Sjette ØKt
Berik Ekteskapet
«Når det gjelder berikelse av ekteskapet, er det de små tingene som har stor betydning… ekteskapet er en felles Søken etter det gode, det vakre og det guddommelige.»
President James E. Faust
Mål med økten
Denne økten skulle hjelpe deltakerne å:
-
Forstå at uoppmerksomhet og mangel på kontinuerlig berikelse bidrar til at ekteskap mislykkes.
-
Lære viktige prinsipper og aktiviteter som vil berike ekteskapet.
-
Legge en plan for å berike ekteskapet.
Å elske og ha omsorg for hverandre
Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum stadfestet ekteskapets og familielivets sentrale betydning i vår himmelske Faders plan for sine barn. De erklærte: «Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn.»1 President Boyd K. Packer i De tolvs quorum har sagt: «Intet forhold har større potensial til å opphøye en mann og en kvinne enn ekteskapspakten. Ingen forpliktelse i samfunnet eller i Kirken er av større betydning enn den.»2
Mann og hustru har ikke råd til å forsømme sitt ekteskapsforhold. Dessverre er det mange som gjør det. Som medlem av De sytti, talte president James E. Faust om årsakene til skilsmisse, og fokuserte spesielt på én av dem:
«Blant dem er … egoisme, umodenhet, manglende engasjement, utilstrekkelig kommunikasjon, utroskap og alt det andre som er opplagt og godt kjent.
Etter min erfaring er det en annen grunn som ikke virker så åpenbar, men som går forut for og gjennomsyrer alle de andre. Det er mangel på kontinuerlig berikelse i ekteskapet. Det er fravær av det lille ekstra som gjør det dyrebart, spesielt og skjønt, når det også er rutinemessig, vanskelig og kjedelig.»3
I forlovelsestiden tilbringer et par ofte mye tid sammen. De fokuserer på forholdet og prøver å dekke hverandres behov. De uttrykker ofte hengivenhet ved å vise vennlighet og respekt, være sjenerøse, snakke om målsettinger og verdinormer, tilbringe tid sammen, gi komplimenter, snakke og lytte, gi gaver, huske på spesielle anledninger og sende kjærlighetslapper, brev og kort.
Når et par har giftet seg, begynner imidlertid utdannelse, yrkeskarriere, barn og tjeneste å fylle deres liv. Det er mange ting som gjør krav på deres tid, som arbeid, familie, personlige aktiviteter og tjeneste i Kirken og samfunnet ellers. Etter hvert som deres ansvarsoppgaver blir flere og større, er det noen ektepar som omgås stadig mindre. Tiden går, og mannen og hustruen blir for opptatt med andre aktiviteter. Ekteskapet er ikke lenger så viktig som det en gang var, og forholdet lider. Vennlige handlinger blir stadig færre eller opphører totalt, kommunikasjon forekommer sjeldnere og blir mer triviell, og uttrykk for hengivenhet og kjærlighet avtar. Ektefellene blir likeglade med sine samtaler og sin adferd. Romantikken falmer, og ekteskapsforholdet begynner å visne.
Eldste Marlin K. Jensen i De sytti advarte og sa at djevelen spiller en rolle når det gjelder å flytte prioriteringene bort fra ekteskapet: «Forlokkende røster vil snakke til oss om verdslige oppnåelser og ervervelser som kan føre oss inn på farlige avstikkere som det krever store anstrengelser å komme tilbake fra. Små, tilsynelatende ubetydelige valg på veien vil få store konsekvenser som kan bli avgjørende for vår endelige bestemmelse.»4 Altfor ofte bytter menn og kvinner løfter om fred, lykke og evig liv mot en sjanse til flyktig prestisje, makt og stolthet. Små valg hoper seg opp til noen våkner og oppdager at de har mistet det de verdsatte mest.
Det som betyr noe
President Spencer W. Kimball beskrev dette problemet: «Mange … har latt sitt ekteskap bli tørt, svakt og verdiløst… Disse personene vil gjøre klokt i å ta en ny evaluering, fornye sin oppvartning og på nytt uttrykke sin hengivenhet, legge merke til vennlige handlinger og øke sin omtanke, slik at ekteskapet igjen kan bli vakkert og skjønt og trives.»5 For å unngå denne forringelsen av ekteskapet, rådet han ektepar til å jobbe med å utvikle sin kjærlighet: «Kjærlighet … kan ikke forventes å vare evig med mindre den stadig tilføres næring i form av kjærlighet, uttrykk for aktelse og beundring, uttrykk for takknemlighet og uselvisk omtanke.»6
Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har erklært at «familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid».7 Skriftene stadfester: «Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og skal holde seg til sin hustru» (Moses 3:24). Ettersom familien står sentralt i Skaperens plan, gjør de som adlyder ham, sitt ekteskap og sin familie til det sentrale i sitt eget liv. Selv om mange andre aktiviteter i livet er givende, skulle de ikke bli så viktige at de hindrer ekteparet i å investere den nødvendige tid og energi for å berike sitt forhold. Når en mann og en hustru gjør hverandre og sitt ekteskap til førsteprioritet, opplever de lykke og fred, og til sist vil de kunne nyte et evig ekteskapsforhold.
