“Kapittel 20: Tjeneste for Guds barn”, Læresetninger fra Kirkens presidenter – Thomas S. Monson (2020)

“Kapittel 20”, Læresetninger – Thomas S. Monson

Kapittel 20

Tjeneste for Guds barn

“Det er hjerter å glede. Det er gode ord å uttale. Det er gaver vi kan gi. Det er gjerninger å gjøre. Det er sjeler å redde.”

Fra Thomas S. Monsons liv

Eldste William R. Walker, som var generalautoritet-sytti, beskrev hvordan president Thomas S. Monson viet sitt liv til tjeneste for andre:

“Hele hans tjenestegjerning har vært fylt med hjemmebesøk, hender på andres hode for å gi velsignelser, uventede telefonsamtaler for å trøste og oppmuntre, brev for å gi ros og anerkjennelse, besøk til sykehus og barnehager og tid til å gå i begravelser og likskuer til tross for en svært travel timeplan.

Akkurat som Frelseren ville gjort, har Thomas Monson gått omkring og gjort vel (se Apostlenes gjerninger 10:38) og velsignet og elsket andre. Dette har vært drivkraften i hans liv.”¹

President Monson fortalte om et besøk til en eldre venn som lå for døden:

“Jeg fikk en telefon fra et barnebarn av en gammel venn. Hun spurte: ‘Husker du Francis Brems som var din Søndagsskole-lærer?’ Jeg sa at jeg gjorde det. Hun fortsatte: ‘Han er nå 105 år gammel. Han bor på et lite pleiehjem, men er sammen med hele familien hver søndag, og da holder han en Søndagsskole-leksjon.’ Barnebarnet sa at forrige søndag hadde bror Brems bekjentgjort for sin familie: ‘Mine kjære, jeg kommer til å dø denne uken. Vil dere være så snill å ringe Tommy Monson og fortelle ham det. Han vet hva han skal gjøre.’”²

President Monson besøkte Francis Brems neste kveld. “Jeg hadde ikke sett ham på en stund,” sa han. “Jeg kunne ikke snakke med ham, for han hadde mistet hørselen. Jeg kunne ikke skrive noe som han kunne lese, for han hadde mistet synet. Jeg ble fortalt at familien kommuniserte med ham ved å ta fingeren på hans høyre hånd og så skrive i hans venstre håndflate navnet på vedkommende som var på besøk. Alle beskjeder måtte formidles på samme måte. Jeg fulgte prosedyren ved å ta fingeren og stave T-O-M-M-Y M-O-N-S-O-N, navnet han alltid hadde kjent meg ved. Bror Brems ble opprømt, og tok hendene mine og la dem på hodet sitt. Jeg forsto at han ønsket å få en prestedømsvelsignelse. Sjåføren som hadde kjørt meg til pleiehjemmet, sto sammen med meg, og vi la våre hender på bror Brems hode og ga ham den ønskede velsignelsen. Etterpå strømmet tårene fra hans blinde øyne. Han grep hendene våre i takknemlighet. Selv om han ikke hadde hørt velsignelsen vi hadde gitt ham, var Ånden sterk, og jeg tror han ble inspirert til å vite at vi hadde gitt ham den velsignelsen han trengte. Denne flotte mannen … [var] natt og dag begrenset til et lite rom på et pleiehjem. Og likevel rørte smilet om munnen hans og ordene han uttalte, ved mitt hjerte. ‘Takk,’ sa han. ‘Min himmelske Fader har vært så god mot meg.’”³

“Før uken var omme, gikk det slik bror Brems hadde forutsagt, han gikk bort. Jeg fikk en telefon og kom så sammen med familien da begravelsen ble planlagt. Jeg er så takknemlig for at jeg ikke utsatte anledningen til å tjene.”⁴

Jesus Kristus helbreder — “Selv om [Jesus Kristus] kom til jorden som Guds Sønn, tjente han ydmykt menneskene rundt seg.”

Thomas S. Monsons læresetninger

Vi ser hen til Frelseren som vårt eksempel på tjeneste.

