“Kapittel 5: Handlefrihet: Valgets gave”, Læresetninger fra Kirkens presidenter: Thomas S. Monson (2020)

“Kapittel 5”, Læresetninger – Thomas S. Monson

Kapittel 5

Handlefrihet: Valgets gave

“Alle våre valg har konsekvenser, og noen av dem har lite eller ingenting med vår evige frelse å gjøre, mens andre har alt med den å gjøre.”

Fra Thomas S. Monsons liv

“Jeg er så takknemlig til en kjærlig himmelsk Fader for at han har gitt oss handlefrihetens gave, eller retten til å velge,” sa president Monson.¹ Blant sine mange læresetninger om klok bruk av handlefrihet fortalte han følgende beretning fra sitt eget liv:

“Tankene mine går tilbake til en dag da jeg nærmet meg min attende fødselsdag. Vi var veldig engstelig. 2. verdenskrig pågikk fortsatt, og enhver ung mann visste at han måtte ta et valg. Det var ikke mye å velge mellom: Han kunne velge å gå i hæren, eller han kunne velge å gå inn i sjøforsvaret. Jeg vervet meg i sjøforsvaret.

44 av oss unge menn sto der på rekrutteringskontoret. Jeg kommer aldri til å glemme da funksjonærene kom bort til oss og ga oss et valg. De sa: ‘Nå må dere unge menn ta et viktig valg. På den ene siden kan dere være kloke og velge å slutte dere til det vanlige sjøforsvaret. Dere kan verve dere for fire år. Dere vil få den beste utdannelsen. Dere vil få enhver mulighet fordi sjøforsvaret ser på dere som sine egne. Hvis dere velger å ikke følge denne retningen, kan dere gå inn i sjøforsvarets reservestyrker. Sjøforsvaret er ikke særlig interessert i reservestyrkene på dette stadiet. Dere vil ikke få noen utdannelse. Dere vil bli sendt ut til sjøs. Ingen vet hvordan fremtiden deres vil bli.’

Så ba de oss om å undertegne på den stiplede linjen. Jeg snudde meg mot faren min og sa: ‘Hva burde jeg gjøre, pappa?’

Med følelsesladet stemme svarte han: ‘Jeg vet ingenting om sjøforsvaret.’ Det var standpunktet til enhver far som var der den dagen.

42 av de 44 vervet seg i det vanlige sjøforsvaret for fire år. Den 43. klarte ikke å passere de fysiske kravene i det vanlige sjøforsvaret, så han måtte verve seg i reservestyrkene.

Så kom de til meg, og jeg innrømmer for dere at jeg sendte en bønn til himmelen i håp om at Herren ville besvare den. Og det gjorde han. Tanken kom like tydelig til meg som om jeg hadde hørt en stemme: ‘Spør funksjonærene hva de valgte.’

Jeg spurte hver av disse veteran-funksjonærene: ‘Valgte du det vanlige sjøforsvaret, eller valgte du reservestyrkene?’

Hver av dem hadde valgt reservestyrkene.

Jeg snudde meg og sa: ‘Med all den visdom og erfaring dere har, ønsker jeg å være på deres side.’

Jeg valgte reservestyrkene, noe som betydde at jeg vervet meg så lenge krigen varte, pluss seks måneder. Krigen tok slutt, og innen et år ble jeg hederlig dimittert fra tjenesten. Jeg kunne fortsette utdannelsen min. Jeg fikk privilegiet å tjene i mange stillinger i Kirken. Hvem vet hvordan livet mitt kunne ha blitt forandret hvis jeg ikke hadde tatt meg tid til å be min himmelske Fader om veiledning og rettledning i det som kan synes for noen å ha vært en liten avgjørelse!”²

Thomas S. Monson iført sjøforsvarets uniform — Tom Monson tjenestegjorde i Det amerikanske sjøforsvarets reservestyrke i 1945 og 1946.

Thomas S. Monsons læresetninger

Da vi kom til jorden, fikk vi med oss handlefrihetens gave.

