Tredje Økt
Sørg for Likestilling og Enhet
«Det kan hverken finnes mindreverdighet eller overlegenhet mellom mannen og hustruen i herrens plan.»
President Gordon B. Hinckley
Mål med økten
Denne økten skulle hjelpe deltakerne å:
-
Forstå at en mann og en hustru skulle elske og ta vare på hverandre som likeverdige partnere i ekteskapet.
-
Bli kvitt holdninger og adferd som fører til forskjellsbehandling og urettferdig herredømme.
-
Forstå at den største lykke kan oppnås når deres anstrengelser utfyller hverandre og de sammen møter og overvinner utfordringer.
Vi kan realisere våre fulle muligheter
Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har sagt at en mann og en hustru skulle «elske og ha omsorg for hverandre» og «hjelpe hverandre som likeverdige partnere».1
President Gordon B. Hinckley understreket behovet for enhet og likestilling mellom mann og hustru: «I det ekteskapelige forhold er ingen hverken underlegen eller overlegen. Kvinnen går ikke foran mannen, heller ikke går mannen foran kvinnen. De vandrer ved siden av hverandre som en Guds sønn og datter på en evig reise.»
Han sa at både mannen og hustruen må stå til ansvar overfor Herren for måten de behandler hverandre på: «Jeg er sikker på at når vi står foran Guds domstol, vil det snakkes lite om hvor mye rikdom vi samlet i livet, eller om eventuelle hedersbevisninger vi har oppnådd. Men det vil bli stilt inngående spørsmål om våre hjemlige forhold. Og jeg er overbevist om at bare de som har gått gjennom livet med kjærlighet til og respekt og takknemlighet for sin ledsager og sine barn, vil få høre av vår evige Dommer: ”Vel gjort, du gode og tro tjener! … Gå inn til din Herres glede!” (Matteus 25:21).»2
Jesus Kristus ga oss et eksempel på enhet i forbønnen han holdt før han ble korsfestet. Han ba om at de som tror på ham, «må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss» (Johannes 17:21).
Eldste Henry B. Eyring i De tolv apostlers quorum sa at dette enhetsidealet er både et bud og en nødvendighet: «Verdens Frelser, Jesus Kristus, sa om dem som ville være en del av hans kirke: ”Vær ett, og hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine” (L&p 38:27). Og da mannen og kvinnen ble skapt, ble ikke enhet i ekteskapet gitt som et håp, det var en befaling! ”Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød” (1. Mosebok 2:24). Vår himmelske Fader ønsker at vi skal være forenet i våre hjerter. Denne forening i kjærlighet er ikke bare et ideal. Det er en nødvendighet.»3
Mens hun virket i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, sa søster Sheri Dew at enhet er grunnleggende i Herrens mønster for ektepar: «Vår Fader visste nøyaktig hva han gjorde da han skapte oss. Han gjorde oss like nok til å elske hverandre, men forskjellige nok til at vi måtte forene vår styrke og vårt forvaltningsansvar for å skape et hele. Hverken mannen eller kvinnen er fullkommen eller hel uten den andre. Derfor vil … ikke noe ekteskap nå sine fulle muligheter før mann og hustru … arbeider sammen og er ett i hensikt, respekterer og stoler på hverandres styrke.»4
Problemet med manglende likestilling
I en studie av over 20 000 ektepar fant David Olson og Amy Olson at vanskeligheter med å dele lederskap likt var den største hindringen for et tilfredsstillende ekteskap. På den annen side fant de at de ti fremste fordelene lykkelige ektepar hadde, var relatert til deres evne til å dele på lederskapet.
I denne studien var 93 prosent av 21 501 ektepar enige i utsagnet: «Vi har problemer med å dele lederskapet likt.» Tre av de andre ti fremste hindringene for lykke i ekteskapet var også relatert til manglende likestilling og manglende enhet: «Partneren min er for negativ eller kritisk» (83 prosent), «Det ender alltid med at jeg føler meg ansvarlig for problemet» (81 prosent) og «Det virker som om vi aldri klarer å løse våre uoverensstemmelser» (78 prosent).