Jesu Kristi evangelium hjelper oss å prioritere ekteskapet høyt. Når vi snakker om prioriteringer, kommer ekteskapet kun etter kjærlighet til Gud. Søster Marjorie P. Hinckley sa følgende om prioriteringene til mannen hun giftet seg med: «Etter hvert som vielsen nærmet seg, følte jeg meg helt trygg på at Gordon elsket meg. Jeg visste imidlertid også at han aldri ville sette meg først. Jeg visste at jeg kom til å bli nummer to i hans liv, og at Herren ville bli nummer en. Men det var i orden.»8
Når en mann og en hustru elsker Gud og holder hans bud, elsker og verdsetter de også hverandre og behandler hverandre med respekt. De holder de pakter de har inngått. Det å elske og tjene Gud er deres førsteprioritet. Det å elske og tjene ektefellen kommer nær opp til den første, eller kan til og med regnes som en del av å gjennomføre førsteprioriteten. Dessuten, når de elsker Gud, vil deres evne til å elske hverandre øke, og deres beslutning om å være trofaste til ekteskapet blir fastere.
Akkurat som små avgjørelser kan føre noen bort fra ekteskapet, kan små og tilsynelatende ubetydelige uttrykk for vennlighet og kjærlighet lege følelsesmessige sår og etablere en sikker grunnvoll for et sunt og tilfredsstillende forhold.
President Faust sa: «Når det gjelder berikelse av ekteskapet, er det de små tingene som er av stor betydning. Det innebærer at vi uopphørlig verdsetter hverandre og viser vår takknemlighet på en omtenksom måte. Det innebærer å oppmuntre og hjelpe hverandre til å vokse. Ekteskapet er en felles søken etter det gode, det vakre og det guddommelige.»9
Mann og hustru vil berike sitt ekteskap når evangeliet står sentralt i deres forhold, når de tar seg tid til hverandre, har det moro sammen, snakker ofte og positivt og gjør vennlige handlinger.
La Jesu Kristi evangelium stå sentralt i ekteskapet
President Faust sa: «Det er én spesielt berikende ingrediens som fremfor noen annen vil bidra til å holde en mann og en kvinne sammen på en svært reell, hellig, åndelig måte. Det er nærværet av det guddommelige i ekteskapet.»10
President Spencer W. Kimball sa at ektepar vil oppleve større lykke hvis de elsker Herren og hverandre mer enn seg selv, og hvis de går i templet ofte, ber sammen, deltar på Kirkens møter, holder seg fullstendig kyske og samarbeider om å bygge opp Guds rike.11
Når en mann og en hustru lar Jesu Kristi evangelium stå sentralt i ekteskapet, blir både ekteskapet og den enkeltes liv bedre. Et ektepar skulle be sammen morgen og kveld, studere Skriftene og ha en ukentlig familiens hjemmeaften.
Evangeliet lærer oss å elske og tjene hverandre og «bære hverandres byrder» (Mosiah 18:8). Når man påtar seg Kristi navn, inngår man en pakt om å elske andre på denne måten. Kristus-like holdninger og handlinger nærer og styrker ekteskapsforholdet når ekteparet holder sine pakter.
President Faust sa at en av de største kilder til lykke er «å ha samfunn med og nyte fruktene av en hellig og guddommelig høyere makt… Åndelig enhet er ankeret». Han sa også: «Antall skilsmisser øker fordi ekteskapet mangler den berikelse som kommer av den helliggjørende velsignelse som igjen følger av å holde Guds bud. Det er mangel på åndelig næring.»12
Ta dere tid til hverandre
Mann og hustru må stadig søke måter å gi forholdet næring på. Ofte er de aktivitetene som tapper dem for tid og energi, gode. Det å fullføre en utdannelse, lykkes i en karriere, oppdra barn, utføre kall i Kirken og overholde forpliktelser overfor samfunnet og Forsvaret konkurrerer alt sammen med ekteskapet og familien om tiden.