Vi vet at vi hadde vår handlefrihet før denne verden ble til, og at Lucifer forsøkte å ta den fra oss. Han hadde ingen tro på handlefrihetens prinsipp eller på oss, og ønsket en påtvunget frelse. Han hevdet at med hans plan ville ingen gå tapt, men han forsto visst ikke – eller kanskje han ikke brydde seg om – at ingen heller ville bli klokere, sterkere, mer medfølende eller mer takknemlige hvis hans plan ble gjennomført.³

Da vi kom til jorden, fikk vi med oss den store gaven fra Gud – vår handlefrihet. På tusenvis av måter har vi anledning til å velge selv. Her lærer vi av erfaringens strenge tuktemester. Vi skjelner mellom godt og ondt. Vi skiller mellom bittert og søtt. Vi lærer at avgjørelser bestemmer fremtiden.⁴

voksen som holder et barns hånd — Vår himmelske Fader ga oss handlefrihetens store gave før vi kom til jorden.

Helt i begynnelsen, etter at [vår himmelske Fader] hadde vist Adam trærne i hagen som han fritt kunne spise av, rettet han så Adams oppmerksomhet mot ett tre og rådet ham til ikke å spise av dets frukt. Han tilføyde så: “Ikke desto mindre kan du selv velge, for det er deg gitt” [Moses 3:17].⁵

Profeten Lehi forteller oss: “Derfor er menneskene fri i kjødet, og alt som er nødvendig for menneskene, er gitt dem. Og de er fri til å velge frihet og evig liv gjennom alle menneskers store Mellommann, eller til å velge fangenskap og død ifølge djevelens fangenskap og makt, for han forsøker å gjøre alle mennesker ulykkelige likesom han selv er” [2 Nephi 2:27] … Uansett hva slags omstendigheter vi befinner oss i, vil vi alltid ha retten til å velge.⁶

Vår Frelser innbyr oss til å følge hans eksempel.

Jeg er sikker på at vi forlot vår Fader med et overveldende ønske om å vende tilbake til ham, slik at vi kan oppnå den opphøyelse som han har planlagt for oss, og som vi selv ønsket så sterkt. Selv om det er opp til oss å finne og følge den vei som vil føre oss tilbake til vår Fader i himmelen, sendte han oss ikke hit uten instruksjoner og veiledning. Han har gitt oss hjelpemidlene vi trenger, og han vil hjelpe oss når vi søker hans hjelp og prøver å gjøre alt i vår makt for å holde ut til enden og oppnå evig liv.

Som rettesnor har vi Guds og hans Sønns ord i våre hellige skrifter. Vi har råd og undervisning fra Guds profeter. Av største betydning er det at vi er gitt et fullkomment eksempel å følge – vår Herre og Frelser Jesu Kristi eksempel – og vi har blitt bedt om å følge dette eksemplet. Frelseren selv sa: “De gjerninger som dere har sett meg gjøre, de skal dere også gjøre” [3 Nephi 27:21]. Han stilte spørsmålet: “Hva slags menn burde dere være?” Og så svarte han: “Sannelig sier jeg dere, likesom jeg er” [3 Nephi 27:27] …

Når vi ser hen til Jesus som vårt forbilde, og når vi følger i hans fotspor, kan vi vende trygt tilbake til vår himmelske Fader for å bo hos ham for evig … Vi trenger ikke å gå ved Genesaretsjøens strender eller i Judeas bakkelandskap for å gå der Jesus gikk. Vi kan alle gå på veien han gikk når vi, med hans ord i våre tanker, hans ånd i vårt hjerte og hans læresetninger som rettesnor for vårt liv, velger å følge ham på vår reise gjennom jordelivet.⁷

Vend ditt hjerte og rett dine tanker til ham som erklærte: “Jeg er veien, sannheten og livet” [Johannes 14:6]. Hans ord er et usvikelig kompass for trygt å kartlegge en sann kurs gjennom livets stormer. Han underviste i tro, kjærlighet, nestekjærlighet og håp. Han talte om hengivenhet, mot, eksempel og troskap. Hans liv gjenspeilte hans læresetninger.

