Unge voksne
Bli bedre forvaltere av jorden som Gud har skapt for oss
Av eldste Marcus B. Nash
i De sytti
Fra en tale under det 18. årlige Stegner Center-symposiet ved University of Utah i Salt Lake City 12. april 2013.
Jo bedre vi tar vare på denne verden og alt i den, desto bedre vil den livnære, inspirere, styrke, opplive og glede vårt hjerte og vår ånd.
Min fritidssyssel er å være i naturen, enten det er fotturer, skiturer, havpadling, sykling eller til og med å dra på safari. Som barn elsket jeg å være i skogen og føle det stillferdige, veltalende vitnesbyrdet som de ruvende eviggrønne trærne bar om Skaperen. Etter hvert som jeg har vokst til voksen alder, har jeg lært ved studium og tro at hvis vi forstår hvem vi er, hensikten med livet og grunnen til at jorden ble skapt – og husker på disse tingene – vil vi behandle denne jorden og alt på den på en høyere og edlere måte.
Guds hensikt med å skape jorden
Gjennom sine profeter både i fordums og nyere tid har Herren forsøkt å hjelpe oss å forstå og verdsette den gave det er å leve på denne vakre jorden. I Det gamle testamente overveide David Guds majestetiske skaperverk og undret høyt på hvorfor – blant så mange underverk – Gud er oppmerksom på mennesket (se Salmene 8:5). David konkluderte med at menneskene er spesielle, “lite ringere enn Gud” (Salmene 8:6).
Moses så også verdener uten tall1 i et syn og erklærte: “Nå, av denne grunn vet jeg at mennesket er intet, noe jeg aldri hadde forestilt meg” (Moses 1:10).
I Moses’ ydmykhet stilt overfor storheten i Guds skaperverk, klarte han ikke å fatte en stor sannhet. Så Herren viste ham igjen sitt grenseløse skaperverk og erklærte tydelig at han – Gud – skapte disse tingene for “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Denne jorden – ja, hele skaperverket – har til hensikt å hjelpe oss å oppnå udødelighet og evig liv.
Herren talte igjen om jordens hensikt og sa: “Vi vil skape en jord hvorpå disse [med andre ord oss] kan bo, og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem” (Abraham 3:24–25; se også vers 26). Livet på denne jorden, kombinert med handlefrihetens gave, gir oss anledning til å velge å søke og en dag motta alt som Gud tilbyr.2
Da jordens skapelse var fullført, var Gud tilfreds fordi han så at den ville tjene hans hensikt for oss, sine barn.3 Guds sønner og døtre og de familier de danner, er ikke bare inntrengere på denne jorden. De står snarere sentralt i dens hensikt.4
Vi skal være gode forvaltere
Livet på denne jorden er både en velsignelse og et ansvar. Herren erklærer: “Se, markens dyr og luftens fugler og det som kommer av jorden, er gitt så mennesket kan bruke det til mat og klær og at han kan ha i overflod” (Lære og pakter 49:19). Men fordi jorden og alt på den er “[hans] egne henders verk” (Lære og pakter 29:25), tilhører alt sammen ham.5 Som midlertidige innbyggere på denne jorden er vi forvaltere – ikke eiere. Som sådan er vi ansvarlige overfor Gud – eieren – for det vi gjør med hans skaperverk: “For det er nødvendig at jeg, Herren, holder enhver ansvarlig som en forvalter over jordiske velsignelser som jeg har skapt og beredt for mine skapninger” (Lære og pakter 104:13).
Hvordan vi tar vare på jorden, hvordan vi utnytter og deler dens rikdom, og hvordan vi behandler alt som er gitt oss, er en del av vår prøve i jordelivet. Vi skal takknemlig gjøre bruk av det Herren har gitt oss, unngå å sløse bort liv og ressurser og bruke jordens rikdom til å ta oss av de fattige.6 Herren har stor omsorg for alt liv og spesielt for sine barn, og vil holde oss ansvarlige for det vi velger å gjøre (eller ikke gjøre) med hans skaperverks rikdommer.
