“Kapittel 23: ‘Vær et forbilde for de troende’”, Læresetninger fra Kirkens presidenter – Thomas S. Monson (2020)

“Kapittel 23”, Læresetninger – Thomas S. Monson

Kapittel 23

“Vær et forbilde for de troende”

“Når vi følger Frelserens eksempel og lever slik han levde og slik han forkynte, vil dette lyset brenne i oss og lyse opp veien for andre.”

Fra Thomas S. Monsons liv

President Thomas S. Monsons barndom var velsignet ved hans foreldres, lederes og læreres gode eksempel. Om sine ledere i Unge menn sa president Monson: “Vi ble undervist av kloke og tålmodige menn som underviste oss fra De hellige skrifter, ja, menn som kjente oss godt … De var eksempler for oss. Deres liv var en gjenspeiling av deres vitnesbyrd.”¹ Han talte også ofte om sine Søndagsskole-læreres eksempel, som påvirket ham “ikke så mye [ved] det de sa, men hva de var og hvordan de elsket Herren”.²

Etter å ha lært i sin ungdom hvor viktig det er å være et godt eksempel, fortsatte president Monson med dette hele sitt liv. En slik hendelse fant sted etter at han vervet seg i Det amerikanske sjøforsvarets reservestyrke og dro til San Diego i California for å få grunnleggende opplæring. Mange år senere skrev en av hans venner i sjøforsvaret som også var medlem av Kirken, følgende brev om hans eksempel i denne perioden:

“Så mange av oss så på deg … Vi var ute på La Jolla Shores og hadde en fest. Det ble servert øl … Du var en slags naturlig leder selv da blant oss. De ville ikke la deg være i fred … Jeg kan se deg så tydelig akkurat nå i mitt sinn – den tynne, høye gutten med ditt smil og sans for humor til å le deg gjennom å si nei, så ingen ville bli fornærmet, skyve det bort, gjenta, nei, nei. Hvordan ville det ha skadet deg? Det ville ha såret oss, Tom – de av oss som så på deg. Herren kunne fortsatt ha gjort deg til apostel om du hadde tatt den ølen, men hva ville det ha gjort med oss som husker dette øyeblikket for så mange år siden? Jeg er så takknemlig til deg, president Monson, for dette eksempelet, fordi du var så trofast som ung mann i militæret, og for hva det betyr for meg når jeg rekker opp hånden for å oppholde deg uten noen forbehold.”³

President Monson på generalkonferansen — “Vi skulle være et eksempel i ånd. For meg betyr det at vi prøver å vise vennlighet, takknemlighet, tilgivelse og velvilje.”

Thomas S. Monsons læresetninger

Når vi er gode eksempler, vil vi være lys for verden.

Vi kom alle til jorden med Kristi lys. Når vi følger Frelserens eksempel og lever slik han levde og slik han forkynte, vil dette lyset brenne i oss og lyse opp veien for andre.⁴

Apostelen Paulus skrev et brev til sin kjære ledsager Timoteus hvor han ga et inspirert råd like anvendelig for deg og meg i dag som det var for Timoteus. Lytt nøye til ordene: “Forsøm ikke den nådegave som er i deg”, “men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro, i renhet” [1 Timoteus 4:14, 12].⁵

[Å etterleve disse] seks kjennetegn på en troende [oppført av apostelen Paulus] vil la vårt lys skinne. La oss se på hver enkelt.

Jeg nevner de første to egenskapene sammen – å være et eksempel i tale og ferd. Ordene vi bruker, kan oppløfte og inspirere, eller de kan skade og fornedre. I dagens samfunn er det en overflod av bespottelse som vi synes å være omgitt av nesten overalt. Det er vanskelig å unngå å høre guddommens navn bli brukt tilfeldig og tankeløst. Grove kommentarer synes å ha blitt et fast innslag på TV og i filmer, bøker og musikk. Folk slår om seg med ærekrenkende bemerkninger og hissig retorikk. La oss snakke til andre med kjærlighet og respekt, alltid holde vårt språk rent og unngå ord eller kommentarer som kan såre eller fornærme. Måtte vi følge Frelserens eksempel, som snakket med toleranse og vennlighet gjennom hele sitt virke.

Den neste egenskapen Paulus nevner, er kjærlighet, som har blitt definert som “Kristi rene kjærlighet” [Moroni 7:47]. Jeg er sikker på at det finnes dem blant oss som er ensomme, syke eller føler seg motløse. Vi har mulighet til å hjelpe dem og oppmuntre dem. Frelseren ga håp til de uten håp og styrke til de svake. Han helbredet syke og fikk lamme til å gå, blinde til å se og døve til å høre. Han oppvekket til og med døde. Gjennom hele sin tjenestegjerning strakte han seg ut i kjærlighet til alle i nød. Når vi følger hans eksempel, er vi til velsignelse både for andre og oss selv.

