Bare digitalt: Unge voksne
Som amputert og tiltrukket av samme kjønn opplever hun Kristi kraft
Mine livserfaringer har fått meg til å forstå hvordan Kristus kan helbrede oss – både fysisk og åndelig – gjennom sin forsoning.
Det var en vanlig fredag. Jeg var på jobb og kjørte gaffeltruck som vanlig, da jeg plutselig mistet kontrollen. Det var nesten ingen lyd da jeg krasjet inn i veggen, men jeg følte en plutselig, intens smerte i foten.
Jeg så ned og innså at foten hadde blitt knust mellom veggen og gaffeltrucken.
Jeg begynte å rope om hjelp, og jeg husker ikke så mye etter det, bortsett fra lyden av ambulansesirenen og angsten for det som ventet meg.
På sykehuset tenkte jeg at det var for mange sykepleiere i rommet. Jeg var også livredd fordi jeg er fra Colombia og snakker spansk, og sykepleierne på sykehuset i Utah snakket veldig fort på engelsk. Jeg hadde vanskelig for å forstå dem. Hvert sekund føltes som en evighet. Likevel visste jeg innerst inne at jeg ville miste foten, selv før det ble vurdert.
Mens jeg ventet på en traumekirurg, tenkte jeg på nevøen min. Han elsket fotball, og jeg ønsket å beholde foten for å kunne spille med ham. Og det var bare én av mange ting jeg trengte foten til! Etter at to kirurger hadde vurdert skaden, fant de ut at den beste måten å redusere ytterligere komplikasjoner på var å amputere foten. Jeg visste at det var den rette avgjørelsen, men jeg ble helt ute av meg.
En ulykke eller en straff?
Neste morgen etter operasjonen føltes ikke livet virkelig. Jeg hadde for mange spørsmål og for få svar. Ja, jeg var heldig som levde, og ulykken kunne ha vært mye verre, men jeg følte meg også hjelpeløs. Foten min var borte, og jeg visste ikke hvordan livet mitt ville bli fremover.
Jeg tilbragte 20 dager på sykehuset. Familie og venner trøstet og støttet meg gjennom det, og jeg begynte også med fysioterapi og tok fatt på veien til rehabilitering og helbredelse. Jeg hadde overraskende nok mot til å oppnå mye på veien til rehabilitering i løpet av disse 20 dagene, inkludert å begynne å lære å gå med protese.
Men det jeg ikke hadde mot til å gjøre, var å be. Jeg følte at jeg ikke kunne møte Gud. Jeg trodde jeg var sint på ham, men i virkeligheten skammet jeg meg bare over meg selv. I mitt sinn syntes hele denne “ulykken” å være en straff, delvis fordi jeg hadde sluttet å gå i kirken og ikke hadde fulgt hans bud, men mest fordi jeg har opplevd tiltrekning til samme kjønn så lenge jeg kan huske. Jeg trodde feilaktig at han var skuffet og skammet seg over meg.
Jeg var skadet både fysisk og åndelig.
Da jeg ble utskrevet fra sykehuset, var min psykiske helse dårlig. Selv om jeg hadde familie og venner rundt meg, følte jeg meg fortsatt alene. Jeg visste at jeg trengte vår himmelske Fader og Jesus Kristus for å bli frisk, men jeg strevde med å få meg selv til å be.
Til slutt taklet jeg det ikke lenger. Jeg nådde bristepunktet og var villig til å knele ned og be for første gang på veldig lenge. Jeg hulket mens jeg utøste mitt hjerte til vår himmelske Fader. Jeg stilte ham spørsmål og fortalte ham om mine bekymringer til jeg ble helt andpusten.
Gradvis senket freden seg over meg. Og disse ordene kom til mitt hjerte og sinn: “Alle disse tingene vil være til ditt beste for å foredle din karakter. Det var bare en ulykke.”
Var det sant?
Var dette virkelig bare en ulykke? Ikke en straff? Dette svaret ga ingen mening for meg. Men etter noen dagers grunning visste jeg at det var sant. Jeg visste også at vår himmelske Fader var glad i meg. Han hadde kalt meg tilbake til flokken sin så lenge, og jeg var endelig klar til å vende tilbake. Jeg bestemte meg for å komme tilbake til kirken og innledet en fantastisk, åndelig helbredende prosess sammen med min kjærlige biskop, som hjalp meg fullt ut å innby den fred Frelseren tilbyr meg.
