Andre Økt

Kommuniser med Kjærlighet

«Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn.»

«Familien – En Erklæring Til Verden»

Mål med økten

Denne økten skulle hjelpe deltakerne å:

Forstå at etter hvert som de blir mer Kristus-like og opplever en forandring i hjertet, vil deres ønske om og evne til å kommunisere effektivt og passende vokse.
Lære kommunikasjonsferdigheter som vil styrke deres evne til å forstå og snakke om vonde følelser.
Forstå at Kristus-lik adferd og god kommunikasjon styrker ekteskapet.

Kjærlighet og god kommunikasjon

Profeter og apostler i de siste dager har sagt at foreldre skulle elske hverandre og sine barn: «Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn.»¹

Kommunikasjon i ekteskapet omfatter alle tanker, følelser, handlinger eller ønsker som formidles verbalt eller ikke-verbalt mellom mann og hustru. God kommunikasjon er en tilkjennegivelse av kjærlighet. God kommunikasjon fremmer gjensidig forståelse og respekt, reduserer konflikter og styrker kjærligheten, noe som åpner dørene til de høyeste nivåer av intimitet mellom mennesker. Alle ektepar kan lære å kommunisere på en god måte.

President Spencer W. Kimball sa følgende om verdien av god kommunikasjon:

«Det er noe magisk ved ord som brukes på riktig måte. Noen bruker dem med presisjon, mens andre slurver.

Ord er et kommunikasjonsmiddel, og gale signaler gir feil inntrykk. Uorden og misforståelser blir resultatet. Ord danner grunnlaget for hele vårt liv og er redskapene for all vår virksomhet, uttrykkene for vår hengivenhet og opptegnelsene om vår fremgang. Ord får hjerter til å banke og tårer til å strømme i medfølelse. Ord kan være oppriktige eller hyklerske. Mange av oss har dårlig ordforråd, og er derfor klønete i vår tale.»²

Kommunikasjonsproblemers størrelsesorden

I en nasjonal studie av 21 501 ektepar fant psykolog David H. Olson ved University of Minnesota og hans partner Amy K. Olson at dårlig kommunikasjon var blant de 10 viktigste snublestenene for tilfredshet i ekteskapet. 82 prosent av ekteparene ønsket at ektefellen ville snakke om sine følelser oftere. Andre svar med tilknytning til kommunikasjon havnet også høyt på listen, om enn ikke blant de 10 viktigste: 75 prosent hadde vanskelig for å be ektefellen om det de ønsket, 72 prosent følte seg ikke forstått, 71 prosent sa at ektefellen ikke ville snakke om problemer med dem, og 67 prosent sa at ektefellen kom med nedsettende kommentarer til dem. ³ Studien avdekket også «tilfredsstillende kommunikasjon» som den viktigste forutsetningen for et lykkelig ekteskap.⁴

Bløtgjøring av hjertet

Ektepar tar de største stegene i retning av å forbedre sine kommunikasjonsferdigheter når de er ydmyke og villige til å tilgi og be om tilgivelse. Alle kan bløtgjøre sitt hjerte uavhengig av hva ektefellen velger å gjøre.

Victor Cline, psykolog og medlem av Kirken, sa: «Gjennom 30 år med ekteskapsrådgivning har jeg sett at det å lære nye kommunikasjonsteknikker, delta på seminarer om evnen til å omgås andre eller lese alle de beste bøkene om emnet egentlig ikke bidrar til å lege sår i ekteskapet med mindre de det gjelder, utvikler ydmykhet eller føler en bløtgjøring av hjertet. Denne bløtgjøringen av hjertet må finne sted i begge ektefellene, selv om det hovedsakelig er den ene som er skyld i problemene. Selv om man aldri kan tvinge ektefellen til å forandre seg, kan man forandre seg selv. Man kan velge å elske og tilgi uansett hva annet som skjer. Resultatet vil vanligvis bli en endring i ektefellens holdning og adferd også.»⁵

Skriftene antyder at måten folk kommuniserer på, sier noe om hva slags mennesker de er. Jesus sa: «Det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet» (Matteus 15:18). Jakob erklærte i sitt brev: «Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme» (Jakobs brev 3:2). Det kan være nødvendig med grunnleggende endringer i karakteren, en persons måte å tenke, føle og oppføre seg på, for å bedre kommunikasjonen. Som Kristi tilhengere søker vi å bli ham lik, slik han befalte da han underviste de nephittiske disiplene: «Hva slags menn burde dere være? Sannelig sier jeg dere, likesom jeg er» (3. Nephi 27:27).