Ved hjelp av en skala for tilfredshet i ekteskapet klassifiserte studien ektepar som lykkelige (5153 ektepar) eller ulykkelige (5127). Studien avdekket at minst tre av de ti fremste fordelene lykkelige ektepar hadde, var relatert til det å dele på lederskapet: «Vi er kreative i vår håndtering av uoverensstemmelser» (78 prosent), «Min partner er sjelden for kontrollerende» (78 prosent) og «Vi er enige om hvordan vi skal bruke pengene» (89 prosent).5
Dessverre er det noen som misbruker myndighet og forsøker å utøve kontroll over ektefelle og barn. Mens profeten Joseph Smith satt i Liberty fengsel, skrev han: «Av sørgelig erfaring har vi lært at det er nesten alle menneskers natur og tilbøyelighet – så snart de får det de betrakter som litt myndighet, begynner de straks å utøve urettferdig herredømme» (L&p 121:39).
Blant Kirkens medlemmer er de vanligste formene for urettferdig herredømme menn eller hustruer som prøver å kontrollere beslutningsprosesser, problemløsning, forvaltning av penger og undervisning og disiplinering av barna uten å la ektefellen delta i like stor grad. De verste formene for urettferdig herredømme omfatter mishandling av ektefelle og barn.
President Hinckley fordømte ektefellemishandling og annen nedverdigende eller krenkende adferd, spesielt av prestedømsbærere:
«Konemishandling er et tragisk og avskyelig fenomen. Enhver mann i denne kirke som begår overgrep mot sin hustru, behandler henne nedverdigende, krenker henne eller utøver urettferdig herredømme over henne, er uverdig til å ha prestedømmet. Selv om han har blitt ordinert, trekker himlene seg tilbake, Herrens ånd bedrøves, og det blir slutt på denne mannens prestedømsmyndighet…
Mine brødre, hvis det finnes noen innen rekkevidde av min røst som har gjort seg skyldig i slik adferd, kaller jeg dere til omvendelse. Gå ned på dine knær og be Herren tilgi deg. Be ham om kraft til å kontrollere din tunge og din tunge hånd. Be om din hustrus og dine barns tilgivelse.»6
Sørg for likestilling
For å oppnå likestilling i ekteskapet må kanskje en mann og en hustru forandre gamle måter å tenke og oppføre seg på, og huske at den glede som enhet gir, langt overgår smerten forbundet med å bryte gamle vaner. Ved å etterleve Jesu Kristi evangelium kan en mann og en hustru glede seg over et lykkelig og kjærlig forhold. Apostelen Paulus forklarte at enhver mann skulle «elske sin hustru som seg selv» og at enhver hustru skulle «ha ærefrykt for sin mann» (Efeserne 5:33). Jesus erklærte til sine disipler: «Et nytt bud gir jeg dere. Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre» (Johannes 13:34). Han befalte også: «Vær ett, og hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine» (L&p 38:27). Følgende retningslinjer vil hjelpe mann og hustru å oppnå denne likestillingen og enheten i ekteskapet.