Til Peter, til Filip, til Matteus sa han: “Kom, følg med meg.” Hans innbydende røst gjentar det samme kallet: “Kom, følg med meg”, til deg. Ved å gjøre dette, vil du ikke bli offer for den ondes list og fristelsens snare.⁸

Vi kan alle velge nå å holde oss på stien som fører til evig liv.

Da jeg kjørte hjem for mange år siden … fikk jeg øye på tre haikere. Hver av dem hadde en hjemmelaget plakat som viste hvor de skulle hen. På en plakat sto det “Los Angeles,”, og på en annen “Boise”. Men det var den tredje plakaten som ikke bare fanget min oppmerksomhet, men også fikk meg til å tenke nærmere over det som sto på den. Haikeren hadde hverken skrevet Los Angeles, California eller Boise, Idaho på plakaten som han holdt høyt i været. På hans plakat sto det bare tre ord: “Hvor som helst”.

Her var det en som kunne tenke seg å reise i en hvilken som helst retning, fullstendig prisgitt den sjåføren som stanset for å gi ham en gratis tur. For en enorm pris å betale for en slik kjøretur! Ingen plan. Intet formål. Intet mål. Veien til hvor som helst fører til ingensteds, og veien til ingensteds fører til oppgitte drømmer, forspilte anledninger og et mislykket liv …

Dere og jeg har den gudgitte gave at vi kan velge hvilken retning vi skal ta … Enhver må stille spørsmålene: Hvor skal jeg hen? Hvordan har jeg tenkt å komme dit? Og hva er min guddommelige bestemmelse?⁹

Det har blitt sagt at historiens grind beveger seg på små hengsler. Det gjør også menneskenes liv. Valgene vi tar, bestemmer vår fremtid.

Josva erklærte i fordums tid: “Velg i dag hvem dere vil tjene … Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren” [Josva 24:15].¹⁰

Vi kan ikke være nøytrale. Det finnes ingen mellomting. Herren vet dette. Lucifer vet dette. Så lenge vi lever på denne jorden, vil Lucifer og hans tilhengere aldri oppgi håpet om å ta vår sjel …

Vi er omgitt av – og iblant bombarderes vi med – den ondes budskap. Hør på noen av dem. Jeg vet at dere gjenkjenner dem: “Bare denne ene gangen skader ikke.” “Slapp av, ingen vil få vite noe.” “Du kan slutte å røyke eller drikke eller bruke narkotika når du vil.” “Alle gjør det, så det kan ikke være så ille.” Løgnene tar aldri slutt.

Selv om vi vil møte veiskiller og sideveier på veien, har vi ikke råd til å ta en avstikker som vi kanskje aldri vil komme tilbake fra. Lucifer, den utspekulerte rottefangeren, spiller sin muntre melodi og trekker de intetanende bort fra sikkerheten på deres valgte vei, bort fra kjærlige foreldres råd, bort fra den trygghet som Guds læresetninger gir …

Vi leser om ham i 2 Nephi: “Andre vil han berolige og lulle dem inn i en verdslig trygghet” [2 Nephi 28:21]. “Andre lokker han bort og forteller dem at det ikke er noe helvete … inntil han fanger dem i sine redselsfulle lenker” [2 Nephi 28:22]. “På denne måten bedrar djevelen deres sjeler og leder dem forsiktig ned til helvete” [2 Nephi 28:21].

Hvordan bestemmer vi oss når vi står overfor viktige valg? Gir vi etter for løftet om et øyeblikks nytelse? For drifter og lidenskaper? For gruppepress?

La oss ikke være like ubesluttsomme som Alice i Lewis Carrolls klassiker Alice i eventyrland. Dere husker at hun kommer til et veiskille med to stier. Begge fører videre, men i motsatte retninger. Hun møter en katt, og Alice spør den: “Hvilken sti skal jeg følge?”

Katten svarer: “Det kommer an på hvor du vil hen. Hvis du ikke vet hvor du vil, spiller det egentlig ingen rolle hvilken sti du tar” [tilpasset fra Lewis Carrol, Alice i eventyrland [1898], 89].

I motsetning til Alice vet vi alle hvor vi ønsker å gå, og det spiller en rolle hvilken vei vi tar, for ved å velge vår vei, velger vi vårt mål.

Jeg ber dere innstendig om å bestemme der her og nå for ikke å avvike fra den vei som vil føre dere til vårt mål, evig liv sammen med vår Fader i himmelen. Langs den rette og sanne vei er det også andre mål: misjonærtjeneste, tempelekteskap, aktivitet i Kirken, skriftstudium, bønn, tempelarbeid. Det er utallige verdige mål å nå på vår vei gjennom livet. Vi må være fast bestemt på å nå dem.¹¹

Stort mot vil være nødvendig når vi holder oss trofaste og sanne midt i stadig økende press og de lumske påvirkninger som omgir oss, og som forvrenger sannheten, river ned det gode og det som er anstendig, og forsøker å erstatte det med verdens menneskeskapte filosofier. Hvis budene var skrevet av mennesker, ville det være menneskenes privilegium å erstatte dem etter forgodtbefinnende eller lovgivning eller et annet motiv. Budene er imidlertid gudgitte. Vi kan bruke vår handlefrihet og sette dem til side. Vi kan imidlertid ikke forandre dem, akkurat som vi ikke kan forandre konsekvensene som kommer ved å adlyde eller bryte dem.

to stier i skogen — “Jeg ber dere innstendig om … ikke å avvike fra den vei som vil føre dere til vårt mål, evig liv sammen med vår Fader i himmelen.”

Måtte vi innse at den største lykken i dette liv vil komme når vi følger Guds bud og adlyder hans lover! Jeg elsker ordene i Jesaja kapittel 32, vers 17: “Rettferdighetens verk skal være fred. Og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.” Den slags fred og overbevisning kan bare komme ved rettferdighet.¹²

Måtte vi alltid velge det vanskeligere rette istedenfor det lettere gale. Når vi tenker på de valgene vi gjør hver dag – om vi skal foreta det ene eller det andre valget – hvis vi velger Kristus, vi vil ha gjort det rette valget.¹³

Når vi omvender oss fra våre synder, vil Herren tilgi oss.

Alle våre valg har konsekvenser, og noen av dem har lite eller ingenting med vår evige frelse å gjøre, mens andre har alt med den å gjøre.

Om dere går med en grønn eller blå T-skjorte spiller ingen rolle i det lange løp. Dersom dere bestemmer dere for å trykke på en tast på datamaskinen som fører dere til pornografi, kan det imidlertid forandre livet fullstendig. Da vil dere ha tatt et skritt bort fra den rette og trygge vei. Dersom en venn presser dere til å drikke alkohol eller bruke narkotika, og dere gir etter for presset, tar dere en avstikker som dere kanskje aldri vil komme tilbake fra … Vi [er alle] påvirkelige. Måtte vi holde vårt blikk, vårt hjerte og vår besluttsomhet rettet mot det mål som er evig og verdt enhver pris, uavhengig av hvilke ofre vi må gjøre for å nå det.

Ingen fristelse, intet press, ingen forlokkelse kan overvinne oss med mindre vi tillater det … Apostelen Paulus har lovet oss: “Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den” [1 Korinter 10:13].

Vi har alle tatt gale valg. Hvis vi ikke allerede har rettet opp i disse valgene, lover jeg at det er mulig å gjøre det. Prosessen kalles omvendelse. Jeg bønnfaller dere om å rette opp i deres feiltrinn. Vår Frelser døde for å gi dere og meg den velsignede gaven. Selv om veien ikke er lett, er løftet reelt: “Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø” [Jesaja 1:18]. “For jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu” [Lære og pakter 58:42]. Sett ikke deres evige liv i fare. Hvis dere har syndet, jo snarere dere begynner å søke tilbake, jo snarere vil dere finne den gode fred og glede som kommer med tilgivelsens mirakel.¹⁴

En av Guds største gaver til oss er gleden ved å forsøke igjen, for intet nederlag behøver å være endelig.¹⁵

Belønningen evig liv krever kloke valg og tapper, kontinuerlig innsats.