Kommunikasjonen kan bli bedre

Følgende anbefalinger vil hjelpe ektepar å forbedre kommunikasjonen i ekteskapet.

Eliminer destruktive måter å snakke til hverandre på

Etter å ha studert vekselvirkningen mellom ektepar i over 20 år, utpekte psykologen John Gottman fire kommunikasjonsmønstre som ofte ødelegger ekteskapet:

Kritikk: «Å angripe noens personlighet eller karakter … vanligvis på en anklagende måte.»
Forakt: Å fornærme eller fornedre ektefellen. Vise med ord eller handlinger at man syns ektefellen er «dum, frastøtende, inkompetent, en idiot».
Forsvarsposisjon: Å reagere på anklager, kritikk eller forakt med å komme med unnskyldninger, benekte, krangle, syte eller komme med motanklager istedenfor å prøve å løse problemet.
Reise murer: Trekke seg fysisk eller psykisk ut av forholdet når uoverensstemmelser oppstår, og bli som en mur.⁶

Noen ektefeller sier og gjør tankeløse ting som hindrer dem i å snakke sammen og lytte. Dårlige vaner blir dypt forankret gjennom mange år med gjentakelse og forsterking. Noen ganger er problemene mer omfattende, med ektefeller som med vilje hindrer kommunikasjonen på grunn av sinne, negative tanker, egen frustrasjon, ondskap eller likegyldighet. Disse ekteparene kan trenge både kirkelig og profesjonell hjelp til å løse problemene. Hvis ektepar har noe som hemmer kommunikasjonen i ekteskapet, skulle de se på hvordan de snakker til hverandre, hvorfor de snakker på den måten, og løse alle underliggende problemer.

I tillegg til å eliminere destruktive kommunikasjonsmønstre, skulle ekteparet øke den positive kommunikasjonen. «Det magiske forholdet er 5 til 1,» sier Gottman. Når positive følelser og vekselspill fant sted fem ganger oftere enn negative vekselspill og følelser, «ville ekteskapet sannsynligvis være stabilt».⁷

I sin studie oppdaget Gottman at tilfredse, lykkelige ektepar var mye mer positive mot hverandre. Disse personene vekselvirket positivt ved å:

Vise interesse for det ektefellen hadde å si.
Være hengivne gjennom kjærlige handlinger, å holde hender og uttrykke kjærlighet.
Vise at de brydde seg gjennom små, omtenksomme handlinger, tilfeldige gaver og telefonsamtaler.
Vise at de satte pris på den andre ved å uttrykke takknemlighet, gi komplimenter og uttrykke stolthet over ektefellen.
Vise omtanke når ektefellen hadde det vanskelig.
Være empatiske, vise at de forsto og følte hva ektefellen følte.
Være aksepterende, la ektefellen få vite at de aksepterte og respekterte det han eller hun sa, selv om de var uenige.
Tulle og spøke uten å fornærme den andre.
Dele glede og begeistring med hverandre.⁸

Selv om det endelige målet er å eliminere negativitet helt og holdent, skulle ektepar i mellomtiden forsøke å øke sin positive vekselvirkning og redusere sin negative vekselvirkning.

Erkjenn og aksepter forskjeller

Noen opptrer som om de mener at ektefellen bør tenke og handle slik de selv gjør. Når ektepar erkjenner, aksepterer og setter pris på sin ulikhet, vil de bli mer forståelsesfulle og lydhøre for den andres behov og måter å gjøre ting på.

Mange populære og vitenskapelige bøker og artikler er skrevet om forskjellene mellom menn og kvinner, ikke minst om stiler og former for kommunikasjon. I realiteten kan hvilke som helst to personer være forskjellige på viktige måter. Noen forfattere og forelesere hevder at kvinner legger større vekt på gjensidig avhengighet, kontakt med andre og samarbeid, og at de tar opp problemer gjennom å søke enighet, lytte, stille spørsmål og fortelle om sine egne følelser og problemer. De samme hevder også at menn vanligvis legger større vekt på uavhengighet, frihet, status og autoritet, og at de tar opp problemer ved å gjøre noe med dem, gi råd, berolige andre og finne løsninger.

