1 O Gud, hvor er du? Og hvor er den tronhimmel som dekker ditt skjulested?

2 Hvor lenge skal din hånd holdes tilbake og ditt øye, ja, ditt rene øye, skue fra de evige himler ned på ditt folks og dine tjeneres urett og ditt øre gjennomtrenges av deres rop?

3 Ja, O Herre, hvor lenge skal de lide denne urett og lovløse undertrykkelse før ditt hjerte bløtgjøres for dem, og ditt indre røres av medlidenhet med dem?

4 O Herre, Allmektige Gud, skaper av himmel og jord, vannene og alt som i dem er, som kontrollerer og underlegger deg djevelen og Sheols mørke og mørklagte herredømme – rekk ut din hånd, la ditt øye gjennomtrenge, la din tronhimmel bli løftet opp og ditt skjulested ikke mer være tildekket, la ditt øre vendes til oss, la ditt hjerte bløtgjøres og ditt indre røres av medlidenhet med oss.

5 La din vrede bli opptent mot våre fiender – og i ditt hjertes vrede, hevn med ditt sverd den urett vi har lidd.

6 Kom dine lidende hellige ihu, O vår Gud, og dine tjenere vil fryde seg i ditt navn for evig.

7 Min sønn, fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,

8 og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye, og du skal seire over alle dine fiender.

9 Dine venner står deg bi, og de skal igjen hilse deg med et varmt hjerte og en vennlig hånd.

10 Du er ennå ikke som Job, dine venner strider ikke mot deg, ei heller beskylder de deg for å være i overtredelse som de gjorde med Job.

11 Og de som beskylder deg for å være i overtredelse, skal se sitt håp briste, og deres forhåpninger skal smelte som rimfrosten for den oppadgående sols brennende stråler,

12 og Gud har også løftet sin hånd og sitt segl for å forandre tidene og årstidene og for å forblinde deres sinn så de ikke kan forstå hans vidunderlige gjerninger, så han kan prøve dem også og fange dem i deres egen list,

13 også fordi deres hjerter er fordervet og de ting de er villige til å bringe over andre og elsker å la andre lide for, i fullt mål kan komme over dem selv,

14 så de også kan bli skuffet og se sitt håp briste,

15 og om ikke mange år fra nå av skal de og deres etterkommere bli feiet bort under himmelen, sier Gud, så ikke én av dem blir tilbake for å stå ved muren.

16 Forbannet er alle de som løfter hælen mot mine salvede, sier Herren, og roper at de har syndet når de ikke har syndet for mitt åsyn, sier Herren, men har gjort det som var riktig i mine øyne og som jeg befalte dem.

17 Men de som roper overtredelse, gjør det fordi de er syndens tjenere og selv er ulydighetens barn.

18 Og de som sverger falsk mot mine tjenere for å kunne føre dem i trelldom og død,

19 ve over dem, fordi de har forført mine små, skal de avskjæres fra ordinansene i mitt hus.

20 Deres kurv skal ikke bli full, deres hus og deres lader skal forgå, og selv skal de bli foraktet av dem som smigret dem.

21 De skal ikke ha rett til prestedømmet, ei heller deres etterkommere etter dem fra generasjon til generasjon.

22 Det hadde vært bedre for dem om en kvernsten ble hengt om deres hals og de ble druknet i havets dyp.

23 Ve alle dem som forulemper mitt folk, og fordriver og myrder og vitner mot dem, sier Hærskarenes Herre, en generasjon av ormeyngel skal ikke unnslippe helvetes fordømmelse.

24 Se, mine øyne ser og kjenner alle deres gjerninger, og når tiden er inne, har jeg en hastig dom rede for dem alle.

25 For det er en tid fastsatt for ethvert menneske ifølge dets gjerninger.

26 Gud skal ved sin Hellige ånd – ja, ved Den hellige ånds usigelige gave – gi dere kunnskap som fra verden ble til, ikke er blitt åpenbart før nå,

27 hvilket våre forfedre lengselsfullt ventet skulle åpenbares i de siste tider, som englene henledet deres tanker på, og som, for deres herlighets fylde, ble holdt tilbake

28 til en kommende tid da ikke noe skal holdes tilbake, om det er én Gud eller mange guder, skal de åpenbares.

29 Alle troner og herredømmer, fyrstedømmer og makter skal åpenbares og overdras til alle som har holdt tappert ut i Jesu Kristi evangelium,

30 og også om det er fastsatt grenser for himlene, eller for vannene, eller for det tørre land eller for solen, månen eller stjernene –

31 alle deres omdreiningstider, alle fastsatte dager, måneder og år, og alle dagene av deres dager, måneder og år, og all deres glans, alle deres lover og fastsatte tider skal bli åpenbart i evangelieutdelingen i tidenes fyldes dager –

32 ifølge det som ble fastsatt i rådet til den evige Gud over alle andre guder før denne verden ble til, og som skulle holdes tilbake inntil den er fullendt og tilendebragt når alle skal gå inn til hans evige nærvær og til hans udødelige hvile.

33 Hvor lenge kan rennende vann forbli urent? Hvilken makt kan stanse himlene? Like gjerne kunne mennesket rekke ut sin svake arm for å stanse elven Missouri i dens fastsatte løp eller vende strømmen i motsatt retning, som å forsøke å hindre Den Allmektige i å utøse kunnskap fra himmelen over de siste dagers helliges hoder.

34 Se, mange er kalt, men få er utvalgt. Og hvorfor er de ikke utvalgt?

35 Fordi deres hjerter begjærer de ting som hører denne verden til og trakter etter menneskers ære så de ikke lærer denne ene lekse –

36 at prestedømmets rettigheter er uadskillelig forbundet med himmelens krefter, og at himmelens krefter hverken kan kontrolleres eller nyttes uten at det skjer ifølge rettferdighetens prinsipper.

37 At de kan overdras til oss, er riktig, men når vi forsøker å skjule våre synder eller å tilfredsstille vår stolthet, vår forfengelige ærgjerrighet eller utøve kontroll, herredømme eller tvang over menneskenes barns sjeler i noen som helst grad av urettferdighet, se, da trekker himlene seg tilbake, Herrens ånd bedrøves, og når den trekker seg tilbake, amen til den manns prestedømme eller myndighet.

38 Se, før han aner det, er han overlatt til seg selv, til å stampe mot brodden, til å forfølge de hellige og til å kjempe mot Gud.

39 Av sørgelig erfaring har vi lært at det er nesten alle menneskers natur og tilbøyelighet – så snart de får det de betrakter som litt myndighet, begynner de straks å utøve urettferdig herredømme.

40 Derfor, mange er kalt, men få er utvalgt.

41 Ingen makt eller innflytelse kan eller bør utøves i kraft av prestedømmet – uten ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet,

42 ved vennlighet og ren kunnskap som storlig skal utvide sjelen, uten hykleri og uten svik.

43 Irettesett i tide, klart og tydelig når Den hellige ånd tilskynder, og vis deretter større kjærlighet mot den som du har irettesatt, for at han ikke skal betrakte deg som sin fiende,

44 så han kan vite at din trofasthet er sterkere enn dødens bånd.

45 La også ditt indre være fylt av kjærlighet til alle mennesker og til troens hus, og la alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn, og prestedømmets lærdommer skal falle på din sjel som himmelens dugg.

46 Den hellige ånd skal stadig være din ledsager og ditt septer, et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer, og ditt herredømme skal være et evigvarende herredømme, og uten at det skal utøves noen tvang, skal det strømme til deg evindelig og alltid.