Elsk og respekter hverandre som likeverdige partnere
President Gordon B. Hinckley sa at ektepar skulle «gå side om side med respekt, takknemlighet og kjærlighet til hverandre. Det kan hverken finnes mindreverdighet eller overlegenhet mellom mannen og hustruen i Herrens plan.»7 President Howard W. Hunter forklarte: «En mann som bærer prestedømmet, aksepterer sin hustru som en partner når det gjelder hjemmets og familiens ledelse, med full kunnskap om og full deltakelse i alle avgjørelser som har med dette å gjøre… Herren ville at hustruen skulle være en medhjelper for mannen – dvs. en ledsager som er likeverdig og nødvendig i et fullt partnerskap.»8
President Hinckley sa at forståelse av Guds forhold til sine barn hjelper oss å handle riktig: «Når ektemann og hustru anerkjenner at de er likeverdige, når de anerkjenner at hvert barn som blir født inn i verden, er et Guds barn, da vil det følge et større ansvar for å nære, hjelpe og elske dem vi har ansvar for, med en vedvarende kjærlighet.»9
President Spencer W. Kimball understreket viktigheten av uselviskhet: «Fullstendig uselviskhet vil med sikkerhet oppfylle en annen faktor i et godt ekteskap. Hvis man alltid søker den annens beste, velvære og lykke, vil den kjærlighet man føler i forlovelsestiden og som befestes i ekteskapet, anta sterke proporsjoner… Den næring som har størst betydning for kjærligheten, er utvilsomt omtanke, vennlighet, omsorg, uttrykk for hengivenhet, takknemlige omfavnelser, beundring, stolthet, kameratskap, fortrolighet, tro, fellesskap, likeverd og gjensidig avhengighet.»10
Presider i rettferdighet
I uttalelsen som er sitert på side 24, fordømte president Hinckley mishandling i ekteskapet på det sterkeste. Han erklærte at enhver som «utøver urettferdig herredømme over [sin hustru], er uverdig til å ha prestedømmet».11 Herren har sagt at et forhold skulle styres ved rettferdighet, overtalelse, langmodighet, mildhet, saktmodighet, kjærlighet og vennlighet (se L&p 121:41-42).
Det første presidentskap og De tolvs quorum har beskrevet farens rolle i hjemmet: «Etter guddommelig forordning skal fedre presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet, og de er ansvarlige for å sørge for livets nødvendigheter og beskyttelse for sin familie.» 12 Eldste L. Tom Perry i De tolvs quorum forklarte at rettferdig lederskap innebærer enhet og likestilling mellom ektefellene: «Husk, brødre, at i deres rolle som leder i familien er deres hustru deres medarbeider… Helt siden begynnelsen har Gud instruert menneskene om at ekteskap skal forene mann og hustru til ett (se 1. Mosebok 2:24). Derfor er det ingen president eller visepresident i en familie. Ektefellene arbeider sammen i all evighet til beste for familien. De står forenet i ord, gjerning og handling med hensyn til å føre an, veilede og lede sin familieenhet. De er jevnbyrdige. De planlegger og organiserer familiens anliggender sammen og er samstemte i det.»13
Bli klar over og omkanaliser dominerende adferd
Det kan virke effektivt å beordre andre rundt, men det vekker ofte uvilje og motstand, spesielt blant familiemedlemmer. Hvis en mann eller en hustru har en tendens til å dominere andre, kan de omkanalisere denne tendensen og lære å styre seg selv ved å styre hva de tenker på, hvordan de handler og hva de sier. Å praktisere den adferd som omtales i Lære og pakter 121:41-42, vil hjelpe dem å bli kvitt disse tendensene.
Å ta ledelsen er nyttig i noen sammenhenger, som på arbeidsplassen. Lærere, bedriftsledere, barnehagebestyrere, politifolk og andre må ta ledelsen for å opprette orden og oppnå arbeidsrelaterte mål. Å ta ledelsen er imidlertid ikke det samme som å dominere andre. Forsøk på å dominere andre skaper problemer som kan kreve langt større innsats å løse enn det som er nødvendig for å skape gode forhold i første omgang. Medlemmer av Kirken – som har inngått pakt om å følge Jesus Kristus – er forpliktet til å gjøre som han gjorde. Frelseren underviste andre. Han brukte overtalelse og langmodighet, ikke manipulasjon eller dominans.
Bli klar over og korriger tanker og oppfatninger rundt dominans
Tanker ligger bak så å si alle følelser og all adferd. En dominerende mann tenker kanskje, bevisst eller ikke: «Mine kone burde ikke gjøre noe uten min tillatelse, inkludert å bruke penger. Hun er ikke så flink til å budsjettere.» En dominerende hustru tenker kanskje: «Hvis ting skal bli gjort riktig, må jeg ta ledelsen. Jeg kan ikke stole på at noen andre gjør det riktig.»