Selv om disse bøkene og artiklene er interessante og ganske populære, varierer forskjellene som beskrives fra person til person og fra kultur til kultur. Sosiale trender, oppdragelse og yrkesvalg påvirker hvordan personer tenker og hvordan de kommuniserer med og forholder seg til andre. Ektemenn og hustruer skulle forstå at deres ektefelle har en annen måte å kommunisere på. Disse forskjellene behøver ikke å være noe hinder. Forskjellige måter å kommunisere eller reagere på i en bestemt situasjon, kan bli til en styrke i et ekteskapsforhold.

Læringsaktivitet: Forstå Forskjellige Kommunikasjonsstiler

For å bidra til bedre forståelse av forskjellige kommunikasjonsstiler, ber du deltakerne ha en samtale i to til tre minutter som kun skal handle om følelser og å utvikle forståelse (og ta opp problemer gjennom enighet, ved å lytte, stille spørsmål og gi uttrykk for egne følelser og problemer). Etterpå ber du dem snakke sammen i en løsningsfokusert stil i 2- 3 minutter (gi råd og beroligelse, finne løsninger, gjøre noe konkret). Emnet kan være et virkelig eller forestilt trygt tema, ikke et som vil utløse konflikt mellom ekteparene.

Spør deltakerne om de hadde vanskelig for å anvende en av kommunikasjonsstilene. Be dem skrive en beskrivelse av sin egen og ektefellens kommunikasjonsstil. Etterpå ber du dem fortelle og snakke om sine inntrykk av stilene og finne ut om de er enige.

Gransk destruktive tankemønstre

Det kan være vanskelig å kommunisere positivt hvis man har negative tanker om sin ektefelle. Negative tanker er ofte forvrengte – vedkommende kan lett fremheve sin egen styrke og fokusere på ektefellens svakheter. Deltakerne kan begynne å korrigere eventuelle forvrengte tanker de måtte ha, ved å utfordre sine tanker – se etter tegn på at de kan være feilaktige, se den negative adferden i et nytt lys og tenke på at ektefellen kan ha gode hensikter med sin adferd. De kan også be om at Herren må hjelpe dem å se ektefellen slik han ser ham eller henne. Noen ganger kan det at en av ektefellene snakker vennlig til den andre, hjelpe begge å utvikle positive tanker og følelser.

Gottman fant at destruktive tanker ofte innebærer at man ser på seg selv som et uskyldig offer eller at man rettferdiggjør sitt sinne. Disse tankene kan forekomme separat eller i sammenheng.⁹ Personer som er uskyldige ofre, er ofte redde for sin ektefelle. De føler seg urettferdig beskyldt, mishandlet eller lite verdsatt. Enkelte kan bli så redde at de ikke våger å forsvare seg. De føler seg rettferdiggjort fordi de er ofre, og de bruker dette som en unnskyldning for ikke å ta ansvar for å redde ekteskapet.¹⁰

De som slik rettferdiggjør sin indignasjon, føler fiendtlighet mot og forakt for sin ektefelle fordi han eller hun har såret dem. De føler at deres sinne er rettferdiggjort, og ønsker noen ganger hevn. Personer som føler seg såret eller sinte, ønsker ofte ikke å bruke gode kommunikasjonsferdigheter. De ønsker ikke å lytte eller prøve å forstå.¹¹

Selv om det er i orden for alle å tenke på egne behov i ekteskapet, er det noen menn og hustruer som er selvopptatt og for det meste tenker på egen tilfredsstillelse. Disse vil kanskje klandre andre istedenfor å ta ansvar for problemer, eller de kan lyve om eller benekte sine handlinger. De kan forakte eller fornedre ektefellen fordi han eller hun ikke innfrir deres egne selviske forventninger.

Iblant blir noen så overveldet av sin egen eller ektefellens negativitet at de blir fiendtlige, defensive eller lukkede, og begynner å reise murer. Konstruktiv kommunikasjon blir da nesten umulig.