I en tale til ledere i Kirken, advarte president Gordon B. Hinckley: «Først og fremst er det tvingende nødvendig at dere ikke forsømmer deres familier. Ingenting dere har er mer dyrebart… Når det kommer til stykket, er det dette familieforholdet vi tar med oss til livet på den andre siden.»13
Noen ganger må man ta vanskelige avgjørelser. Når lykken og stabiliteten i ekteskapet står på spill, må de kanskje ofre lukrative, tidkrevende jobber og utsette økonomiske og personlige mål. Det kan også være nødvendig å redusere tiden de bruker på å hjelpe andre, for få nok tid til dette hellige forholdet.
President Hinckley ga følgende råd: «Finn sammen med [familien] ut hvor mye tid dere skal tilbringe med dem og når. Så må dere holde fast ved det. Prøv å ikke la noe komme i veien for det. Anse det som hellig. Anse det som bindende. Anse det som en fortjent fornøyelse.
Hold mandag kveld viet til familiens hjemmeaften. Ha en kveld alene med din hustru. Sett av litt ferietid med hele familien.»14
Ha det moro sammen
Kirkens ledere har sagt at rekreasjon styrker familielivet. Det første presidentskap og De tolvs quorum inkluderte «sunne aktiviteter» som et av prinsippene for å oppnå lykke i ekteskapet og i familien.15
Psykologene Howard Markman, Scott Stanley og Susan Blumberg fant at ektepar i problemfylte forhold ikke bare plutselig finner den andre utiltrekkende. «Den fremste årsaken til at tiltrekningen svekkes er at ekteparet forsømmer nettopp de tingene som bygget og opprettholdt forholdet i første omgang, vennskap og moro.»16 De anbefalte at ektepar setter av tid til moro, og at de ikke forsøker å løse problemer ved disse anledningene.17
Forfatteren Susan Page skrev at «samfunnsforskere som har studert fritid, har stadfestet den konklusjonen jeg kom til gjennom mine intervjuer [med lykkelige ektepar]: Menn og hustruer som tilbringer fritid sammen, pleier å være mye mer tilfreds med sitt ekteskap enn de som ikke gjør det.»18
Page sa at ekteparene hun intervjuet, gjør mange ting sammen: «De danser, jobber eller trener, går turer, står på ski, spiller volleyball, … spiser ute, går på kino, teater eller konserter, inviterer venner, leker selskapsleker osv.» Hun tilføyde at «det å se på TV ikke var å regne som morotid for de fleste av disse ekteparene, med mindre de så på et spesielt program sammen».19
Markman, Stanley og Blumberg nevnte aktiviteter som mosjon, svømming, vandreturer, yoga, leke sisten, lage mat, plukke strandskjell, gå på kino, ta en brus og snakke (om mål, drømmer, planer, håp og komplimenter).20 Aktivitetene i seg selv er ikke så viktige som innstillingen hos dem som utfører dem. Det å samarbeide om husarbeid kan også være trivelig. Ofte kan de hyggeligste aktivitetene være de som koster minst.
Når ekteparene skal vurdere aktiviteter de kan gjøre sammen, kan du minne dem på at de ikke bare skulle tenke på aktiviteter som de begge liker. Hvis ektefellene bytter på å velge aktiviteter og dele interesser, kan de få større forståelse av hverandre, og de vil kanskje også utvikle nye interesser. Deres villighet til å prøve nye aktiviteter og støtte hverandre vil berike ekteskapet. Menn og hustruer behøver ikke å gi opp de gode tingene de gjør. De kan begynne å dele mange av disse aktivitetene og delta i dem sammen.
