Bare digitalt
Adopsjon og slektshistorie – evige bånd, evige forbindelser
Hvordan kan vi vite om vi skulle gjøre slektshistorisk arbeid for vår biologiske linje eller adoptivlinje?
Vi er velsignet som kan delta i tempelordinanser som besegler oss som familier for tid og all evighet. President Russell M. Nelson underviste: “Opphøyelse er et familieanliggende. Bare ved de frelsende ordinansene i Jesu Kristi evangelium kan familier bli opphøyet. Det største mål vi streber etter, er at vi er lykkelige som familie – begavet, beseglet og forberedt til evig liv i Guds nærhet.”1 Denne muligheten strekker seg til både dem som er født i pakten og dem som er adoptert og beseglet til sin familie gjennom hellige tempelordinanser.
“Kjærlige, evige familier kan skapes ved adopsjon. Enten barn kommer til en familie ved adopsjon eller fødsel, er de en like dyrebar velsignelse. Barn som blir beseglet i tempelet til sine adoptivforeldre, kan motta enhver velsignelse ved å være en del av sin evige familie.”2
Når en som er adoptert begynner slektshistorisk arbeid, er det to mulige anetavler å følge, granske og vurdere tempelarbeid for.
Om en skulle følge beseglingslinjen (som en persons adoptivfamilie kan kalles) eller den biologiske linjen – eller begge – skulle avgjøres gjennom familieråd og åpenbaring. Det finnes ikke ett riktig svar, og hver person som står overfor dette valget, skulle be om det.
Eldste Richard G. Scott (1928–2015) i De tolv apostlers quorum underviste: “Ethvert arbeid dere gjør i tempelet, er vel anvendt tid, men å motta ordinanser stedfortredende for en av deres egne forfedre vil gjøre tiden i tempelet mer hellig, og dere vil motta enda større velsignelser. Det første presidentskap har erklært: ‘Vår fremste forpliktelse er å finne og identifisere våre egne forfedre’ [Brev fra Det første presidentskap, 29. feb. 2012].”3
Det er vanlig at personer som er adoptert har motstridende følelser om hva dette betyr når det gjelder deres forfedre. Mary (navnet er endret) sa: “Slektshistorie er svært forvirrende for meg. Jeg har blitt fortalt at mine ‘forfedre’ er de jeg er beseglet til, og noen ganger føler jeg stolthet over denne arven, men jeg føler alltid et snev av bedrageri fordi de ikke er min blodslinje. Min biologiske familie har gjort omfattende slektshistorisk arbeid og vist meg noen dagbøker og bilder. Det var uvirkelig og spennende å faktisk se hvor noen av mine fysiske trekk kom fra … og føle en slags tilknytning mens jeg leste ord fra mine genetiske forfedre. Men jeg føler nesten at jeg låner denne følelsen av tilknytning, for jeg går utenfor tempelordinansen.”
Susan (navnet har blitt endret), var i likhet med mange adopterte, svært nysgjerrig på sine biologiske foreldre. Hun ble beseglet som spedbarn til sin adoptivfamilie og følte kraften og bekreftelsen på at dette var hennes folk – de hun var ment å være sammen med for evig. Hun følte seg velsignet ved å utføre slektshistorie og tempelarbeid for denne familien. Men dette fjernet ikke hennes nysgjerrighet eller hennes ønske om å tilby de frelsende ordinansene til menneskene på hennes fødselslinje. Hun var bekymret for at hun på en eller annen måte var illojal mot adoptivfamilien fordi hun hadde dette ønsket. Men etter en kjærlig samtale med foreldrene, ble hun forsikret om at følelser av kjærlighet og lojalitet ikke ville bli redusert ved å utføre det hellige arbeidet for hennes fødselslinje.