Læringsaktivitet: Avdekk Destruktive Tankemønstre

Be deltakerne overveie om de har negative tanker og følelser som reduserer deres ønske om og evne til å arbeide med å forbedre sitt ekteskap. Hvis de har slike tanker, ber du dem legge en plan for å finne ut av dem ved å bruke forslagene ovenfor etter behov. Noen menn og hustruer kan trenge å snakke om sine følelser for å kunne finne ut av dem. Hvis de tror at de kan snakke om følelsene sine uten å bli kranglevorne eller konfronterende, foreslår du at de avtaler et sted og en tid i løpet av uken til dette formålet. Hvis ikke, må de kanskje vente til de har lært seg bedre kommunikasjons- og problemløsningsferdigheter. Råd ekteparene til å overveie ekteskapsrådgivning hvis de negative tankene virker overveldende og disse tankene har sammenheng med alvorlige problemer i forholdet.

Bruk gode kommunikasjonsferdigheter

Ektemenn og hustruer kan øve på og styrke ferdigheter som vil hjelpe dem å kommunisere bedre. Når de erstatter gamle, destruktive kommunikasjonsmønstre med nye og bedre måter å forholde seg til hverandre på, skaper de et bedre miljø som kan føre til den forandring i hjertet som er beskrevet tidligere i denne økten. God kommunikasjon innebærer imidlertid å ta sjanser. Når menn og hustruer åpner kommunikasjonskanaler, begynner de å føle seg tryggere på å snakke om ømtålige følelser som de tidligere har vært redde for å snakke om. Uoverensstemmelser kan komme til overflaten og konflikter kan oppstå. Den resulterende smerten er imidlertid som regel kortvarig. Sår i forholdet begynner å heles når ektepar er i stand til å forstå og akseptere den andres følelser. Problemer kan løses når ektepar er i stand til å snakke om underliggende problemer på en god og følsom måte.

Følgende ferdigheter vil hjelpe ektepar å forbedre kommunikasjonen.

Vær interessert og oppmerksom når ektefellen snakker. Man kan vise ikke-verbal interesse ved å holde øyekontakt uten å stirre, og ved å følge med istedenfor å virke fjern og irritert.

Når en ektefelle er urolig eller trenger å snakke, må mannen eller hustruen sette tilside personlige interesser og lytte. Hvis andre forpliktelser gjør det umulig å lytte, skulle ekteparet avtale å fortsette samtalen så fort som mulig. Når de lytter til hverandre, skulle ektepar være oppmerksomme på sitt eget kroppsspråk og vise at de lytter ved å nikke og si: «Jeg forstår,» «Ja vel,» og så videre. Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum sa: «Å ta seg tid til å snakke sammen er avgjørende hvis man skal holde kommunikasjonslinjene åpne. Hvis ekteskapet er et forhold av beste sort, fortjener det vår beste tid!»¹²

Still spørsmål. Man kan oppfordre sin ektefelle til å snakke ved å stille spørsmål som: «Det virker som om noe plager deg. Vil du snakke om det?»

Noen ektemenn og hustruer unngår konflikter og nøler med å si hva de tenker og føler i frykt for å skape en uoverrensstemmelse. Derfor vil de kanskje ikke snakke om følsomme ting med hverandre. Det er imidlertid lite sannsynlig at følelser vil forandre seg om man ikke snakker om dem. Man kan hjelpe sin ektefelle ved å snakke om disse følsomme tingene ved å spørre dem ut om deres tanker og følelser med et oppriktig ønske om å forstå deres synspunkt. Så snart begge forstår den andres perspektiv, kan de begynne å arbeide med løsninger.

Lytt aktivt. Gode lyttere gjentar ofte det de hører med andre ord. Når de omformulerer på denne måten, viser de interesse og ønske om å forstå den andres budskap. Hvis de ikke oppfattet det riktig, kan den andre presisere det.

Ektemenn og hustruer kan si: «La meg gjenta det jeg tror du sa for å forsikre meg om at jeg forstår det riktig.» (Eksempel: «Du er såret fordi jeg ikke snakket med deg før jeg kjøpte sofaen. Du følte deg utelatt og ignorert. Stemmer det?» eller «Du føler at jeg brøt en uskrevet regel om å ta store avgjørelser sammen da jeg kjøpte sofaen, og det såret deg. Stemmer det?») Man kan gjenta sin forståelse av budskapet helt til den andre er tilfreds med at lytteren har forstått. Den som lytter, skulle ikke blande inn sine egne synspunkter for å understreke et poeng. De skulle akseptere den andres tanker og følelser og ikke kritisere eller dømme dem.