Dernest skulle vi være et eksempel i ånd. For meg betyr det at vi prøver å vise vennlighet, takknemlighet, tilgivelse og velvilje. Disse egenskapene vil gi oss en ånd som vil påvirke andre rundt oss. I årenes løp har jeg hatt anledning til å omgås utallige personer med en slik ånd. Vi får en spesiell følelse når vi er sammen med dem, en følelse som får oss til å ønske å omgås dem og følge deres eksempel. De utstråler Kristi lys, og hjelper oss å føle hans kjærlighet til oss.

For å illustrere at lyset som kommer fra en ren og kjærlig ånd, kan merkes av andre, vil jeg fortelle om noe jeg opplevde for mange år siden.

Den gangen møtte ledere i Kirken embedsmenn i Jerusalem for å utarbeide en festeavtale for tomten hvor Kirkens Jerusalem-senter skulle bygges. For å få nødvendige tillatelser, hadde Kirken samtykket i at ingen av våre medlemmer ved senteret skulle drive proselyttering. Etter at denne avtalen var gjort, sa en av de israelske funksjonærene, som var godt kjent med Kirken og dens medlemmer, at han visste at Kirken ville overholde avtalen om ingen proselyttering. “Men,” sa han, med henvisning til studentene som kom til å gå der, “hva skal vi gjøre med lyset i øynene deres?” [se James E. Faust, “Lyset i deres øyne”, Liahona, nov. 2005, 20]. Måtte dette spesielle lyset alltid skinne i oss, så andre kan se det og verdsette det.

Å være et eksempel på tro betyr at vi stoler på Herren og hans ord. Det betyr at vi er i besittelse av og gir næring til den tro som vil veilede våre tanker og handlinger. Vår tro på Herren Jesus Kristus og på vår himmelske Fader vil påvirke alt vi gjør. Midt i vår tids forvirring, samvittighetskvaler og hverdagens uro, blir en fast tro som et anker for oss. Husk at tro og tvil ikke kan befinne seg i samme sinn samtidig, for den ene vil fortrenge den andre. Jeg gjentar det vi har blitt fortalt gang på gang – at for å oppnå og bevare den troen vi trenger, er det avgjørende at vi leser, studerer og tenker på Skriftene. Kommunikasjon med vår himmelske Fader gjennom bønn er avgjørende. Vi kan ikke forsømme disse tingene, for Satan og hans hærskarer leter ustanselig etter en sprekk i vår rustning, et avvik i vår trofasthet. Herren sa: “Søk flittig, be alltid og ha tro, og alle ting skal tjene dere til det gode” [Lære og pakter 90:24].

elev som studerer ved Jerusalem-senteret — “Hva skal vi gjøre med lyset i øynene deres?”

Til slutt skulle vi være rene i legeme, sinn og ånd. Vi vet at kroppen er et tempel, og skulle behandles med ærbødighet og respekt. Vårt sinn skulle fylles med oppbyggende og foredlende tanker, og holdes fritt for det som vil vanhellige. For å ha Den hellige ånd som vår stadige ledsager, må vi være verdige. Brødre og søstre, renhet vil gi oss fred i sinnet og kvalifisere oss til å motta Frelserens løfter. Han sa: “Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud” [Matteus 5:8].

Når vi viser oss å være forbilder i tale, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro og i renhet, vil vi kvalifisere oss til å være lys for verden.⁶

Vår Frelser, Jesus Kristus, er vårt eksempel og vår styrke.

Vårt fremste eksempel er vår Frelser Jesus Kristus. Hans fødsel ble forutsagt av profeter. Engler kunngjorde hans jordiske tjenestegjerning. Han “vokste og ble sterk, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham” [Lukas 2:40].

Da han ble døpt av Johannes i Jordan-elven, tok han fatt på sin offisielle tjenestegjerning. Jesus vendte ryggen til Satans sofisteri. Den plikt hans Fader hadde gitt ham, var det han vendte sitt ansikt til, viet seg til og ga sitt liv for. Og for et syndfritt, uselvisk, edelt og guddommelig liv det var. Jesus arbeidet. Jesus viste kjærlighet. Jesus tjente. Jesus vitnet. Hvilket bedre eksempel kan vi prøve å etterligne? La oss begynne … nå å gjøre det. Da vil vi for alltid forlate vårt gamle selv, og dermed nederlag, fortvilelse, tvil og vantro. Vi får et nytt liv – et liv i tro, håp, mot og glede. Ingen oppgave virker for stor, intet ansvar veier for tungt, ingen plikt er en byrde. Alt blir mulig.

