Gjenopprettelsens tidlige kvinner
Emma beskyttet Skriftene
I likhet med Emma Smith kan vi hedre Skriftene og tappert forsvare sannheten.
Illustrasjon: Toni Oka
Like etter midnatt 22. september 1827 kjørte en vogn rolig gjennom landsbygden i nærheten av Manchester i New York. Joseph og Emma Smith var på vei til en høyde hvor en gammel opptegnelse, skrevet på gullplater, ventet på dem. En engel ved navn Moroni hadde bedt Joseph ta med seg den rette personen for å hente opptegnelsen. Ved personlig åpenbaring visste Joseph at hans hustru Emma var den personen.
Emma ventet mens hennes ektemann og profet mottok platene og deretter gjemte dem i en hul tømmerstokk. Solen begynte å gå opp da paret tok fatt på hjemveien.
Dagen etter hørte Emma fra Joseph Smith sr. at en gruppe menn planla å stjele gullplatene. Hun tok en hest og red i mer enn en time for å advare Joseph, som klarte å sikre platene i en låst kasse.
Dette var ikke den eneste gangen Emma beskyttet uvurderlige hellige skrifter. På parets reise til Pennsylvania hjalp hun til med å skjule platene i en tønne med bønner. Under oversettelsesprosessen ga Emma Joseph en linduk til å dekke platene mens de lå på et kjøkkenbord om dagen, og kjøpte en rød skinneske til de skrevne papirmanuskriptene. Hun ba også sin svoger om en kasse som hun og Joseph hadde under sengen, og hvor platene ble nedlåst hver kveld. Noen år senere beskyttet Emma manuskriptet til profetens oversettelse av Bibelen, og hadde det under skjørtet mens hun krysset den islagte elven Mississippi.
I tillegg til å beskytte Skriftene, hjalp Emma til med oversettelsen av Mormons bok. Hun var Josephs første skriver – og skrev omhyggelig ned vers som vi bruker i dag. Hun sydde en pose til en seersten Joseph noen ganger brukte til å oversette.
På slutten av livet husket Emma hvilken rolle hun spilte for å dele disse Skriftene med verden. “Jeg deltok aktivt”, sa hun. Hun vitnet om at Joseph var gjenopprettelsens profet og at Mormons bok var “underlig og forunderlig”.1