Gi uttrykk for hensikter. Når et vanskelig tema tas opp, kan man først gi uttrykk for sine hensikter – hva man ønsker for forholdet, for ektefellen og for seg selv. Hvis hensiktene er gode, vil ektefellen forstå at de ønsker å løse problemet, ikke kritisere eller klage.

Når problemer oppstår i et ekteskap, vil ofte den som er opprørt, bare lufte negative følelser eller kommunisere på destruktive måter, som ved å kritisere, vise forakt, innta forsvarsposisjon eller reise murer. Når dette skjer, er det som regel skadelig for forholdet. Det provoserer ektefellen til å føle seg avvist, uakseptabel, ydmyket, trist, såret, frustrert eller sint. En bedre metode er om ektefellene tar opp problemet i den hensikt å løse det, istedenfor bare å klage over det. Derfor kan de begynne med å gi uttrykk for at de ønsker å løse problemet. For eksempel: «Du skal vite at jeg elsker deg og at jeg verdsetter forholdet vårt. Vi har et problem som vi trenger å snakke om. Jeg vil at vi skal løse problemet slik at vi kan fortsette å føle nærhet til hverandre og føle godt for hverandre.»

Bruk «jeg»-utsagn. Man skulle bruke «jeg»-utsagn når man er opprørt, istedenfor «du»-utsagn.

Et «jeg»-utsagn gir uttrykk for personlige følelser og grunnen til dem (for eksempel: «Jeg blir frustrert når regninger ikke blir betalt i tide og sjekker ikke føres inn i oversikten») istedenfor å fokusere på å klandre ektefellen. «Jeg»-utsagn formidler også et personlig ansvar for følelser (for eksempel: «Jeg blir sint,» istedenfor «Du gjør meg sint»).

«Du»-utsagn kan virke dømmende og negative, og inneholder ofte upresis informasjon om ektefellen (for eksempel: «Du er lat» eller «Du rydder aldri opp etter deg»). «Du»-utsagn fører ofte til uvilje, gjengjeldelse og at den andre inntar forsvarsposisjon.

Læringsaktivitet: Bruk Lytteferdigheter og «Jeg»-Utsagn

Denne aktiviteten bruker rollespill til å lære deltakerne å lytte og bruke «jeg»-utsagn. Be hvert ektepar skrive ordet på et ark og bestemme hvem som skal snakke og hvem som skal lytte. Den som snakker, holder arket og «har ordet». Bruk scenariet nedenfor, eller dikt opp et til denne øvelsen. Be ekteparene om å spare personlige problemer til de får mer tid og bedre ferdigheter.

Den som har ordet, skal bruke «jeg»-utsagn istedenfor «du»-utsagn til å ta opp problemet. Han eller hun skulle komme med relativt korte kommentarer, slik at lytteren kan omformulere kommentarene. Den som lytter, skulle ikke avbryte den som har ordet, eller si seg uenig så lenge den andre har ordet.

Målet er å få en fullstendig forståelse av synspunktene til den som har ordet. Hvis den som lytter, ikke forstår hva den andre sier, skulle han eller hun stille spørsmål for å få mer informasjon. Når den som har ordet, har uttrykt sine følelser og den andre har gjentatt dem riktig, ber du ekteparene bytte roller. Prosessen som er beskrevet ovenfor, gjentas så. Den som lyttet, får nå ordet og kan gi uttrykk for sitt syn.

Når mann og hustru har hatt begge rollene, ber du dem snakke om sine erfaringer.

Scenario

Et ektepar er bekymret for at barna ikke lærer ansvarsbevisst adferd. Selv om pliktene er fordelt, hender det ofte at oppvasken ikke blir tatt, rom ikke blir ryddet, senger ikke blir oppredd, hagearbeid forsømmes osv. Hustruen vil at mannen skal ta større ansvar overfor barna og sørge for at pliktene blir utført. Mannen jobber 50 til 70 timer i uken og føler at hun burde kreve mindre av ham og heller bruke mer av sin tid til å jobbe med barna. Hustruen er mer hjemme enn mannen, men hun har en deltidsjobb og et krevende kall i Kirken.

Unngå å gå i forsvarsposisjon, og si deg enig i sannheten. Man skulle si seg enig i sannheten når man blir kritisert eller klandret. Når man tar ansvar for feiltrinn, kan man roe gemyttene og øke sin troverdighet. Hvis man benekter sannheten, forsterker man ofte problemene og fremstår som svak og skyldig.