Et spørsmål om rådgivning og åpenbaring
Familiedynamikk er omfattende og det som fungerer for én person, er kanskje ikke passende for en annen. Hvis adoptivforeldrene dine føler seg utilpass med at du arbeider med din biologiske anetavle, er det kanskje best å ta en pause i dette arbeidet og konsentrere seg om andre forfedre. Tiden kan komme for din biologiske linje senere, ettersom alle som er født på jorden, vil få anledning til å motta tempelordinanser på et eller annet tidspunkt. Men vit at familiesammensetninger i det neste liv, som virker så forvirrende for oss med vårt begrensede perspektiv, en dag vil bli tydelige.
President Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, fortalte denne historien som en venn delte med ham:
“Etter at hans kjære hustru og mor til hans barn døde, giftet han seg igjen. Noen voksne barn motsatte seg sterkt gjengiftet og søkte råd hos en nær slektning som var en respektert leder i Kirken. Etter å ha hørt på grunnene til deres innvendinger, som fokuserte på forholdene og relasjonene i åndeverdenen eller i herlighetsrikene som følger etter den endelige dom, sa denne lederen: ‘Dere bekymrer dere om de gale tingene. Dere burde bekymre dere om hvorvidt dere vil komme til disse stedene. Konsentrer dere om det. Hvis dere kommer dit, vil alt sammen bli mer vidunderlig enn dere kan forestille dere.’
Hvilket betryggende løfte! Sett din lit til Herren!”4
Alternativer for FamilySearch
I mellomtiden lar enkelte funksjoner i FamilySearch alternativene dine være åpne. Det er lett å spore både en beseglingslinje og en biologisk linje i anetavlen din hvis du velger det. I Slektstre på FamilySearch.org kan du velge alternativet “Legg til forelder” i opptegnelsen din. Dette vil danne en linje med et eget foreldrepar som du kan granske og fylle ut så langt tilbake som du ønsker. Du kan utpeke hvilket foreldrepar du foretrekker å vise, men du kan enkelt bytte frem og tilbake. I din individuelle opptegnelse kan du også hvis du ønsker det spesifisere om foreldrerelasjonen er biologisk eller om det er adoptivforeldre.
Kirkens retningslinjer krever at du bare sender inn navn til dem du er i slekt med, så dette gjør det mulig for deg å sende inn tempelnavn for biologiske, adoptiv- og fosterfamilielinjer knyttet til din familie.
Adopsjon i Israels hus
Konseptet og praksisen med adopsjon gjelder nesten alle som noensinne har blitt født. Mark A. Peterson, en tidligere professor ved Brigham Young University, underviste:
“Adopsjon er ikke begrenset til spesielle saker vi kaller ‘adoptert’. Det angår oss alle. Apostelen Paulus … omtalte adopsjon som prosessen der vi blir medlem av pakten, en del av Abrahams familie … For Paulus ble begrepet adopsjon brukt for å vise at de som tror på Jesus, blir en del av en svært spesiell familie. Dette gjelder for alle oss som blir døpt inn i Kirken i dag. Vi blir brødre og søstre.
Det er kanskje tydeligst i Galaterne:
‘For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.
Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.’ [Galaterne 3:27–29] …
Å bli en del av Israels hus uttrykkes spesielt for oss når vi mottar vår patriarkalske velsignelse. I den blir vi fortalt hvilken slektslinje som er vår. Dette er også i mange tilfeller en tilkjennegivelse av familieskaping gjennom adopsjonsprosessen. Noen ganger er det i én familie noen som er av Efra‘ims slektslinje, mens en annen kan være fra Juda eller Dan eller Manasse. Medlemskap i hver av disse slektslinjene er ofte en del av adopsjonsprosessen som Paulus talte om. Når vi velger lydighet og omvendelse og tar del i paktens velsignelse, ønskes vi velkommen inn i troens husstand, Kirken. Vi er ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere, brødre og søstre med de hellige.”5
Lykkens store plan
Vår himmelske Faders store plan er en plan for lykke. Han vet at det å bli beseglet i evige familieforhold kan gi oss glede i form av nære forbindelser og kjærlige familiebånd. Gjennom bønn kan du oppdage hvilken vei din egen personlige reise skulle ta med hensyn til biologiske og adopterte slektslinjer når du deltar i tempelarbeid og slektshistorie gjennom hele livet.