Bare digitalt
Rettferdige kvinners heltemodige innflytelse
Kvinner har en mektig rolle i Jesu Kristi evangelium.
Noen av mine beste barndomsminner er når jeg krøp sammen i sengen under dynen med lommelykten mens jeg skummet gjennom de siste sidene av en bok jeg likte veldig godt. Slaget var vunnet, rollefigurene jeg var så glad i var trygge, og jeg var lykkelig. Jeg kunne ligge våken og undres på hvordan det ville føles å være den seierrike hovedpersonen, og når jeg endelig sovnet, hadde jeg et smil om munnen.
Jeg likte å leve stedfortredende gjennom rollefigurene i bøkene mine fordi jeg var sikker på at noen så alminnelig som meg aldri kunne være en helt.
Jeg holdt stille fast ved denne troen helt til den ble utfordret for noen uker siden i psykologiklassen min på universitetet, da jeg ble bedt om å skrive om mine helter. De første jeg tenkte på, var kvinnene i mitt liv. Til å begynne med skjøv jeg bort denne tanken, idet jeg tenkte at det er så mange som skriver om at deres mødre eller tanter eller ledere i Unge kvinner er heltene deres. Men så innså jeg at dette var poenget.
De fleste av dem som har forandret livet mitt, er ikke sosiale medie-moguler eller milliardærer eller anerkjente eksperter. Mine helter er personer som har tatt seg tid til å vise meg Kristus-lignende kjærlighet og hjelpe meg å forstå hvem jeg virkelig er.
Vår kraft som rettferdige kvinner kommer av å innse vår egen betydning, vår guddommelige identitet og vår evne til å utføre mange ting. I sin tur kan det å forstå vår egen verdi gjøre oss i stand til å hjelpe andre til å forstå deres sterke sider og deres uendelige verdi også.
Søster Jean B. Bingham, Hjelpeforeningens generalpresident, oppfordret oss til å “finne våre gaver og utvikle dem, huske hvem som ga dem til oss, og deretter bruke dem i Hans hensikter. Når vi deler våre gaver for å velsigne andre, opplever vi prestedømmets kraft i vårt liv.”1 Det er så viktig for kvinner å alltid forstå at verden “trenger deres styrke, deres omvendelse, deres overbevisning, deres evne til å lede, deres visdom og deres røst.”2
Dessuten, så mektige som vi kan være som enkeltpersoner, er vi langt sterkere når vi kommer sammen. Byrder kan være tunge når vi skiller oss ut eller står alene, men sammen kan vi “bære hverandres byrder” ved å “sørge med dem som sørger” og “trøste dem som trenger trøst” (Mosiah 18:8–9). Vi må slutte å dømme og konkurrere med hverandre slik verden gjør. Vi trenger hverandre i den vedvarende gjengivelsen av evangeliet.
Da jeg var yngre, definerte jeg heltemot som når en person frelste verden ved et usedvanlig offer. Heltemot var noe du kunne se i en nyhetshistorie – en dristig brannmann som trakk et barn ut av en brennende bygning eller en tapper husky som redder eieren under en voldsom vinterstorm. Men min definisjon av heltemot har blitt utvidet. Heltemot er et brød fra en omsorgssøster fordi hun ble inspirert til å tjene deg. Heltemot er å sende en oppmuntrende tekstmelding til noen fordi du fikk en tilskyndelse om at de trengte å høre dine ord. Heltemot er å tilby skulderen din for å bli våt av en sørgende søsters tårer. Heltemot er ydmykt, stille og modig. Heltemot er mot til å ta små skritt for å tjene og vise kjærlighet til andre, selv i stunder med utmattelse, usikkerhet eller apati. Heltemot oppnås på enkle måter, for “ved små og enkle ting vil store ting skje” (Alma 37:6).
Selv om lyset fra vårt eget heltemot kan ha en tilsynelatende liten radius, er det sammen at Kristi kjærlighets lys kan nå alle verdenshjørner. Som vår kjære profet, president Russell M. Nelson, har sagt: Mine kjære søstre, ingenting er mer avgjørende for deres evige liv enn deres egen omvendelse. Det er omvendte, paktslojale kvinner … hvis rettskafne liv vil skille seg stadig mer ut i en nedadgående verden, og som derfor vil bli sett på som annerledes og spesielle på aller beste vis.”3
Så kult som drager og magiske og episke kamper enn er, ønsker jeg en dag – når jeg leser boken om mitt liv – å se at jeg var tålmodig i møte med motgang, vennlig i møte med grusomhet og saktmodig i møte med hat. Jeg ønsker å lese om at jeg snakker med de ensomme og forsvarer de marginaliserte, og hjelper dem å se seg selv slik Gud ser dem. Jeg ønsker å finne ut at fordi jeg var sikker på hvem jeg var og visste hvilken kraft min innflytelse hadde, bidro jeg til å forandre verden til det gode, og bidro til å fremme Herrens verk (selv på små måter) og bidro til å forberede verden for hans tilbakekomst. Og når jeg gjør det, vil jeg se at jeg gjorde det med hjelp og innflytelse fra mine kjære søstre og kvinner som har vært fantastiske eksempler på disippelskap.