Vår himmelske Fader har gitt oss alle evne til å tenke, resonnere og ta avgjørelser. Med en slik evne blir selvdisiplin en nødvendighet.

Hver av oss har ansvar for å velge. Du kan spørre: “Er avgjørelser egentlig så viktige?” Jeg sier deg at avgjørelser bestemmer fremtiden. Du kan ikke ta evige avgjørelser uten evige konsekvenser.

Jeg vil gjerne komme med en enkel formel som du kan bruke til å måle valg du må ta. Du kan ikke ha rett når du gjør galt, og du kan ikke ta feil når du gjør rett …

Det kreves mot for å tenke riktig, velge riktig og gjøre riktig, for en slik kurs vil sjelden, om noen gang, være den letteste.¹⁶

Dere er av edel fødselsrett. Evig liv i vår Faders rike er deres mål. Den slags mål oppnås ikke i ett forsøk, men er resultatet av livslang rettferdighet, det samlede resultatet av kloke valg og et konstant mål. Som med alt som har noen verdi, fordrer det evige livs belønning innsats.

Skriftene er tydelige:

“Så akt nå på det som Herren deres Gud har befalt dere, og gjør etter det! Dere skal ikke vike av, verken til høyre eller til venstre.

Hele den veien Herren deres Gud har befalt dere å følge, skal dere gå” [5 Mosebok 5:32–33].¹⁷

Måtte vi vite hvor vi skal, være villige til å gjøre de nødvendige anstrengelser for å komme dit, uten å ta noen avstikker, og være villige til å betale den ofte meget høye pris i form av tro og besluttsomhet for å vinne livets løp.

Måtte vi, når vår reise i dødeligheten er over, kunne gjenta Paulus’ ord: “Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen” [2 Timoteus 4:7]. Når vi gjør det, skal vi få den “rettferdighetens krans” som ikke forgår, og høre anerkjennende ord fra vår evige dommer: “Vel, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din Herres glede!” [Matteus 25:21].

Da har vi fullført vår reise. Ikke til et uklart “hvor som helst”, men til vårt himmelske hjem – ja, evig liv i Guds celestiale rike.¹⁸

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Hvorfor er det nødvendig for oss å ha handlefrihet i jordelivet? (Se del 1.) Hva har du lært ved å utøve din handlefrihet?
President Monson understreket at vår himmelske Fader har gitt oss hjelp til å utøve vår handlefrihet klokt (se del 2). Hva er noen av de “verktøyene” vår himmelske Fader har gitt for å hjelpe oss? Hvordan har disse verktøyene hjulpet deg å ta gode valg? Hvordan har Frelserens eksempel hjulpet deg å utøve din handlefrihet klokt?
President Monson sa: “Vi kan ikke være nøytrale. Det finnes ingen mellomting” (del 3). Hvorfor ønsker motstanderen at vi skal være nøytrale? Hvordan frister han oss til å misbruke vår handlefrihet? Hvordan kan vi gjenkjenne og motstå hans budskap?
Gjennomgå president Monsons læresetninger om omvendelse i del 4. Hvordan har omvendelse gitt deg “fred og glede”? Hvordan har du sett at “en av Guds største gaver er gleden ved å forsøke igjen”?
President Monson underviste ofte at “avgjørelser bestemmer fremtiden” (del 5). Hvilket råd gir han som vil hjelpe oss å ta avgjørelser som vil lede oss til evig liv? Hvordan kan vi forbedre vår beslutning om konsekvent å ta gode valg?

Aktuelle skriftsteder

Josva 24:15; 2 Nephi 2:14–16, 26; 31:17–20; Helaman 14:30–31; Lære og pakter 58:26–28; 101:78; Moses 4:1–4

Hjelp til undervisningen

“Folk har lettere for å foreta betydelige endringer i sitt liv når disse endringene kommer av deres egen utøvelse av handlefrihet. Når du gir oppfordringer til å handle, må du huske å respektere handlefriheten til dem du underviser” (Undervisning på Frelserens måte [2016], 35).