Når den slags tankegang blir utfordret og korrigert, er det mer sannsynlig at passende adferd vil følge. En måte man kan gjenkjenne automatiske tanker på er å stille seg selv «hvorfor»-spørsmål. En hustru kan for eksempel spørre: «Hvorfor vil jeg ikke at mannen min skal hjelpe meg å balansere kontoen?» En automatisk tanke dukker kanskje opp: «Hvis han ser kontoutskriften, vil han kanskje kritisere meg for hvordan jeg bruker penger.» Eller hun kan tenke: «Han gjør alltid feil, og vi har ikke råd til å gjøre feil når det gjelder økonomien vår.» I noen tilfeller kan slike tanker være berettiget, men i mange tilfeller er de ikke det. Hvis hustruen snakker med mannen sin om sin frykt, vil hun kanskje oppdage at den er overdrevet og at mannen hennes kan være til stor hjelp når det gjelder å forvalte pengene deres.
Begge skulle ta like stor del når avgjørelser skal tas
I et sunt ekteskap tar mann og hustru noen selvstendige avgjørelser og noen avgjørelser sammen. De skulle ta avgjørelser sammen når utfallet påvirker dem begge, eller når det påvirker andre i familien. Noen menn og hustruer ser på det å ta avgjørelser som en konkurranse som kan vinnes eller tapes. Med litt innsats og vilje til å snakke sammen, kan de ta avgjørelser som er akseptable for dem begge, slik at ingen av dem taper.
Mann og hustru trenger ofte å gå fra bare å tenke på sine egne behov og ønsker til å tenke på ektefellens og barnas behov. Avgjørelser som tas av hver av ektefellene, påvirker nesten alltid hele familien. President Kimball forklarte:
«Før ekteskapet er enhver nokså fri til å komme og gå som de vil, til å organisere og planlegge livet slik de synes best, til å ta alle avgjørelser med seg selv som utgangspunkt. Kjærester skulle, før de inngår løftene, forstå at de selv bokstavelig må akseptere fullt ut at den lille nye familiens beste alltid må gå foran hver av ektefellene. Hver part må fjerne ”jeg” og ”meg” og erstatte dem med ”vi” og ”vår”. Ved enhver avgjørelse må man ta i betraktning at det er to eller flere som berøres av den. Når hustruen nå kommer til å stå overfor viktige avgjørelser, vil hun være opptatt av hvilken virkning de vil ha på foreldrene, barna, hjemmet og deres åndelige liv. Ektemannens valg av yrke, hans sosiale liv, hans venner og alle hans interesser må nå overveies i lys av at han bare utgjør en del av familien, at familiehelheten må overveies.»14
Ektepar lærer å bli ett når de følger Herren. Eldste Eyring forklarte at Ånden forener: «Der hvor menneskene har denne Ånd [Den hellige ånd] med seg, kan vi vente å finne harmoni. Ånden planter vitnesbyrdet om sannheten i vårt hjerte, noe som forener dem som har dette vitnesbyrdet. Guds ånd skaper aldri splid (se 3. Nephi 11:29).»15 Når mann og hustru vekselvirker med tålmodighet, mildhet, saktmodighet, kjærlighet, vennlighet og kunnskap, vil de kunne nyte Den hellige ånds veiledning, noe som vil forene dem og gjøre dem ett i hensikt og i innsats. Denne innflytelsen vil hjelpe dem å ta kloke og gode avgjørelser.
Dessuten, når mann og hustru tar avgjørelser sammen, vokser tilliten til at ved anledninger hvor en av dem må ta avgjørelsen alene, vil den med større sannsynlighet representere begge ektefellenes syn.
Hold ut
Etablerte måter å tenke og oppføre seg på er ofte vanskelige å forandre. Gamle vaner er vonde å vende, men de kan forandres gjennom vedvarende innsats.
