Den blinde mannen blir helbredet, av Carl Heinrich Bloch

19.‒25. september

Jesaja 40–49

“Trøst mitt folk”

Noen nøler kanskje med å dele sine tanker i klassen fordi de føler at de ikke kjenner Skriftene så godt. Hvordan kan du hjelpe alle klassemedlemmene å føle at deres åndelige innsikt blir verdsatt?

Skriv ned inntrykkene dine

Oppfordre til å dele

Vurder å skrive et spørsmål som det følgende på tavlen: Hva lærte Ånden dere da dere studerte Jesaja 40–49? Klassemedlemmene kan grunne på dette spørsmålet og skrive ned svar, og noen kan dele tankene sine med de andre.

Undervis i læren

Jesaja 40–49

Jesus Kristus kan trøste oss og gi oss håp.

• Denne ukens oversikt i Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier foreslår å se etter budskap om trøst og håp i Jesaja 40–49 og nevner noen skriftsteder å begynne med. Du kan gjerne be klassemedlemmene om å dele eventuelle budskap de har funnet. Oppfordre dem til å snakke om hvorfor disse budskapene kan ha hjulpet jødene i fangenskap og hvordan de kan hjelpe oss i dag. Du kan også henvise dem til skriftsteder du fant i ditt personlige studium. Hva ønsker Herren at vi skal vite om ham? Hvordan trøster han oss? Du kan gjerne minne klassemedlemmene på at “Herren” i Det gamle testamente viser til Jehova, eller Jesus Kristus.

• Salmen “Så sikker en grunnvoll” (Salmer, nr. 42) bygger på Jesajas ord i Jesaja 41:10; 43:2–5; 46:4. Etter å ha lest disse skriftstedene og sunget relevante vers av salmen, kan klassemedlemmene snakke om tilfeller da de har følt at Herren var med dem, og hvordan deres erfaringer har hjulpet dem å ikke frykte.

“Som en hyrde skal han vokte sin hjord” (Jesaja 40:11).

Jesaja 40:1–3, 9–11; 43:8–13; 48:20–21; 49:1–9

“Dere er mine vitner.”

• Hva vil det si å være Herrens “vitner”? Klassemedlemmene kan grunne på dette spørsmålet mens de leser ett eller flere av følgende skriftsteder: Jesaja 40:1–3, 9–11; 48:20–21; 49:1–9. Uttalelsen i “Ytterligere ressurser” kan også gi noen svar. Hvilket “godt budskap” gir vi som Herrens vitner? Hva er det i disse versene som hjelper oss å ikke frykte for å bære vitnesbyrd? (Jesaja 40:9). Klassemedlemmene kan gjerne snakke om muligheter de har til å være Herrens vitner, og hvordan deres vitnesbyrd kan velsigne andre.

• For å hjelpe klassemedlemmene å anvende læresetningene i Jesaja 43:8–13 kan du be dem forestille seg at de har blitt kalt til vitneboksen i en rettssak. I denne rettssaken har Jesus Kristus blitt anklaget for å ha fremsatt påstanden som er nedtegnet i Jesaja 43:11. Hvis vi ble kalt som vitner til støtte for Jesu påstand (se vers 10), hvilket vitnesbyrd kunne vi bære? Hvilke bevis fra vårt liv ville vi fremlegge?

Jesaja 48:10; 49:13–16

Herren kan foredle oss gjennom våre lidelser.

• Kanskje klassemedlemmene kan drøfte hvordan disse ordene av eldste Quentin L. Cook hjelper oss å forstå Jesaja 48:10: “Egenskapene karakterstyrke og rettferdighet som blir smidd i lidelsens ovn, fullkommengjør oss [og] renser oss” (“Sangene de ikke fikk sunget”, Liahona, nov. 2011, 106). De kan også snakke om hvordan deres egen “lidelsens ovn” har bidratt til å foredle dem åndelig. Hvordan hjelper Jesaja 49:13–16 oss når vi lider? Se også videoen “The Refiner’s Fire” [Smelterens ild] (ChurchofJesusChrist.org).

Ytterligere ressurser

Stå som vitne.

President Margaret D. Nadauld forklarte hva det vil si å “stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder” (Mosiah 18:9):

“For å stå som vitner til alle tider lover vi først og fremst å elske Herren, å ære ham hele tiden – dag og natt, sommer og vinter, i gode tider og dårlige tider – å elske Herren og vise denne kjærligheten ved vår livsførsel …

Å stå som et vitne i alle ting betyr alle ting – i stort og smått, i alle samtaler og vitser, i kamper som spilles og bøker som leses og musikk som lyttes til, i saker som støttes, tjeneste som gis, klær som brukes og venner vi velger …

Til slutt sier vi at vi vil stå som vitner på alle steder. Det betyr ikke bare på offentlige steder, men på privat, i det skjulte, på mørke eller på lyse steder, i kirken, på skolen, hjemme eller i biler, på fjellet eller på stranden, på gaten eller i parken …

Når vi tenker på hvilken praktfull gave [Frelseren] har gitt oss, hvilken liten ting kan så vi gjøre for ham og for vår himmelske Fader som sendte ham? Vi kan stå som vitner for deres kjærlighet og læresetninger til alle tider, i alle ting og på alle steder” (“Stå som et vitne”, Liahona, juli 2000, 113–116).

Vi kan forbedre vår undervisning

Innby til flittig læring. [Klassemedlemmene er] til syvende og sist ansvarlig for sin egen læring. Overvei hvordan du kan hjelpe klassemedlemmene å godta og ivareta dette ansvaret” (Undervisning på Frelserens måte,29).