Gottman beskrev det å innta forsvarsposisjon som den farligste av de destruktive kommunikasjonsformene. Han sa at «det kan føre til endeløse spiraler av negativitet». Det å innta forsvarsposisjon innebærer å nekte å ta ansvar, komme med unnskyldninger, være uenig, kritisere, angripe, være kynisk eller sarkastisk og å syte.

Det motsatte innebærer å ta ansvar, erkjenne feiltrinn, søke løsninger på problemer, oppriktig si seg enig i å gjøre endringer og på en respektfull måte bekrefte ektefellens følelser. Gottman sa at ektepar som lærer å unngå å innta forsvarsposisjon, nesten alltid forbedrer sitt ekteskap: «Den aller beste taktikken for å få slutt på defensiv kommunikasjon er å velge å ha positive tanker om ektefellen og igjen gjøre ros og beundring til en del av forholdet.»¹³

Når man sier seg enig i sannheten og lærer å unngå å innta forsvarsposisjon, kan man huske hvor effektivt det er ganske enkelt å si: «Unnskyld.» En oppriktig unnskyldning bygger bro over konflikter og demper sinne og stridighet.

Læringsaktivitet: Å Innta Forsvarsposisjon, og Si deg Enig i Sannheten

Denne aktiviteten bruker rollespill til å lære deltakerne å unngå å innta forsvarsposisjon og si seg enig i sannheten. Be ekteparene bruke et av scenariene nedenfor eller finne på sitt eget. Scenariet skulle ikke ha noen tilknytning til et problem i ekteskapet deres. I rollespillet kan de avgjøre hvem som skal sende budskapet og hvem som skal motta det. Avsenderen skulle si noe som er litt kritiserende eller konfronterende, som: «Jeg føler meg forrådt når du sniker deg bak ryggen min for å spille golf.» Mottakeren skulle øve på å svare uten å innta forsvarsposisjon, og si seg enig i enhver mulig sannhet i det som sies. Etter noen minutter ber du ekteparene bytte roller. Avsenderen skal merke seg hvordan det føles når noen tar ansvar, og mottakeren sal merke seg hvordan det føles å erkjenne svakheter eller feiltrinn. Etterpå lar du ekteparet snakke om erfaringen.

Situasjon A

En hustru har nettopp fått vite av en venn at mannen har spilt golf de ettermiddagene, han har sagt at han har jobbet sent. Hun har oppdaget at han har golfbagen i bagasjerommet på bilen. Hun føler seg forrådt fordi han har løyet for henne. Hans holdning er: «Hvorfor blir hun sint eller såret av dette? Jeg har vært en ansvarsbevisst ektemann.»

Situasjon B

En mann er sur fordi hans kone, som selger kosmetikk, bruker mange timer på å besøke kunder. Når hun er hjemme, fortsetter hun arbeidet sitt på telefonen. Han føler seg avvist og ensom. Han beskylder henne for å bry seg mer om jobben enn om ham. For henne er den sosiale kontakten viktig både for henne og for jobben.

Gi oppriktig ros. Oppriktig ros styrker kommunikasjonen og hjelper mottakeren å føle godt for seg selv. Gottman sa: «Å minne partneren din (og deg selv) på at du virkelig beundrer ham eller henne, vil sannsynligvis ha en positiv virkning på resten av samtalen.»¹⁴ Den slags ros styrker et forhold.

Vær klar på hva du liker. Forfatteren Susan Page sa at noen ektepar kan gå i mange år uten å snakke om hva de liker eller forventer.¹⁵ Noen forventninger er enkle, som en anmodning om å bære ut søppelet eller sette en tallerken på benken etter middag. Andre er mindre trivielle. Page mente at uuttalte forventninger kan legge en demper på et forhold i mange år. Når forventninger ikke innfris, kan man ofte føle seg skuffet, frustrert og sint, selv om man ikke har uttrykt sine ønsker eller forvetninger. Til slutt kan man miste troen på forholdet.