De hellige skrifter er fylt med eksempler på tjeneste av Herrens tjenere og av Jesus selv … Han fikk lamme tiggere til å gå og blinde menn til å se. Han renset de spedalske og helbredet høvedsmannens tjener. Han oppreiste sønnen til enken i Nain … Han vekket Lasarus opp fra de døde. Han tilga kvinnen som ble grepet i hor. Han sonet for alles synder. Han døde for at vi skulle leve for evig. I vår hverdag oppdager vi tallrike muligheter til å følge Frelserens eksempel.⁵

Jesu liv står fram som et skinnende søkelys av godhet da han virket blant menneskene. “Jeg er som en tjener blant dere” [Lukas 22:27], erklærte Jesus …

Med lignelsen om den barmhjertige samaritan belærte Mesteren oss om å elske vår neste som oss selv [se Lukas 10:30–37; Matteus 22:39]. Med sitt svar til den rike unge mannen lærte han oss å skille oss av med selviskhet [se Matteus 19:16–24; Markus 10:17–25; Lukas 18:18–25]. Ved å mette de 5 000 lærte han oss å se andres behov [se Matteus 14:15–21; Markus 6:31–44; Lukas 9:10–17; Johannes 6:5–13]. Og med bergprekenen lærte han oss at vi først skulle søke Guds rike [se Matteus 6:33].

I den nye verden erklærte den oppstandne Herre: “Dere vet hva dere må gjøre i min kirke, for de gjerninger som dere har sett meg gjøre, de skal dere også gjøre” [3 Nephi 27:21] …

Vi velsigner andre når vi tjener i skyggen av “Jesus fra Nasaret … som gikk omkring og gjorde vel” [Apostlenes gjerninger 10:38]. Må Gud velsigne oss så vi finner glede i å tjene vår Fader i himmelen når vi tjener hans barn på jorden.⁶

Vi ser hen til Frelseren som vårt forbilde på tjeneste. Selv om han kom til jorden som Guds Sønn, tjente han ydmykt menneskene rundt seg.⁷

La oss være villige og verdige til å tjene. La oss i utførelsen av vår plikt følge i Mesterens fotspor. Når dere og jeg går den veien Jesus gikk, vil vi oppdage at han er mer enn barnet i Betlehem, mer enn tømmermannens sønn, mer enn den beste lærer som noensinne har levd. Vi vil lære ham å kjenne som Guds Sønn, vår Frelser og vår Forløser. Da han mottok pliktens kall, svarte han: “Fader, din vilje skje, og herligheten være din evinnelig” [Moses 4:2]. Måtte vi alle gjøre det samme.⁸

Vi er Herrens hender på jorden, og han er avhengig av at vi tjener og løfter hans barn.

Apostelen Paulus formante: “Tjen hverandre i kjærlighet” [Galaterne 5:13]. Dere husker sikkert kong Benjamins kjente ord i Mormons bok: “Når dere er i deres medmenneskers tjeneste, er dere jo i deres Guds tjeneste” [Mosiah 2:17] …

Jeg er sikker på at alle medlemmer av Kirken har til hensikt å tjene og hjelpe de trengende. I dåpen inngikk vi pakt om å “bære hverandres byrder, så de kan være lette” [Mosiah 18:8]. Hvor ofte har dere blitt beveget når dere har sett andres behov? Hvor ofte har dere ment å hjelpe? Hvor ofte har likevel hverdagen kommet i veien, slik at dere har overlatt til andre å hjelpe i troen på at “det må da være noen som vil dekke behovet”.

Vi blir så oppslukt av vårt livs travelhet. Kunne vi imidlertid ta et skritt tilbake og se nøye på hva vi gjør, ville vi kanskje finne ut at vi har fordypet oss i de mindre viktige ting. Med andre ord, vi bruker altfor ofte mesteparten av vår tid til å ta oss av det som egentlig ikke betyr så mye i den store sammenhengen, og forsømmer de viktigere tingene …

Mine brødre og søstre, vi er omgitt av mennesker som trenger vår oppmerksomhet, vår oppmuntring, vår støtte, vår trøst og vår vennlighet – enten det er familiemedlemmer, venner, bekjente eller fremmede. Vi er Herrens hender her på jorden, med befaling om å tjene og bygge opp hans barn. Han er avhengig av oss alle.⁹

