig nasjonalitet og etnisitet. Dets samlende formål var ikke å etablere en bestemt religion eller å opprettholde noen av de forskjellige kulturene eller stammelojalitetene i de gamle landene. Vår grunnleggende generasjon søkte å bli forenet av en ny grunnlov og nye lover. Det betyr ikke at våre samlende dokumenter eller den nåværende forståelsen av deres betydning var fullkommen. Historien om USAs to første århundrer viste behovet for mange forbedringer, som stemmerett for kvinner og, ikke minst, avskaffelse av slaveri, herunder lover for å sikre at de som hadde vært slaver, ville ha alle frihetens betingelser.
To forskere ved Yale University ga oss nylig følgende påminnelse:
“Tross alle sine mangler er USA unikt rustet til å forene et mangfoldig og splittet samfunn …
Innbyggerne trenger ikke å velge mellom nasjonal identitet og flerkulturalisme. Amerikanere kan ha begge deler. Men nøkkelen er konstitusjonell patriotisme. Vi må være forenet av og ved hjelp av grunnloven, uavhengig av våre ideologiske uoverensstemmelser.” 13
For mange år siden ga en britisk utenriksminister dette gode rådet i en debatt i Underhuset: “Vi har ingen evige allierte, og vi har ingen evige fiender. Våre interesser er evige, og disse interessene er det vår plikt å følge.” 14
Det er en god verdslig grunn til å følge “evige” interesser i politiske saker. I tillegg lærer læren i Herrens kirke oss en annen evig interesse for å veilede oss: vår Frelsers læresetninger, han som inspirerte USAs grunnlov og grunnlovene i mange av våre land. Lojalitet til etablert lov i stedet for midlertidige “allierte” er den beste måten å elske våre motstandere og fiender på når vi søker fellesskap i mangfold.
Å vite at vi alle er Guds barn gir oss et guddommelig perspektiv på alle andres verdi og vilje og evne til å heve oss over fordommer og rasisme. Når jeg har bodd i mange år på forskjellige steder i denne nasjonen, har Herren lært meg at det er mulig å adlyde og søke å forbedre vår nasjons lover og også å elske våre motstandere og våre fiender. Selv om det ikke er lett, er det mulig med vår Herre Jesu Kristi hjelp. Han ga denne befalingen om å elske, og han lover sin hjelp når vi prøver å adlyde den. Jeg bærer vitnesbyrd om at vi er elsket og vil bli hjulpet av vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. I Jesu Kristi navn. Amen.