Forandring skjer med større sannsynlighet når både mann og hustru engasjerer seg for å oppnå et bedre forhold. Gode hensikter er ofte kortlivede med mindre ekteparet er fast bestemt på å fortsette med den nye måten å forholde seg til hverandre på. Her er noen andre faktorer som kan bidra til å få til en forandring:
-
Erkjenne behovet for forandring.
-
Gi verbalt uttrykk til ektefellen eller andre om et ønske om forandring.
-
Gi et løfte til ektefellen og andre om de endringene som skal gjøres.
-
Utarbeide en spesifikk plan, med mellomliggende trinn og mål, for å gjennomføre positive endringer i hverdagen.
-
Ha et støttenettverk (andre som oppmuntrer vedkommende i hans eller hennes anstrengelser for å forandre seg).
-
Accountability, such as reporting to the spouse, the bishop, or friends on progress toward change.
Når mann og hustru investerer tid og energi i å oppnå enhet og likestilling, vil de utvikle seg både individuelt og som ektepar, og de vil blåse nytt liv i ekteskapet. De vil også føle større kjærlighet og respekt for hverandre.
Opptre og Glede seg som en Enhet
Når mann og hustru samarbeider i kjærlighet og enhet som likeverdige partnere, blir resultatene gjensidig forsterkende – den samlede innsatsen er større enn summen av de enkeltes bidrag. Eldste Richard G. Scott beskrev den styrken som oppnås når de utfyllende egenskapene til menn og hustruer forenes slik Herren vil: «For å oppnå den største lykke og produktivitet i livet trengs både mann og hustru. Deres innsats griper inn i hverandre og supplerer hverandre… Når disse egenskapene anvendes slik Herren har ment, gir det et ektepar muligheter til å tenke, handle og glede seg som ett – å møte utfordringer sammen og overvinne dem som ett, å vokse i kjærlighet og forståelse, og gjennom tempelordinanser å bli knyttet sammen som ett, for evig. Det er planen.»17
President Ezra Taft Benson forklarte viktigheten av tjeneste for lykke i ekteskapet og for personlig utvikling: «Hemmeligheten bak et lykkelig ekteskap er å tjene Gud og hverandre. Målet med ekteskap er enhet og samhold, så vel som personlig utvikling. Paradoksalt nok, jo mer vi tjener hverandre, jo større blir vår åndelige og psykiske vekst.»18
Likestilling I Ekteskapsforholdet
Vurder deg selv og anslå hvordan du tror ektefellen vil vurdere deg, på hvert av punktene nedenfor ved hjelp av følgende skala: 1 – Aldri 2 – Sjelden 3 – Iblant 4 – Ofte 5 – Alltid
|
Min vurdering av meg selv |
Ting som påvirker forholdet |
Hvordan jeg tror ektefellen min ville ha vurdert meg | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Aldri |
Allitd |
Aldri |
Allitd | |||||||
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Jeg leder vår familie i samsvar med Skriftenes retningslinjer. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Jeg er kjærlig mot min ektefelle og mine barn, og de føler min kjærlighet til dem. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Jeg respekterer familiemedlemmene, og jeg er ikke sint, uforskammet eller voldelig. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Min viktigste prioritering i ekteskapet er å behandle ektefellen med kjærlighet og vennlighet. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Jeg lever på en slik måte at ektefellen ønsker å være sammen med meg i evigheten. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Jeg behandler min ektefelle som en likeverdig partner. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Jeg lever på en måte som innbyr Åndens innflytelse i vårt hjem. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Jeg prøver å løse problemer ved at vi snakker sammen. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Jeg prøver å forstå og respektere min ektefelles tanker og følelser. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Jeg respekterer min ektefelles behov for avstand og privatliv. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Vi avgjør som likeverdige partnere hvordan pengene skal brukes. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Vi deler på huslige sysler når vi er hjemme. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Jeg prøver å hjelpe min ektefelle å finne tid og ressurser til å utvikle talenter og drive med sine interesser. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Vi har samme åndelige mål og samme innstilling til å etterleve evangeliet. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Vi deltar begge i å disiplinere barna. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
Vi føler begge godt for ektemannens presiderende rolle. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |