“Kapittel 24: Den Ånd vi føler i julen”, Læresetninger fra Kirkens presidenter – Thomas S. Monson (2020)

“Kapittel 24”, Læresetninger – Thomas S. Monson

Kapittel 24

Den Ånd vi føler i julen

“Det er ved å gi, snarere enn ved å motta, at Kristi Ånd kommer inn i vårt liv.”

Fra Thomas S. Monsons liv

En opplevelse i et julespill da han var gutt, gjorde et kjært inntrykk på president Monson. Han forklarte senere:

“I et bortgjemt hjørne hjemme har jeg en liten sort spaserstokk med et imitert sølvhåndtak. Den har en gang tilhørt en fjern slektning. Hvorfor har jeg beholdt den i over 70 år? Det er en spesiell grunn til det.

Som ganske liten var jeg med i et julespill i menigheten vår. Jeg fikk anledning til å være en av de tre vismennene. Med et tørkle rundt hodet, varetrekket til mors pianokrakk drapert om skulderen og den sorte stokken i hånden uttalte jeg replikken jeg hadde fått:

‘Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham’ (Matteus 2:2).

Jeg husker ikke alle ordene i spillet, men jeg minnes så levende hva jeg følte da vi tre ‘vismenn’ kikket opp og så en stjerne, vandret over scenen, fant Maria med det lille Jesusbarnet og så falt ned og tilba ham og åpnet våre skatter og bar frem gaver – gull, røkelse og myrra.

Jeg likte spesielt godt at vi ikke dro tilbake til den onde Herodes og forrådte Jesusbarnet, men var lydige mot Gud og dro en annen vei.

Årene har fløyet, begivenhetene i et travelt liv tar sin plass blant minnene, men julestokken har fortsatt en spesiell plass hjemme hos meg, og i mitt hjerte har jeg en forpliktelse overfor Kristus.”¹

vismenn og kameler — “Vismenn på vei … til Jerusalem sa: ‘Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham’” (Matteus 2:2).

Thomas S. Monsons læresetninger

Vår himmelske Fader ga oss den gave som hans Sønn Jesus Kristus er.

Barnets fødsel i Betlehem var en stor gave – en sterkere makt enn våpen, en mer bestandig rikdom enn Cæsars mynter. Dette barnet skulle bli kongenes Konge og herrenes Herre, den lovede Messias, ja, Jesus Kristus, Guds Sønn.²

Den aftenen Han ble født, kom Herrens røst til Nephi og sa: “Løft ditt hode og vær ved godt mot, for se, tiden er kommet, og i natt skal tegnet bli gitt. Og i morgen kommer jeg til verden for å vise verden at jeg vil oppfylle alt som jeg har talt ved mine hellige profeters munn” [3 Nephi 1:13].

Hva sa oldtidens hellige profeter? Mer enn 700 år før Kristi fødsel profeterte Jesaja: “Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel” [Jesaja 7:14].

På det amerikanske fastland sa kong Benjamin: “For tiden kommer og er ikke langt borte, så Herren den allmektige som regjerer, … skal … bo i et jordisk tabernakel … Han skal gjennomgå alle fristelser og legemlige smerter … Han skal kalles Jesus Kristus, Guds Sønn, himmelens og jordens Far, alle tings Skaper fra begynnelsen av, og hans mor skal kalles Maria” [Mosiah 3:5–8].

Så kom denne spesielle natten da hyrdene var ute på marken og Herrens engel viste seg for dem og sa: “Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede … I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad” [Lukas 2:10–11].

Hyrdene skyndte seg til krybben for å hylle Kristus, Herren. Senere reiste vismennene fra Østen til Jerusalem. De sa: “Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham … Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra” [Matteus 2:2, 10–11].

Siden den tid har enhver kristen opplevd giverglede ved å gi gaver når han eller hun feirer jul. Vår himmelske Fader ga oss sin Sønn, Jesus Kristus. Denne dyrebare Sønn ga oss sitt liv, forsoningen og seier over graven.³

Jesus ber oss om å gi av oss selv som et minne om alt han har gitt.

Jeg undres om vi i dag kunne ha nytte av å stille oss selv følgende spørsmål: “Hvilken gave vil Gud at jeg skal gi ham eller andre ved denne dyrebare høytid?”

La meg besvare dette spørsmålet og i all høytidelighet erklære til dere at vår himmelske Fader ønsker at hvert av hans barn skal gi ham en lydighetsgave, at alle faktisk vil elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, hele vårt sinn og all vår styrke. Så er jeg sikker på at han vil forvente at vi skal elske vår neste som oss selv.

Var Herren her i dag, ville jeg ikke bli overrasket om han ville be oss gi generøst av oss selv og ikke være egoistiske eller grådige, heller ikke kranglete eller kranglevorne.⁴

[Jesus Kristus] ble født i en stall og svøpt i en krybbe, men kom fra himmelen for å leve på jorden som en jordisk mann og opprette Guds rike. Hans strålende evangelium forandret verdens tenkemåte. Han levde for oss, og han døde for oss. Hva kan vi gi ham til gjengjeld?

Jeg elsker den engelske poeten Christina Rossettis ord:

Hva kan jeg gi Ham,
fattig som jeg er?
Hvis jeg var hyrde,
ville jeg gi et lam.
Hvis jeg var vismann,
ville jeg gjøre min del.
Men hva kan jeg gi ham?
Mitt hjerte fullt og helt.
[I Jack M. Lyon and others, red., Best-Loved Poems of the LDS People (1996), 166–67] …

Måtte vi gi slik Frelseren ga. Å gi av seg selv er en hellig gave. Vi gir som et minne om alt Frelseren har gitt. Måtte vi også gi gaver som har evig verdi, i tillegg til våre gaver som til slutt går i stykker eller blir glemt. Hvor mye bedre verden ville være hvis vi alle ga av vår forståelse og medfølelse, av tjeneste og vennskap, av vennlighet og mildhet.⁵

Maria, Josef og Jesusbarnet — “[Jesus Kristus] ble født i en stall og svøpt i en krybbe, men kom fra himmelen … Han levde for oss, og han døde for oss. Hva kan vi gi ham til gjengjeld?”

Den som gir penger, gir mye, den som gir tid, gir mer, men den som gir av seg selv, gir alt. La dette være en beskrivelse av våre julegaver.⁶

Hva vil du og jeg gi til jul i år? La oss gi vår Herre og Frelser takknemlighetens gave ved å etterleve hans læresetninger og følge i hans fotspor. Det ble sagt om ham at han “gikk omkring og gjorde vel” [Apostlenes gjerninger 10:38]. Når vi gjør det samme, vil vi føle julens ånd.⁷

Det er å gi, ikke å få, som bringer julens ånd.

“Hva fikk du til jul?” Dette er det vanlige spørsmål blant barn i dagene etter den av årets høytider som feires mest … Hvis vi forandrer bare ett ord i julespørsmålet vårt, blir resultatet enormt annerledes. “Hva ga du til jul?”⁸

Julene vi husker best, har vanligvis lite å gjøre med verdslige goder, men mye å gjøre med familien, med kjærlighet og med medfølelse og omsorg.⁹

Vår julefeiring skulle gjenspeile den kjærlighet og uselviskhet som Frelseren lærte oss. Det er ved å gi, ikke ved å få, at julens ånd slår ut i full blomst. Vi er mer vennlig stemt overfor hverandre. Vi strekker oss ut i kjærlighet for å hjelpe de mindre heldigstilte. Vårt hjerte mildnes. Fiender blir tilgitt, venner husket og Gud adlydt. Julens ånd opplyser sjelens billedvindu, og vi ser ut på verdens travelhet og blir mer interessert i folk enn ting. Den sanne betydningen av julens ånd er ensbetydende med Kristi ånd.¹⁰

For noen år siden fikk jeg et anonymt brev fra en hjelpsom tannlege som viste broderkjærlighet og godvilje. Jeg vil gjerne dele det med dere:

“Kjære president Monson

Jeg føler at jeg har forsømt meg fordi jeg ikke har sendt deg et takkebrev før. Sist desember lyttet jeg til den talen du holdt under juleandakten. Du fortalte om en eldre kvinne som ikke hadde råd til å betale for å få registrert en bil hun nylig hadde kjøpt. Andre kom henne til hjelp. Alle involverte ble dypt grepet.

Jeg er tannlege av yrke. Ikke lenge etter andakten fortalte min kontordame meg om at en bekjent av henne ville komme til mitt kontor. Hun hadde problemer med to av tennene sine. Hun kjente denne kvinnen og fortalte meg om hennes situasjon. Kvinnen hadde mange byrder. Familiebedriften, som hun drev, gikk dårlig, og familien lå tre måneder på etterskudd med leien. De hadde fem barn. Mange av dem var voksne, men alle hadde flyttet hjem igjen på grunn av vanskelige personlige forhold. Ved ren viljestyrke hadde hun holdt familien sin sammen en tid. Nå hadde hun brukket to tenner.

Kvinnen kom til avtalt time og forklarte om tannproblemet sitt. Hun spurte om hun kunne få lov til å betale regningen over noe tid. Hun forklarte meg at familien hadde hatt mange økonomiske vanskeligheter og var nettopp kommer i gang med å betale noen forfalte regninger.

Jeg forsikret henne om at hun hadde god anseelse hos meg. Hun spurte om jeg kunne reparere bare en av de to brukne tennene da. Jeg forsikret henne om at jeg kunne det, og så begynte vi.

Siden jeg hadde tid, reparerte jeg begge tennene, noe hun var takknemlig for. Jeg tenkte på talen din, og da arbeidet var gjort, sa jeg til henne at hvis hun ikke ville bli såret, hadde jeg lyst til at tannbehandlingen skulle være en julegave, som det ikke ville komme noen regning på. Hun ble forbløffet. Jeg ante hvor stort press hun hadde vært under, da ukontrollerte tårer av takknemlighet strømmet fritt takket være en liten, enkel, god gjerning. Det må ha vært årevis siden noen hadde gjort henne en liten tjeneste. Hun forlot kontoret ute av stand til å si noe.

Både assistenten og kontordamen min var så grepet av hennes reaksjon at også de [felte] tårer og knapt kunne snakke. Jeg var på den annen side dobbelt glad. For det første for å se at en enkel handling kunne gjøre en annen så glad. For det annet for at jeg for en gangs skyld hadde en pasient på kontoret som gråt av glede og ikke av smerte!

Mine aller beste ønsker for deg.

Vennlig hilsen

en bror i evangeliet.”¹¹

Noen har med rette sagt: “Vi lever av det vi får, men vi bygger et liv ved det vi gir.” Det er ved å gi, snarere enn ved å motta, at Kristi Ånd kommer inn i vårt liv¹²

Gudgitte gaver varer.

La oss … rette tankene inn på de gudgitte gaver som varer. Fra en lang liste vil jeg bare nevne fire:

Fødselens gave
Fredens gave
Kjærlighetens gave
Det evige livs gave

For det første, fødselens gave. Den har blitt skjenket oss alle. Vi fikk det guddommelige privilegium å dra fra vårt himmelske hjem til et tabernakel i kjødet, og ved vårt liv vise at vi er verdige og kvalifiserte til en dag å vende tilbake til vår himmelske Fader, til våre dyrebare kjære og til et rike som kalles det celestiale. Våre mødre og fedre skjenket oss denne enestående gave. Det er vårt ansvar å vise vår takknemlighet ved våre handlinger i livet …

For det annet, fredens gave. I den bråkete verden vi lever i, forårsaker trafikkstøyen, medienes skingrende reklame, og de mange krav på vår tid – og ikke å forglemme verdens problemer – hodepine og smerte og tærer på vår styrke til å greie vår oppgave. Byrden av sykdom og sorg over en kjær som har gått bort, får oss ned på våre knær i søken etter himmelsk hjelp. Vi kan undres med dem som levde i fordums tid: “Er det da ingen balsam i Gilead?” [Jeremia 8:22] …

Han som var tynget av smerte og vel kjent med sykdom, taler til ethvert urolig hjerte og skjenker fredens gave: “Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke” [Johannes 14:27].

Han sender ut sitt ord ved misjonærene som virker vidt og bredt og forkynner hans evangelium med gode tidender og ønske om fred … “Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham” [Johannes’ åpenbaring 3:20].

Det eneste som fører til fred, er bønn. Hjertets følelser, uttrykt i ydmykhet istedenfor med tomme, utenatlærte ord, gir den fred vi søker …

For det tredje, kjærlighetens gave. “Mester! Hvilket bud er det største i loven?” spurte den lovlærde som snakket med Jesus. Svaret kom prompte:

“Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.

Dette er det største og første bud.

Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv” [Matteus 22:36‒39].

Ved en annen anledning sa Herren: “Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg” [Johannes 14:21]. Skriftene er fylt med kjærlighetens betydning og dens relevans for oss. Mormons bok lærer oss at nestekjærlighet er “Kristi rene kjærlighet” [se Moroni 7:47]. Mesteren selv ga oss et fullkomment mønster å følge …

For det fjerde, livets gave – ja, udødeligheten. Vår himmelske Faders plan inneholder de høyeste uttrykk for sann kjærlighet. Alt som vi holder kjært, spesielt vår familie, våre venner, vår glede, vår kunnskap, vårt vitnesbyrd, ville forsvunnet hvis det ikke hadde vært for vår Fader og hans Sønn, den Herre Jesus Kristus. Blant de tanker og skrifter jeg verdsetter høyest i denne verden, er den guddommelige sannhetserklæring: “For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” [Johannes 3:16] …

Måtte vi gi rundhåndet til ham, slik som han har gitt oss så rikelig, ved å leve og elske slik han og hans Sønn så tålmodig har lært oss.¹³

Vi finner julens sanne glede når vi gjør Frelseren til høytidens fokus.

Før vi med et gunstig utfall kan foreta en personlig søken etter Jesus, må vi først forberede tid for ham i vårt liv og plass for ham i vårt hjerte. I denne travle tiden er det mange som har tid til golf, tid til å gjøre innkjøp, tid til arbeid, tid til lek – men ikke noe tid til Kristus …

Eller blir vi forlegne når vi husker at “hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.” (Lukas 2:7.) Ikke plass. Ikke plass. Ikke plass. Slik har det alltid vært …

De fordums hyrder søkte Jesus-barnet. Men vi søker Jesus Kristus, vår eldre bror, vår mellommann hos Faderen, vår Forløser, opphavet til vår frelse [se Hebreerne 5:9], han som i begynnelsen var hos Faderen, han som påtok seg verdens synder og så villig døde for at vi skulle få leve evig. Dette er den Jesus vi søker.¹⁴

“Å overdrive” er spesielt vanlig på denne tiden av året. Vi kan påta oss for mye i forhold til den tid og energi vi har. Kanskje vi ikke har nok penger til å bruke på det vi føler vi må kjøpe. Ofte fører vår innsats i julen til at vi føler oss stresset og utslitt i en tid da vi i stedet skulle føle de enkle gledene ved å minnes fødselen til barnet i Betlehem.¹⁵

Det er trist å se at julen stadig mindre handler om Kristus, og mer og mer om markedsføring og salg, fester og gaver. Men julen blir hva vi gjør den til. Til tross for alle distraksjoner, kan vi se til at Kristus står sentralt i vår feiring. Hvis vi ikke allerede har gjort det, kan vi etablere juletradisjoner for oss selv og for vår familie som vil hjelpe oss å finne og bevare julens ånd.¹⁶

Vi finner julens sanne glede … når vi gjør Frelseren til fokus for denne tiden. Vi kan ha ham i våre tanker og i vårt liv når vi utfører det arbeidet han ønsker at vi skal utføre her på jorden. La oss i denne tiden spesielt huske å følge hans eksempel og elske og tjene våre medmennesker …

familie som setter opp julekrybbe — “Vi kan etablere juletradisjoner for oss selv og for vår familie som vil hjelpe oss å finne og bevare julens ånd.”