Herren lover oss at hvis vi følger ham og fornuftig bruker jordens ressurser med takknemlighet og respekt, “skal jordens fylde være [vår], dyrene på marken, fuglene i luften … Og det behager Gud at han har gitt alt dette til mennesket; for i denne hensikt ble de skapt, for å brukes med måte, ikke med overdådighet og heller ikke ved tvang” (Lære og pakter 59:16, 20).
Vi skal bruke disse ressursene med dømmekraft og takknemlighet i den hensikt å hjelpe andre – nåværende, tidligere og fremtidige generasjoner – å motta de velsignelser som vår himmelske Fader ønsker for sine barn.
Se mer enn oss selv
Dessverre lever vi i dag i en verden hvor man kan velge å forkaste Gud og behandle hans skaperverk med forakt. Når dette skjer, lider Gud og skaperverket.
Enok skriver at Gud gråt på grunn av sine barns dårlige valg og kvelende egoisme.7 Moroni profeterte at i de siste dager ville det komme “ild og uvær og røkskyer … [og] stor forurensning og urenhet på jordens overflate”, og at slike tilstander ville bli kombinert med “alle slags avskyeligheter, og mange skal si: Gjør dette eller gjør hint, og det er uten betydning” (Mormon 8:29, 31). Når menneskene forurenser denne verden åndelig eller timelig, lider ikke bare Gud, men også naturen!8
Det viktigste er at de velsignelser og den kraft som er tilgjengelig gjennom Herrens gjenopprettede kirke og evangelium, har evnen til å tøye og forandre menneskesjelen mer enn menneskene selv kan, vekke kjærlighet til Gud og hans skaperverk og hjelpe oss å tenke på andres velferd og overveie fremtidige generasjoners behov.
Naturen bringer oss nærmere Gud
Jorden og alt liv er mer enn gjenstander som skal forbrukes og/eller vernes. Enkelte deler av den skal også bevares! Urørt natur og “alt som kommer av jorden … er skapt for å være til gavn for mennesket – både for å behage øyet og glede hjertet …og opplive sjelen” (Lære og pakter 59:18–19).
Naturen i sin uberørte tilstand bringer oss nærmere Gud, klarner tankene og følelsene for materialismens støy og distraksjoner, løfter oss til en høyere, mer opphøyet sfære og hjelper oss å bli bedre kjent med vår Gud: “Jorden svever på sine vinger, og solen gir sitt lys om dagen og månen gir sitt lys om natten, og stjernene gir også sitt lys … [Enhver] som har sett noen av disse, ja, det aller minste, har sett Gud bevege seg i sin velde og kraft” (Lære og pakter 88:45, 47).
Jeg er fremdeles glad i å gå tur høyt oppe i fjellet blant de praktfulle granittklippene og toppene. Selv som de er tause, forteller de om Guds kraft og storhet – og hans makeløse genialitet for å skape skjønnhet. Alma vitnet og sa: “Alle ting bærer bud om at det finnes en Gud. Ja, til og med jorden og alle ting som er på dens overflate … vitner om at det finnes en høyeste Skaper” (Alma 30:44).
Jeg elsker å se på stjernene om kvelden og prøve å fatte evighetens tid og rom for mine øyne. Jeg undres alltid over vissheten som kommer i disse stille stundene om at universets Herre, til tross for det enorme kosmos, kjenner lille meg. Og han kjenner hver enkelt av oss. Skaperverket vitner om Skaperen, og hvis vi bevarer disse spesielle, urørte stedene, vil de på en veltalende og dyptgripende måte vitne om vår Gud og inspirere oss videre.
Jo bedre vi tar vare på denne verden og alt som er i den, desto bedre vil den livnære, inspirere, styrke, opplive og glede vårt hjerte og vår ånd – og forberede oss til å bo sammen med vår himmelske Fader med våre familier i en himmelsk sfære, som vil være nettopp den jord vi står på i dag, men i en forherliget tilstand.9
Måtte vi takknemlig ta vare på denne jorden – vårt nåværende og kanskje fremtidige hjem.