President Ezra Taft Benson påpekte at familiens hjemmeaften er en god tid til å ha det moro som familie: «Familiens hjemmeaften skulle planlegges en gang i uken som en tid til lek, arbeidsprosjekter, sketsjer, sanger rundt pianoet, spill, spesielle forfriskninger og familiebønn. Slik jern knyttes sammen til en kjetting, vil denne fremgangsmåten binde familien sammen i kjærlighet, stolthet, tradisjon, styrke og lojalitet.»21
Snakk ofte og positivt med hverandre
Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum understreket viktigheten av hyppig kommunikasjon: «Det later til at enkelte par ikke lytter til hverandre. Å ta seg tid til å snakke sammen er avgjørende hvis man skal holde kommunikasjonslinjene åpne. Hvis ekteskapet er et forhold av beste sort, fortjener det vår beste tid! Likevel får ofte mindre viktige avtaler høyere prioritet, og det blir bare til overs-øyeblikk til å lytte til våre dyrebare partnere.»22
President Faust erklærte: «Forholdet i ekteskapet kan berikes ved bedre kommunikasjon… Vi kommuniserer på tusen måter, for eksempel ved et smil, ved å stryke hverandre over håret, ved en lett berøring og ved hver dag å huske å si: ”Jeg er glad i deg,” og at mannen husker å si: ”Du er vakker.” Andre viktige ord å si når anledningen krever det, er: ”Jeg er lei for det.” Å lytte er fremragende kommunikasjon.»23
Andre økt henviste til studien av John Gottman, som fant at lykkelige ektepar vekselvirker på en positiv måte ved å vise interesse for hverandre, være kjærlige, gjøre omtenksomme handlinger, være takknemlige, vise omtanke og empati, akseptere at ektefellen har et annet synspunkt, være lekne og dele glede når de har det moro sammen.24
I sin forskning på fremgangsrike, lykkelige ekteskap oppdaget Susan Page dessuten at effektiv kommunikasjon er avgjørende. De som hadde et godt ekteskap, «hadde relativt få hindre for kommunikasjonen. De hadde lett for å snakke sammen om vanskelige temaer. De følte at de forsto hverandre. De holdt sjelden noe tilbake fra hverandre, og de kunne stole på sin evne til å løse konflikter.» Page oppdaget at noen ektepar aldri hadde lært regler for god kommunikasjon, men lot til å følge dem intuitivt. Andre lærte ferdigheter fra bøker, artikler, arbeidsgrupper, taler eller rådgivere.25
Gjør vennlige handlinger
President Gordon B. Hinckley understreket viktigheten av den vennlighet som menn og hustruer kan vise hverandre: «Hvis enhver mann og enhver hustru alltid ville gjøre det som måtte være mulig for å sikre ektefellens ve og vel og lykke, ville det bli svært få, om noen skilsmisser. Krangel ville ikke forekomme. Beskyldninger ville aldri bli uttalt. Raseriutbrudd ville ikke forekomme. Isteden ville kjærlighet og omtanke erstatte overgrep og smålighet.»
President Hinckley oppfordret menn i Kirken til å hjelpe kvinnene i sitt liv å uttrykke og utvikle sine talenter og andre sterke sider: «Kvinnene i vårt liv er … begavet med spesielle egenskaper, guddommelige egenskaper, som får dem til å strekke seg ut med vennlighet og kjærlighet til dem de har rundt seg. Vi kan oppmuntre denne egenskapen hvis vi vil gi dem anledning til å gi uttrykk for sine indre talenter og impulser. På våre eldre dager sa min kjære ledsager stillferdig til meg en kveld: ”Du har alltid gitt meg vinger så jeg kunne fly, og jeg har elsket deg for det.”»26
Oppvartningen som foregår før vielsen, er enda viktigere etterpå. Mann og hustru hjelper hverandre å takle livets utfordringer når de viser oppriktig respekt, vennlighet og hengivenhet for hverandre. Forholdet lider enormt når disse elementene mangler. Stadige, vennlige handlinger og uttrykk for kjærlighet skaper sterke, varige bånd mellom mann og hustru.
Lykke i ekteskapet
Ekteskapsforholdet vil blomstre når mann og hustru viser hverandre kjærlighet og verdsettelse. Handlinger som uttrykker ømhet, omtanke og medfølelse, er nødvendige næringsstoffer. Personer som får disse næringsstoffene, føler seg levende og motivert til å nå sitt høyeste potensial. En mann og en hustru skulle ikke forvente at alt alltid vil gå bra. Men om de bare elsker og respekterer hverandre, vil de finne større tilfredsstillelse i ekteskapet. President Faust sa: «Lykke i ekteskapet og foreldrerollen kan overgå tusen ganger all annen lykke.»27
Ektepar vil oppleve større lykke når de etterlever evangeliet, retter seg etter inspirerte læresetninger fra Kirkens ledere og anvender sunne prinsipper og ferdigheter i forholdet. Det vil være utfordringer. Ektepar kan imidlertid finne håp i president Spencer W. Kimballs erklæring: «Dere som opplever utfordringer, dere kan bare mislykkes hvis dere slutter å prøve!»28 Utholdenhet vil gi den lovede belønning i form av større lykke i dette liv og evig familieliv i den kommende verden.