La oss gjøre julen virkelig. Den er ikke bare glitter og bånd, med mindre vi har gjort den til det i vårt liv. Julen er å gi uten tanke på å få … Det er den tiden vi virkelig innser at jo mer kjærlighet vi gir, jo mer finnes det av den til andre …

Nå som julen omslutter oss med all sin prakt, måtte vi, i likhet med de vise menn, søke en strålende, utvalgt stjerne til å lede oss til vår ønskede jul i tjeneste for våre medmennesker. Måtte vi alle foreta reisen til Betlehem i ånden, og komme med et ømt, omsorgsfullt hjerte som vår gave til Frelseren.¹⁷

Det finnes ingen bedre tid enn nettopp denne julehøytiden til på nytt å vie seg til prinsippene Jesus Kristus forkynte. La det være en tid som lyser opp barnas øyne og gir dem latter og glede. La det være en tid for å løfte livet til dem som lever i ensomhet. La det være en tid for å kalle våre familier sammen, for å føle nærhet til dem som er nær oss, og også en nærhet til dem som er fraværende.

La det være en tid med bønner om fred, for å bevare frie prinsipper og for å beskytte dem som er langt borte fra oss. La det være en tid for å glemme seg selv og finne tid til andre. La det være en tid for å forkaste de meningsløse og til å understreke de sanne verdinormene. La det være en fredens stund fordi vi har funnet fred i hans læresetninger.

La det mest av alt være en tid til å huske vår Frelser Jesu Kristi fødsel, så vi kan ta del i englenes sang, hyrdenes glede og de vise menns tilbedelse.¹⁸

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Monson beskrev vår himmelske Faders gave, hans Sønn, som “en stor gave” (del 1). Hvordan kan vi vise takknemlighet til vår himmelske Fader for den gave hans Sønn er?
President Monson sa at “å gi av seg selv er en hellig gave” (del 2). Gjennomgå gavene president Monson oppfordret oss til å gi av oss selv. Når har du mottatt den slags gaver han nevner? Hvilke gaver kan Gud ønske at du skal gi til ham eller andre denne julen?
Gjennomgå brevet som ble sendt til president Monson (se del 3). Hvordan kan en generøs handling bringe julens ånd til giveren og mottageren? Hvilke “vennlige handlinger” har du sett i ditt eget liv? Grunn på hvilken spesiell gave av tid, talent eller midler du vil gi. Det kan for eksempel være noe så enkelt som å være en god lytter eller vise medfølelse med noen som trenger det.
President Monsons læresetninger om gaver som varer, omfatter “kjærlighetens gave” (del 4). Hvordan gir du kjærlighetens gave? Hvordan har du sett andre gi denne gaven? Hvorfor er det viktig for vår himmelske Fader at vi elsker vår neste?
President Monson underviste at vi finner julens sanne glede “når vi gjør Frelseren til høytidens fokus” (del 5). Hvordan kan du forsikre deg om at du fokuserer på Frelseren i julen? President Monson sa også at “jo mer kjærlighet vi gir, jo mer finnes det av den til andre” (del 5). Hvordan har du sett at det å elske andre øker din evne til å elske?

Aktuelle skriftsteder

Matteus 1–2; Lukas 2; Johannes 1:1–14; Galaterne 4:4–5; 1 Nephi 11:13–23; 2 Nephi 17:14–16; Alma 7:10–12; Lære og pakter 76:40–43; Moses 6:57–62

Studiehjelpemidler

“Når vi forbereder oss til å bli undervist, søker vi ydmykt inspirasjon og en bekreftelse fra Den hellige ånd. Vi overveier, vi ber, vi anvender evangeliets lærdommer, og vi søker Faderens vilje for oss” (Thomas S. Monson, “Lær av meg”, Liahona, mars 2016, 6).