“17.‒23. mai. Lære og pakter 51‒57: ‘En trofast, rettferdig og klok forvalter’”, Kom, følg med meg ‒ for enkeltpersoner og familier: Lære og pakter 2021 (2020)
“17.‒23. mai. Lære og pakter 51-57”, Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: 2021
17.‒23. mai
Lære og pakter 51‒57
“En trofast, rettferdig og klok forvalter”
Å studere Skriftene hjelper deg å gjenkjenne Herrens røst, for Skriftene ble gitt av ham gjennom hans Ånd (se Lære og pakter 18:34–36).
Skriv ned inntrykkene dine
For Kirkens medlemmer på 1830-tallet var det å samle de hellige og bygge byen Sion både åndelige og timelige gjerninger, med mange praktiske anliggender å håndtere: Noen måtte kjøpe og fordele eiendommer hvor de hellige kunne bosette seg. Noen måtte trykke bøker og andre publikasjoner. Og noen måtte drive en butikk for å skaffe varer til innbyggerne i Sion. I åpenbaringene som er nedtegnet i Lære og pakter 51–57, utnevnte Herren folk til å ta seg av disse oppgavene, og han utpekte Independence i Missouri, som “Sions sentrum” (Lære og pakter 57:3).
Men selv om ferdigheter i slike ting som innkjøp av eiendom, trykkerivirksomhet og butikkdrift er verdifullt for det timelige arbeidet med å bygge opp Sion, lærer også disse åpenbaringene oss at Herren ønsker at hans hellige skal bli åndelig verdige til å kalles et Sions folk. Han kaller hver og en av oss til å være “en trofast, rettferdig og klok forvalter”, med en angrende ånd, og å “stå fast” i våre utpekte ansvarsoppgaver (se Lære og pakter 51:19; 52:15; 54:2). Hvis vi kan gjøre det – uavhengig av våre timelige ferdigheter – kan Herren bruke oss til å bygge opp Sion, og han “vil bygge byen hastig når tiden er inne” (Lære og pakter 52:43).
Forslag til personlig skriftstudium
Herren vil at jeg skal være en trofast, rettferdig og klok forvalter.
Hvis du var medlem av Kirken i 1831, ville du kanskje ha blitt bedt om å etterleve innvielsesloven ved å overlate din eiendom til Kirken gjennom biskopen. Han ville så, i de fleste tilfeller, gi deg tilbake det du donerte, noen ganger med overskudd. Men det var ikke lenger bare din eiendom – det var din forvaltning.
I dag er fremgangsmåtene annerledes, men prinsippene innvielse og forvaltning er fortsatt viktige for Herrens arbeid. Overvei disse ordene av eldste Quentin L. Cook: “Vi lever i farefulle tider da mange tror at vi ikke står til ansvar overfor Gud, og at vi ikke har personlig ansvar eller forvaltning over oss selv eller andre. Mange i verden er selvopptatte … [og] tror ikke at de er sin brors vokter. Men i Kirken tror vi at slik forvaltning er en hellig tillit” (“Forvaltning ‒ en hellig tillit”, Ensign eller Liahona, nov. 2009, 91).
Når du leser kapittel 51, kan du tenke på hva Gud har betrodd deg. Hva betyr ordene “forvalter” (vers 19) og “innviet” (vers 5), og hva antyder de om Guds forventninger til deg? Hvilke prinsipper finner du i kapittel 51 og i eldste Cooks ord som lærer deg hva det vil si å være en forvalter? (se spesielt vers 9, 15–20).
Se også Matteus 25:14–30; videoen “The Law of Consecration” [Innvielsesloven], ChurchofJesusChrist.org.
Gud ga et mønster for å unngå bedrag.
Ettersom mange hevdet å ha fått åndelige tilkjennegivelser, var de tidlige hellige bekymret for å bli bedratt. Hvordan kunne de vite hvem Gud ville “motta”? (vers 15). I Lære og pakter 52:14–19, ga Herren et nyttig mønster. Hvordan kan du anvende dette mønsteret for å oppdage falske budskap i verden? Du kan også bruke dette mønsteret til å evaluere deg selv: Vurder å bruke ord eller uttrykk fra disse versene til å skrive spørsmål som: “Har jeg en angrende ånd når jeg snakker?”
Jeg kan henvende meg til Herren når jeg blir såret av andres valg.
Som en del av innsamlingen til Ohio, ankom en gruppe hellige ledet av Newel Knight fra Colesville i New York, og trengte et sted å bo. Leman Copley hadde en stor gård i nærheten av Kirtland, og han sluttet en pakt om å la de hellige bosette seg på eiendommen sin. Men kort tid etter at de begynte å bosette seg der, vaklet Copley i troen, brøt sin pakt og viste de hellige bort fra eiendommen (se Saints [Hellige], 1:125–28).
Slik det er nedtegnet i kapittel 54, fortalte Herren Newel Knight hva de hellige skulle gjøre med situasjonen sin. Hva finner du i denne åpenbaringen som kan hjelpe deg når en annens brutte forpliktelser eller andre dårlige valg påvirker deg?
Velsignet er de rene av hjertet.
I disse versene talte Herren til både de rike og de fattige. Det kan være interessant å sammenligne rådene hans til disse to gruppene. Hva er det i disse versene som er relevant for deg personlig? Hvordan kan det å fokusere på rikdom “forderve” din sjel? (vers 16). Hva betyr det for deg å være “[ren] av hjertet” (vers 18) med hensyn til materielle ting?
Se også Jakobs bok 2:17–21.
Forslag til familiens skriftstudium og hjemmeaften
-
Lære og pakter 51:9.Dere kan gjerne spille et spill som familien liker, og så snakke om hvordan spillet ville vært annerledes om noen hadde jukset. Hvorfor er det viktig å “handle ærlig” med hverandre? Hvordan hjelper ærlighet oss å “være ett”?
-
Lære og pakter 52:14‒19.Når dere snakker om mønsteret som er beskrevet i disse versene, kan familien kanskje glede seg over å se på andre mønstre dere bruker – for eksempel mønstre for å sy klær eller lage et håndarbeid. Dere kan samarbeide om å lage noe ut fra et mønster mens dere snakker om mønsteret Herren ga for å unngå bedrag.
-
Lære og pakter 53:1.Vurder å fortelle familien om en opplevelse da du, i likhet med Sidney Gilbert, adspurte Herren “angående ditt kall”.
-
Lære og pakter 54:2‒7; 57:6‒7.Hva vil det si å “stå fast” (Lære og pakter 54:2) i det Gud har bedt oss om å gjøre? Du kan gjerne be familiemedlemmene reise seg og nevne noe Gud har bedt dem om å gjøre.
-
Lære og pakter 55.Hvordan brukte Herren William Phelps’ evner som forfatter og boktrykker? (se for eksempel oversikten i salmeboken for å finne en liste over salmer han skrev). Familiemedlemmene kan gjerne snakke om talentene og evnene de ser i hverandre. Hvordan kan våre talenter bidra til Guds verk?
For flere forslag til undervisning av barn, se denne ukens oversikt i Kom, følg med meg – for Primær.
Sangforslag: “‘Gi,’ sa den lille bekk”, Barnas sangbok, 116.