Vanlige grunner til å ikke formidle ønsker og forventninger kan være tanker som: «Han burde vite hva jeg ønsker;» «Hun vil føle at jeg kritiserer;» Jeg burde være tilfreds med det jeg har;» eller «Jeg får det aldri uansett, så hvorfor spørre?» Sannheten er imidlertid at når partene sier hva de ønsker, viser de at de tar ansvar i forholdet. Prosessen med å spørre pleier å styrke forholdet. Selv om en anmodning ikke blir oppfylt eller skaper konflikt, vil likevel anmodningen få temaet frem i lyset. Når temaet først er uttrykt, kan man jobbe med det og til sist løse det.¹⁶

Partene skulle vise god dømmekraft når de sier hva de ønsker, og huske at ikke alle anmodninger er passende. De skulle:

Tenke gjennom hva de ønsker før de spør.
Velge rett tidspunkt til å komme med anmodningen. Det er mindre sannsynlig at ektefellen reagerer på en positiv måte når han eller hun er opptatt med andre ting.
Vær spesifikk. Man kan for eksempel si: «Kan du være så snill å gå ut med søppelet?» istedenfor: «Jeg skulle ønske du var mer hjelpsom.»
Si kort hva du ønsker uten å gå rundt grøten for på en måte å rettferdiggjøre det. Man kan for eksempel si: «Jeg vil gjerne ha et farvel-kyss før jeg går på jobb,» istedenfor: «Jeg vet det er mye forlangt, og noen ganger er du ikke helt våken, men jeg ville føle meg bedre om …»
Spør på en ikke-forlangende måte. «Er det greit …» er en god innledningsfrase. Partene skulle forstå at ektefellen har rett til å si nei, spesielt hvis anmodningen er upassende.¹⁷

Hvis anmodningen virker upassende og den ene føler sterkt for det, men ektefellen sier nei, kan han eller hun spørre igjen på en annen måte. Det kan ta tid for ektefellen å forstå hvor mye anmodningen betyr.¹⁸

Se nærmere på hvordan dere snakker med hverandre (prosess sammenlignet med innhold)

Noen ganger kan ektepar fokusere så sterkt på aktuelle problemstillinger, som hvem som skal betale regningene eller gå ut med søppelet (innhold), at de glemmer at måten de kommuniserer på (prosessen) er det største problemet. De prøver å reparere kommunikasjonsproblemer ved å fortsette å gjøre ting som ikke fungerer, som å kjefte, krangle eller belære. Istedenfor å bidra til å løse problemene, bidrar disse tingene til en vedvarende strid. Hvis ektepar evaluerer og forandrer sine kommunikasjonsprosesser og gjør dem mer effektive, vil de løse konflikter på en bedre måte og få nye perspektiver som fører til et bedre vekselspill dem imellom.

Et ektepar søkte terapi fordi hustruen fryktet mannens sinne. Han hadde slått knyttneven i en soveromsvegg under en krangel og slått hull i veggpanelet. Under terapi understreket han at han aldri ville ha skadet noen, mens hun mente at når man slo til gjenstander, kunne det føre til at man slo til mennesker (innhold).

Istedenfor å la ekteparet diskutere i det uendelige om mannen ville slå noen, fokuserte terapeuten på hvordan de pleide å håndtere uoverensstemmelser, blant annet den de hadde akkurat nå. Hustruen klagde ofte til mannen sin om problemer som plaget henne. Han følte seg klandret og følelsesmessig overveldet. Når han ikke visste hva han skulle si, pleide han å slutte å snakke og trekke seg unna. Hun tolket dette som en avvisning av hennes følelser. Hun kunne så følge etter ham fra rom til rom og forlange at han skulle snakke med henne. Til slutt eksploderte han.

Så snart ekteparet ble klar over prosessen, kunne terapeuten hjelpe dem å forandre sin problemløsningsmetode. Hustruen lærte å snakke om sine følelser på en mindre påtrengende måte, mens mannen lærte å lytte og reagere positivt på følelsene hennes.

Kommuniser effektivt

Eldste Marvin J. Ashton i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan man kan lære å kommunisere på en mer kjærlig måte: «Jeg ber at vår himmelske Fader må hjelpe oss til å kommunisere mer effektivt i hjemmet gjennom vilje til å ofre, vilje til å lytte, vilje til å sette ord på følelser, vilje til å unngå å dømme, vilje til å holde på betroelser og vilje til å praktisere tålmodighet… Kommunikasjon kan bidra til å bygge opp familieenhet hvis vi vil streve mot det og ofre for det.»¹⁹