For mange år siden talte jeg om en som fulgte Frelserens eksempel, en som sto støtt og trofast, sterk og verdig gjennom livets stormer. Han foredlet tappert sine prestedømskall. Han er et eksempel for oss alle. Hans navn var Thomas Michael Wilson, sønn av Willie og Julia Wilson fra Lafayette i Alabama.

Da han var tenåring og han og hans familie ennå ikke var medlem av Kirken, fikk han kreft, gjennomgikk smertefull strålebehandling og opplevde så en velsignet bedring. Denne sykdommen fikk familien til å innse at ikke bare er livet dyrebart, men det kan også være kort. De begynte å søke religion for å få hjelp til å komme gjennom prøvelsen. Etter hvert fikk de høre om Kirken, og til slutt ble alle unntatt faren døpt. Etter å ha tatt imot evangeliet, lengtet den unge bror Wilson etter muligheten til å være misjonær, selv om han var eldre enn de fleste unge menn når de tar fatt på sin misjonærtjeneste. 23 år gammel ble han kalt til Utah Salt Lake City misjon.

Eldste Wilsons misjonærledsagere beskrev hans tro som ubestridt, målrettet og ufravikelig. Han var et eksempel for alle. Men etter 11 måneders misjonærtjeneste kom sykdommen tilbake. Benkreft innebar nå at han måtte amputere en arm og skulder. Likevel sto han på videre i misjonærarbeidet.

Eldste Wilsons mot og store ønske om å fullføre sin misjon rørte hans far, som ikke var medlem, i den grad at han undersøkte Kirkens læresetninger og også ble medlem.

Jeg fikk vite at en undersøker som eldste Wilson hadde undervist, ble døpt, og så ønsket å bli bekreftet av eldste Wilson, som hun respekterte så høyt. Hun og noen få andre dro til eldste Wilson på sykehuset. Der, med sin gjenværende hånd på hennes hode, bekreftet eldste Wilson henne som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Eldste Wilson fortsatte i måned etter måned sin dyrebare, men smertefulle tjeneste som misjonær. Velsignelser ble gitt, bønner ble holdt. På grunn av hans trofaste eksempel levde misjonærkameratene hans nærmere Gud.

Eldste Wilsons fysiske tilstand forverret seg. Det nærmet seg slutten, og han skulle reise hjem. Han ba om å få tjene bare én måned ekstra, noe han fikk tillatelse til. Han satte sin lit til Gud, og Han som Thomas Michael Wilson i stillhet stolte på, åpnet himmelens sluser og velsignet ham rikelig. Hans foreldre, Willie og Julia Wilson, og hans bror, Tony, kom til Salt Lake City for å hjelpe sin sønn og bror hjem til Alabama. Men ennå gjensto en velsignelse han hadde bedt om og lengtet etter. Familien inviterte meg med til Jordan River tempel, hvor de hellige ordinanser som binder sammen familier for evigheten, så vel som for tid, ble utført.

Jeg tok farvel med familien Wilson. Jeg kan ennå se for meg eldste Wilson idet han takket for at jeg var sammen med ham og hans kjære. Han sa: “Det spiller ingen rolle hva som skjer med oss i dette liv så lenge vi har Jesu Kristi evangelium og etterlever det. Det spiller ingen rolle om jeg forkynner evangeliet på denne eller den andre siden av sløret, så lenge jeg kan forkynne det.” Hvilket mot. Hvilken optimisme. Hvilken kjærlighet. Familien Wilson foretok den lange reisen hjem til Lafayette, hvor eldste Thomas Michael Wilson gikk over til evigheten. Han ble begravet der med sitt misjonær-navneskilt på.⁷

Når vi gjør Kristus til midtpunktet i vårt liv, vil vi ha mot til å være gode eksempler.

Vi er alle klar over at vi lever i en tid da noen gjør narr av dyd, fallbyr pornografi under dekke av kunst eller kultur og vender det blinde øye, det døve øre og det ufølsomme hjerte til Jesu læresetninger og regler for anstendighet. Mange av våre unge trekkes i gal retning og lokkes til å delta i verdens synder. Slike personer lengter etter deres styrke som har evne til å holde fast ved sannheten. Ved rettferdig livsførsel og ved å strekke ut en hjelpende hånd og et forståelsesfullt hjerte, kan du redde mennesker, du kan frelse dem. Hvor stor vil ikke da din glede være. Hvor evig den velsignelsen du har bevirket, vil være!⁸

Etter hvert som verden går lenger og lenger bort fra evangeliets prinsipper og retningslinjer som er gitt oss av en kjærlig himmelsk Fader, vil vi skille oss ut fra mengden fordi vi er annerledes. Vi vil skille oss ut fordi vi kler oss sømmelig. Vi vil være annerledes fordi vi ikke banner og fordi vi ikke inntar stoffer som er skadelige for kroppen. Vi vil være annerledes fordi vi unngår smakløs humor og nedverdigende kommentarer. Vi vil være annerledes når vi bestemmer oss for ikke å fylle vårt sinn med medier som er nedrige og nedverdigende, og som vil fjerne Ånden fra vårt hjem og vårt liv. Vi vil absolutt skille oss ut når vi tar valg med hensyn til moral – valg som retter seg etter evangeliets prinsipper og normer. Det som gjør oss annerledes enn det meste av verden, gir oss også det lys og den ånd som vil lyse opp i en stadig mørkere verden.