“Når våre kjære er syke, er det et naturlig bånd mellom venner som blir stadig sterkere.”¹⁰

Det finnes anledninger til å tjene som er åpne for alle. Den blinde og funksjonshemmede trenger vennskap. De eldre lengter etter selskap. De unge trenger forståelsesfull veiledning. De som er begavet hungrer etter oppmuntring. Disse tjenestene kan ikke gis ved [å gi penger]. Personlig tjeneste er direkte og menneskelig.¹¹

Når vi møter vår Skaper, vil vi kanskje ikke bli spurt: “Hvor mange stillinger hadde du,” men snarere: “Hvor mange mennesker hjalp du?” I virkeligheten kan man aldri elske Herren før man tjener ham ved å tjene hans folk.”¹²

kvinne og eldre kvinne som klemmer hverandre — “Vi er omgitt av mennesker som trenger vår oppmerksomhet, vår oppmuntring, vår støtte, vår trøst og vår vennlighet.”

Av alle de velsignelser jeg har hatt mottatt i livet, er den følelsen Herren gir meg når jeg vet at han har besvart en annens bønn gjennom meg, en av de kjæreste. Når vi elsker Herren, når vi elsker vår neste, oppdager vi at vår himmelske Fader vil besvare andres bønner gjennom vår tjenestegjerning.¹³

“Har jeg hjulpet en sjel i nød?”

Denne kjente salmen lærer oss dette:

Alltid finnes det noe å gjøre her,
vi vil alle anledning få.
La den ei går forbi, og unnskyldninger gi,
for husk du for tronen skal stå.
[“Har på jorden jeg gjort noe godt i dag?” Salmer, nr. 173]

La oss stille oss selv spørsmålene: “Har på jorden jeg gjort noe godt i dag? Har jeg hjulpet en sjel i nød?” Hvilken formel for lykke! Hvilken resept på tilfredshet, på indre fred – å ha inspirert et annet menneske til takknemlighet.

Anledningene til å gi av oss selv er virkelig ubegrensede, men de er også forgjengelige. Det finnes hjerter vi kan glede. Det finnes vennlige ord å si. Det er gaver vi kan gi. Det er gjerninger vi kan gjøre. Det er sjeler vi kan frelse … Vi kan tørke tåren til den som gråter. Vi kan trøste den døende ved å gi ham del i løftet om evig liv. Hvis vi løfter én sliten hånd som henger ned, hvis vi bringer fred til én sjel som har det vanskelig, hvis vi gir som Mesteren gjorde, kan vi – ved å vise veien – bli en ledestjerne for en villfaren seiler …

Måtte vi fra denne dag av bestemme oss for å fylle vårt hjerte med kjærlighet. Måtte vi gå en ekstra mil for å gi plass i vårt liv for dem som er ensomme eller nedtrykt eller på noen måte har det vondt. Måtte vi gjøre “noen glad, slik som Herren [oss] ba” [“Har på jorden jeg gjort noe godt idag?” Salmer, nr. 173].¹⁴

Om hundre år spiller det ingen rolle hva slags bil vi kjørte, hva slags hus vi bodde i, hvor mye vi hadde på bankkontoen eller hvordan klærne våre så ut. Men verden kan bli litt bedre fordi vi var viktige i en gutts eller en jentes liv.¹⁵

Ofte er små tjenestegjerninger alt som skal til for å oppløfte og velsigne en annen – spørsmål om en persons familie, noen få oppmuntrende ord, en oppriktig kompliment, et lite takkekort, en kort telefonsamtale. Hvis vi er observante og bevisste, og hvis vi handler i overensstemmelse med de tilskyndelser som kommer til oss, kan vi utrette mye godt.¹⁶

Det hender at mismot formørker vår vei, frustrasjon kan være en stadig ledsager. Satans sofisteri kan lyde i våre ører når han hvisker: “Du kan ikke redde verden. Din lille innsats er meningsløs. Du har ikke tid til å tenke på andre.” La oss stole på Herren, vende oss bort fra slik falskhet og forsikre oss om at våre føtter er trygt plantet på tjenestens vei og vårt hjerte og vår sjel innstilt på å følge Herrens eksempel. I stunder når vår beslutning svekkes og vårt hjerte blir svakt, kan vi finne trøst i hans løfte: “Bli ikke trette av å gjøre godt … ut av små ting kommer det som er stort” [Lære og pakter 64:33].¹⁷

Jeg håper at vi ikke vil gå glipp av det virkelige formålet med våre kjære anledninger til å tjene. Dette formålet, dette evige mål, er det som Herren taler om og som finnes i Den kostelige perle: “For se, dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” [Moses 1:39].

