Fra misjonsmarken
Hva vår himmelske Fader lærte meg om å forandre hjerter
I en enkel opplevelse lærte vår himmelske Fader meg at han bryr seg om både misjonærer og dem de underviser – og at han kan forandre ethvert hjerte.
Jeg så ned og fikk tårer i øynene. Yannick (navnet er endret) hadde nettopp sagt bestemt: “Jeg kan ikke tilgi dem. Jeg kan ikke gi slipp på denne smerten. Mitt hjerte er for hardt.” Selv om jeg forsto hans fransk fullkomment, forsto jeg ikke hva han følte.
Ti år tidligere hadde Yannick sluttet seg til Kirken til tross for motstand fra sin store familie. Han hadde hatt mot til å reise på misjon og så frem til en livsendrende opplevelse ved å vie to år til Herren. Lite visste han om hvordan livet ville forandre seg. Bare noen måneder etter at han reiste på misjon, var Yannick hjemme igjen. Som mål for smertefulle, usanne rykter fra ulydige ledsagere, ble han mottatt hjemme av medlemmer som antok at ryktene var sanne. Yannick følte at ingen ønsket ham i kirken. Han bestemte seg for ikke å komme tilbake.
Etter 10 år bestemte Yannick seg for at det var på tide å gi slipp på smerten og sinnet. Han oppsøkte misjonærene i sitt område – min ledsager og meg. Vi hadde besøkt Yannick i flere uker, delt åndelige budskap og gjennomgått evangeliets prinsipper mens vi satt i skyggen av mangotrærne hans. Yannick hadde aldri sluttet å studere Skriftene eller lære om evangeliet. Han hadde aldri mistet sitt vitnesbyrd om Kirken, men skammen han opplevde etter misjonen, hindret ham i å nyte evangeliets velsignelser. Jeg følte at jeg hadde blitt sendt til hans område av en grunn, kanskje for å hjelpe ham å oppnå disse velsignelsene igjen.
Jeg trodde vi hadde gjort fremgang, men etter å ha hørt hva han sa om ikke å kunne tilgi, skjønte jeg raskt at vi fremdeles hadde langt igjen.
Jeg hang med hodet og lurte på hva jeg skulle si. Jeg hørte Yannicks ord om og om igjen i tankene: “Mitt hjerte er for hardt.” Ledsageren min så like målløs ut som jeg følte meg. Jeg så på Bibelen i fanget mitt og irriterte meg i stillhet over at den var på fransk. Etter ni måneder på misjonsmarken var jeg fremdeles ikke særlig god til å forstå Skriftene i den franske Bibelen. Jeg holdt en bønn i hjertet og tryglet om å få vite hva jeg kunne si til denne mannen som følte at hjertet hans var umulig å helbrede.
Svaret, “Esekiel kapittel 36”, slo meg.
Jeg prøvde å huske om jeg hadde lært noen skriftsteder i Esekiel utenat. Det hadde jeg ikke.
“Esekiel kapittel 36.” Svaret kom igjen og gjenlød i tankene mine.
Jeg åpnet Bibelen og bladde til Esekiel 36. Jeg skumleste over siden. Jeg så ingenting. Hvorfor kunne den ikke ha vært på engelsk? Hva ønsket vår himmelske Fader at jeg skulle se etter? Jeg fortsatte likevel.
“Yannick, det er et skriftsted i Bibelen som jeg ønsker å dele med deg. Det står i Esekiel kapittel 36 …”
Jeg ante ikke hva jeg skulle si videre, men da jeg så ned på siden igjen, landet blikket på rett sted: “… vers 26”.
Jeg leste: “Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.”
Jeg var ikke lenger den eneste med tårer i øynene. Yannick så på meg med et forundret ansiktsuttrykk.
“Yannick, dette betyr at ditt hjerte kan forandre seg. Vår himmelske Fader kan gi deg et nytt hjerte.”
Gråtkvalt svarte han: “Hvordan? Si hva jeg må gjøre.”
Plutselig var en mann som hadde vært rede til å gi opp, nå villig til å tro at han kunne forandre seg. Yannick hørte Herrens løfte i dette skriftstedet, som sa ham at han kunne slippe bitterheten i sitt hjerte og tilgi dem som hadde gjort ham urett.
I løpet av de følgende månedene forandret Yannicks hjerte seg litt etter litt. Han arbeidet med å tilgi dem som hadde såret ham og var i stand til å gi slipp på mye bitterhet og sinne. Han stolte på vår himmelske Fader og lærte å forstå mer om Frelserens rolle i å helbrede og forandre hjerter. Etter mer enn 10 år begynte Yannick å gå i kirken igjen, tok imot et kall og dro tilbake til tempelet. Han tok imot en oppriktig invitasjon til å vende tilbake til Herrens bord, og kunne til slutt nyte alle evangeliets velsignelser.
Selv om det var Yannick som lærte ved førstehåndserfaring at hjerter kan forandre seg, fikk også jeg uvurderlige lærdommer. Jeg lærte at vår himmelske Fader oppfyller sitt løfte om at hans misjonærer skal være i stand til å “[tale] de tanker som [han] skal legge i deres hjerter … For det skal bli gitt … i samme stund, ja, i samme øyeblikk, hva [de] skal si” (Lære og pakter 100:5–6). Vår himmelske Fader elsker sine misjonærer, så vel som dem de underviser, så høyt at han inspirerte en misjonær med nettopp det skriftstedet som en av hans sønner trengte for ikke å gi avkall på evige velsignelser.
Jeg lærte også at vår himmelske Fader ønsker å kommunisere med oss og kan gjøre det gjennom Den hellige ånd og Skriftene.
Men viktigst, jeg vet at selv de hardeste hjerter kan bli forandret ved Jesu Kristi forsoning – Yannick er et levende vitnesbyrd om det.