Det er ofte vanskelig å være annerledes og å stå alene i en folkemengde. Det er naturlig å frykte for hva andre måtte tenke eller si. Vi finner trøst i Salmistens ord: “Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?” [Salmene 27:1]. Når vi gjør Kristus til midtpunktet i vårt liv, vil vår frykt bli erstattet med motet av våre overbevisninger.⁹

Vi trenger ikke vente på en naturkatastrofe, en dramatisk begivenhet i den verden vi bor i, eller en spesiell innbydelse til å være et forbilde – et eksempel for andre. Det ligger anledninger foran oss her og nå. Men de forsvinner fort. De vil sannsynligvis finnes i våre egne hjem og i vårt hverdagsliv.¹⁰

Anledninger til å være et lys for andre omgir oss hver dag.

Livet er ikke fullkomment for noen av oss, og til tider kan utfordringene og vanskelighetene vi opplever, bli så overveldende at vårt lys svekkes. Med hjelp fra vår himmelske Fader, kombinert med støtte fra andre, kan vi imidlertid gjenvinne det lys som lyser opp vår egen vei, og gir det lys som andre kanskje trenger …

Mine brødre og søstre, våre muligheter til å skinne omgir oss hver dag, uansett hvilke omstendigheter vi befinner oss i. Når vi følger Frelserens eksempel, vil vi få anledning til å være et lys for andre, enten de er våre egne familiemedlemmer og venner, våre medarbeidere, bekjente eller vilt fremmede.

Til hver av dere sier jeg at dere er en sønn eller datter av vår himmelske Fader. Dere har kommet fra hans nærhet for å leve på denne jord en stund, for å gjenspeile Frelserens kjærlighet og læresetninger, og tappert la deres lys skinne så alle kan se det. Når denne tid på jorden er avsluttet, hvis dere har gjort deres del, vil dere få den strålende velsignelsen å få vende tilbake for å bo hos ham for evig.

Hvor betryggende er ikke Frelserens ord: “Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys” [Johannes 8:12]. Jeg vitner om ham. Han er vår Frelser og Forløser, vår Talsmann hos Faderen. Han er vårt forbilde og vår styrke. Han er “lyset som skinner i mørket” [Lære og pakter 6:21]. Måtte hver enkelt av oss … love å følge ham, og dermed bli et skinnende lys for verden, er min bønn.¹¹

familie foran et tempel — “Utstrål Kristi lys, og hjelpe [andre] å føle hans kjærlighet.”

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Monson siterte apostelen Paulus og utdypet flere måter hver enkelt av oss burde være “et forbilde for de troende” på (del 1). Hva betyr det for deg å være et eksempel “i tale og i ferd”? Hvordan har du blitt påvirket av en som var et eksempel på nestekjærlighet? Hvordan kan vi være eksempler på tro? Hvorfor er det viktig at vi er eksempler på renhet?
Gjennomgå de mange måtene vår Frelser Jesus Kristus satte et eksempel for oss på (se del 2). Hvordan har Frelserens eksempel påvirket deg? Overvei noen måter du mer fullstendig kan følge hans eksempel på.
Hvorfor er det noen ganger vanskelig å være et godt eksempel og stå for det som er rett? (Se del 3.) Hvilke utfordringer har du møtt på når du har gjort dette? Hvordan kan vi utvikle mot til å være gode eksempler? Hvordan har en annens gode eksempel vært til velsignelse for deg?
President Monson sa at “muligheter til å skinne omgir oss hver dag” (del 4). Hvordan kan jeg være et lys for andre? Når har en annen vært et lys for deg? Overvei hva du kan gjøre for å være “et skinnende lys for verden”.

Aktuelle skriftsteder

Matteus 5:13–16; 2 Nephi 31:16–17; Alma 17:11; 3 Nephi 18:16; 27:2

Hjelp til undervisningen

“Ditt eksempel har stor innflytelse på elevenes holdninger … Vis dem med ord og handlinger at du elsker evangeliet, og at du bryr deg om deres åndelige vekst” (Undervisning på Frelserens måte [2016], 15).