Må vi alltid huske at medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ikke er en kappe for velvære, men snarere en kappe for ansvar. I tillegg til å frelse oss selv, er det vår plikt å lede andre til Guds celestiale rike …

Hva slags tjeneste krever himmelen? “Herren krever hjertet og et villig sinn, og den som er villig og lydig, skal ete det gode i Sions land i disse siste dager” [Lære og pakter 64:34].¹⁸

Når vi er i Herrens tjeneste, er vi berettiget til Herrens hjelp.

Til alle som går frem i [Frelserens] tjeneste, gir han denne forsikring: “Jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere for å støtte dere” [Lære og pakter 84:88].¹⁹

Når vårt hjerte er på bølgelengde med [Frelserens] læresetninger, oppdager vi hvor umiskjennelig nær hans guddommelige hjelp er. Det er i Herrens tjeneste, og når vi er i Herrens tjeneste, er vi berettiget til Herrens hjelp … Den hjelpen du trenger, kommer kanskje ikke akkurat slik du ser for deg, men den vil komme.²⁰

Hvis noen bror eller søster føler seg uforberedt, ja, til og med ute av stand til å si ja til et kall til å tjene, til å ofre og til å velsigne andres liv, så husk denne sannhet: “Den som Gud kaller, gjør Gud skikket.” Han som legger merke til at en spurv faller til jorden, vil ikke forlate en tjener som trenger ham.²¹

Når vi tjener andre, vil vi bli kjent med Frelseren.

Frelseren lærte sine disipler: “For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det” [Lukas 9:24] …

De som lever bare for seg selv, vil til slutt skrumpe inn og, billedlig talt, miste sitt liv, mens de som glemmer seg selv i tjeneste for andre, vokser og blomstrer – og dermed redder sitt liv.

På generalkonferansen i oktober 1963 – den konferansen hvor jeg ble oppholdt som medlem av De tolv apostlers quorum – uttalte president David O. McKay følgende: “Menneskets største lykke kommer av å glemme selv til fordel for andre” [i Conference Report, okt. 1963, 8].²²

ungdom og voksne som yter tjeneste sammen — “De som glemmer seg selv i tjeneste for andre … redder i bunn og grunn sitt liv.”

Jeg hadde en opplevelse med en god venn av meg, Louis McDonald. Louis giftet seg aldri. På grunn av en lammende sykdom hadde han aldri hatt en dag uten smerte eller mange dager uten ensomhet. En vinterdag, da jeg besøkte ham, var han sen til å åpne døren. Jeg kom inn i hans velholdte hjem. Temperaturen i alle rom unntatt ett – kjøkkenet – var ca. 5 grader. Hvorfor? Ikke nok penger til å varme opp noen andre rom. Veggene trengte tapet, taket måtte senkes, skapene måtte fylles.

Jeg ble bekymret over Louis’ behov. En biskop ble kontaktet, og et mirakel av kjærlighet, tilskyndet av vitnesbyrd, fant sted. Medlemmene i menigheten – spesielt de unge voksne – ble organisert og et kjærlighetsarbeid begynte.

En måned senere ringte min venn Louis og spurte om jeg ville komme og se hva som hadde skjedd med ham. Jeg gjorde det, og fikk virkelig se et mirakel. Gangveien som hadde blitt ødelagt av store poppeltrær, hadde blitt erstattet, husets veranda gjenoppbygget, en ny dør av glinsende metall installert, takene innendørs senket, veggene tapetsert, treverket malt, taket utvendig byttet og skapene fylt. Hjemmet var ikke lenger kaldt og lite innbydende. Det syntes nå å hviske varmt velkommen.

