Bare digitalt
Å lære om kristne tradisjoner gjorde påsken mer meningsfylt for meg
Etter å ha tatt et fag om verdens religioner på universitetet, innså jeg at jeg kunne gjøre påsken enda mer meningsfylt for meg som en siste dagers hellig.
I løpet av et semester på universitetet, mens jeg satt i en liten forelesningssal for å lære om religioner rundt om i verden, fant jeg alltid noe jeg kunne relatere til på min personlige reise som en Jesu Kristi disippel, det være seg et ritual, et styrende prinsipp eller et vers med hellig tekst.
Det største jeg fikk med meg fra dette faget, var kunnskapen om at Gud inspirerer sine barn overalt. Jeg liker det eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum sa:
“Vi hedrer og respekterer oppriktige sjeler fra alle religioner, uansett hvor eller når de levde, som har elsket Gud, selv om de ikke hadde evangeliets fylde … Vi omfavner dem som brødre og søstre, barn av vår himmelske Fader …
Han hører de ydmyke og oppriktiges bønner fra alle nasjoner, tungemål og folk. Han gir lys til dem som søker og hedrer ham og er villige til å adlyde hans bud.”1
Når påskehøytiden nærmer seg, er det noen skikker som finnes rundt om i verden som jeg synes er inspirerende. Selv om vi som medlemmer av Kirken ikke praktiserer alle disse tradisjonene, vil det å se hen til hvordan noen andre kristne minnes Frelseren, hjelpe oss å gjøre vår egen påskefeiring mer meningsfylt også.
Fastetid
Fastetid er en tradisjon som feires av noen kristne rundt om i verden. Det er en periode med åndelig ydmykhet og vekst som begynner seks uker før påske, hvor troende forbereder seg til høytiden gjennom personlig offer. Dette omfatter spesielle dager med faste og almisser. Under fastetiden blir de troende også oppfordret til å avholde seg fra noe fysisk – som favorittmat, -lek, -TV-program eller -hobby – og vie den ekstra tiden som ville ha vært brukt på dette til åndelig studium og bønn.
Jeg liker tanken på at påsken kan være en transformerende opplevelse mellom Frelseren og meg. Som siste dagers hellige praktiserer vi ikke fastetid, men å lære om den har fått meg til å ønske å gi mer av min tid til å huske og forberede meg åndelig til påsken, enten ved å faste, studere mer av Frelserens liv i Skriftene, eller til og med gjøre slektshistorisk arbeid eller indeksering for å hjelpe meg å huske hvor mye Frelserens offer betyr for meg og for alle mine forfedre.
Påskeegg
Jeg vokste opp i et hjem hvor det å farge kokte egg var en kjær tradisjon. I noen europeiske land (som Ukraina og Litauen) er prosessen ganske intrikat. Istedenfor at kokte egg ganske enkelt ble farget, blir eggene tømt, påført vakre voksmønstre og deretter malt. Det endelige produktet er et hult egg som symboliserer både den tomme graven og det vakre håp som oppstandelsen bringer.
Det er så lett å glemme den mektige betydningen bak de mange tradisjonene vi har, men det er viktig å ta seg tid til å grunne på hva de betyr og hvordan de hjelper oss. Neste gang jeg farger egg, ønsker jeg å bruke mer tid på omhyggelig å skape en vakker fremstilling av mine tanker.
Herrens måltid
Mange kristne tar del i Herrens måltid, eller nadverden. Jo mer jeg lærte om hvor symbolsk nadverden er og hvor viktig den er for så mange religioner, spesielt i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, desto mer innså jeg at jeg ofte har tatt den ukentlige gaven for gitt.
Mange kristne fokuserer på å forberede seg til nadverden psykisk og åndelig før de tar del. Jeg ble slått av den kraft nadverden har for disse troende på grunn av deres forberedelse. Deres eksempel fikk meg til å overveie min egen forberedelse til nadverden. Jeg har nå tenkt på mange måter jeg kan forberede meg åndelig til nadverden på hver uke, og gjøre ordinansen meningsfylt for meg når jeg fokuserer på hva den virkelig symboliserer.
Jeg lærer av andre
Over hele verden feirer folk på forskjellige, men likevel dyptgripende måter. I Spania slutter kirkeklokkene å ringe noen dager før påske for å hedre Kristi lidelse og død, og så begynner de igjen på 1. påskedag. I Russland hilser familie, venner og fremmede på hverandre ved å si: “Han er oppstått”, og den andre personen svarer: “Han er virkelig oppstått”.
Påsken feirer den mest frydefulle begivenheten i verdenshistorien, en begivenhet som jeg stadig henter håp fra. Eksempler fra troende og kulturer over hele verden har minnet meg på å gjøre min feiring meningsfylt med gjennomtenkt forberedelse og vie mer tid til å komme nærmere Gud. Og ikke minst har de minnet meg på hvorfor vi feirer denne høytiden og hvordan den kan bringe oss nærmere Kristus.