Fred i stedet for utilstrekkelighet
Det var ikke lett å komme tilbake til Kirken. Jeg hadde skammet meg over meg selv så lenge. Men jo mer jeg forsto min guddommelige identitet, desto mindre skammet jeg meg. Jeg vet nå at mine følelser for kvinner ikke gjør meg til en synder, og min amputasjon begrenser ikke min verdi. Disse egenskapene gir meg et annet perspektiv og spiller en rolle i min åndelige vekst. Jeg vet også at mitt perspektiv kan velsigne andre i evangeliet. På grunn av Frelserens nåde har jeg vært i stand til frimodig å godta at jeg er Guds barn. Jeg er fullstendig elsket. Og vår himmelske Fader og Jesus Kristus var, er og vil alltid være rede til å velsigne meg når jeg vender meg til dem. Alltid.
Både det å miste foten og å være homofil har ført til noen uventede vanskeligheter i livet mitt. Noen ganger ønsker jeg ikke å stå opp om morgenen fordi jeg vet at jeg må bruke benprotesen. Å arbeide med flid for å holde alle vår himmelske Faders bud kan til tider også være vanskelig. Selv om ikke alle som opplever tiltrekning til samme kjønn, ville velge det samme, er mitt personlige valg å sikte mot en evig ledsager. Jeg har noen ganger nedslående tanker om at ingen noensinne vil være interessert i å gifte seg med meg på grunn av mine omstendigheter, men jeg stoler på at min himmelske Fader vil ordne opp i disse detaljene og velsigne meg hvis jeg holder mine pakter med ham.
Usikkerheten i min fremtid kan til tider være nedslående. Jeg vet at disse tankene om utilstrekkelighet og tvil kommer fra Satan. Ved å vende meg til Kristus finner jeg så mye fred og glede og styrken jeg trenger for å overvinne disse tankene.
Jeg setter nå min lit til Guds veiledning i livet. I denne prosessen lærer jeg også å få kontakt med både kvinner og menn på dypere og mer meningsfylte måter innenfor de grenser Herren har satt. Han har hjulpet meg å øke min tillit til at han en dag vil gjøre det mulig for meg å finne en mann jeg kan elske og bli beseglet til. Men uansett hva som skjer, har jeg lært å verdsette den jeg er og akseptere livet mitt og stole på velsignelsene han har i vente for meg.
Våre sår kan bringe oss nærmere Frelseren
Hele livet har jeg funnet ut at alle har vanskelige, urettferdige og noen ganger smertefulle opplevelser som de ikke fullt ut forstår. Vi vil alle bli såret på en eller annen måte. Men nå vet jeg også at våre personlige erfaringer kan bringe oss nærmere Frelseren og hjelpe oss å forstå hans ubegrensede kraft i vårt liv.
Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum forklarte: “På et tidspunkt der han gjennomgikk enorme lidelser, sa Herren til profeten Joseph Smith: ‘Alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode.’ Hvordan kan smertefulle sår være til vårt gode? I smeltedigelen med jordiske prøvelser, beveg deg tålmodig fremover, og Frelserens helbredende kraft vil gi deg lys, forståelse, fred og håp.”1
For meg begynte det å være amputert og tiltrukket av kvinner som smertefulle opplevelser. Men de har hjulpet meg å komme til Kristus, og han har gitt meg fred. Jeg forstår nå at ingen av disse erfaringene gjør meg mindre som person. Ingen av dem hindrer meg i å oppnå alle frelsesplanens velsignelser. Og ingen av dem vil hindre meg i å finne den sanne lykke som kommer av å følge Jesus Kristus og holde hans bud så godt jeg kan.
Jeg vet virkelig ikke hva som vil skje i min fremtid eller hvilke andre utfordringer jeg vil måtte takle før jeg vender tilbake til min himmelske Faders nærhet. Men dette vet jeg: Uansett hvilke utfordringer eller sår vi måtte ha – enten de er psykiske, følelsesmessige, fysiske eller åndelige – kan de helbredes når vi vender oss til Frelseren. Han kan hjelpe oss å finne håp og styrke i våre vanskeligheter på jorden. Og han har lovet at vår kropp, vårt sinn og vårt hjerte vil bli fullstendig helbredet ved oppstandelsen (se Alma 42; 11:42–44).
Jeg trengte helbredelse for min skam og følelse av utilstrekkelighet med hensyn til min tiltrekning til samme kjønn og også for de fysiske og psykiske konsekvensene av min amputasjon. Og jeg har opplevd Kristi helbredende kraft og fortsetter å gjøre det daglig når jeg velger ham. Han har hjulpet meg å være glad i meg selv og finne tilfredsstillelse i å etterleve hans evangelium. Hvis du velger å følge ham og legge ditt liv i Guds hender, vil du oppleve foredling i deg selv, veiledning i alle ting, kjærlighet og sann fred (se Alma 42:13).