Louis viste meg til sist sin stolthet og glede: På sengen hans lå det et vakkert lappeteppe med emblemet til hans familieklan McDonald. Den hadde blitt laget med kjærlig omsorg av kvinnene i Hjelpeforeningen. Før jeg dro, oppdaget jeg at de unge voksne hver uke kom med et varmt måltid og delte en hjemmeaften. Varme hadde erstattet kulden, reparasjoner hadde forvandlet årenes mangel på vedlikehold, men enda viktigere var det at håpet hadde fjernet fortvilelsen, og nå regjerte kjærligheten triumferende.

Alle som deltok i dette gripende dramaet i det virkelige liv, hadde oppdaget en ny og personlig forståelse av Mesterens læresetning: “Det er saligere å gi enn å ta imot” [Apostlenes gjerninger 20:35].²³

Gud velsigne alle som prøver å være sin brors vokter, som gir for å lindre lidelse, som streber med alt som er godt i dem, etter å skape en bedre verden. Har dere lagt merke til at slike personer har et mer strålende smil? Deres steg er mer bestemte. De har en aura om seg av tilfredshet og tilfredsstillelse – endog hengivenhet – for man kan ikke delta i å hjelpe andre uten å oppleve en rik velsignelse selv.²⁴

Ethvert medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har i dåpens vann inngått pakt om å stå som Guds vitne “til alle tider og i alle ting og på alle steder” (Mosiah 18:9), og har gitt uttrykk for at de vil “bære hverandres byrder så de kan være lette” (Mosiah 18:8).

Ved å oppfylle denne pakten vil vi bli kjent med ham som erklærte: “Se, jeg er Jesus Kristus, som profetene vitnet om skal komme til verden.” (3 Nephi 11:10.) Dette er den Jesus vi søker. Dette er vår bror som vi elsker. Dette er Herren Kristus, som vi tjener. Jeg vitner om at han lever, for jeg taler som en som har funnet ham.²⁵

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Gjennomgå de mange måtene Frelseren satte et eksempel på tjeneste for oss på (se del 1). Hva kan vi lære av hans hengivenhet til å tjene andre? Hvordan kan vi følge hans eksempel på tjeneste i vårt daglige liv?
På hvilken måte tjener vi Gud når vi tjener andre? (Se del 2.) Hvorfor er det viktig å vite at “vi er Herrens hender her på jorden”? Når har Herren besvart dine bønner gjennom en annen person? Hvordan kan vi prioritere i vårt liv slik at vi kan vie tid til tjeneste?
Gjennomgå hvordan president Monson oppfordret oss til å gi av oss selv (se del 3). Når har noen gjort en forskjell i ditt liv ved å tjene deg på en av disse måtene? Hvordan har du sett “små tjenestegjerninger” løfte og velsigne andre? Hvordan kan vi bli mer oppmerksom på andres behov?
Hvordan har Herren foredlet din innsats når du har tjent ham? (Se del 4 og Lære og pakter 84:88.)
President Monson sa at når vi tjener andre, vil vi “vokse og blomstre” (del 5). Hvordan har tjeneste for andre hjulpet deg å vokse? På hvilke andre måter har du blitt velsignet når du har tjent andre? Hvorfor tror du “det er saligere å gi enn å ta imot”? (Apostlenes gjerninger 20:35). Hvordan har tjeneste for andre bragt deg nærmere Frelseren?

Aktuelle skriftsteder

Josva 22:5; Matteus 25:31–46; Johannes 13:34–35; Mosiah 5:13; Lære og pakter 4:2–6; 58:26–28; 81:5

Studiehjelpemidler

“Å lese, studere og grunne er ikke det samme. Vi leser ordene og får mange ideer. Vi studerer og finner kanskje mønstre og sammenhenger i Skriftene. Men når vi grunner, søker vi åpenbaring ved Ånden. Det å grunne er for meg den ettertanke og bønn som foregår etter at jeg har lest og studert Skriftene omhyggelig” (Henry B. Eyring, “Tjen med Ånden”, Liahona, nov. 2010, 60).