Bare digitalt: Unge voksne
Å motta omsorgstjeneste hjalp meg å styrke min forpliktelse til Jesu Kristi evangelium
Etter at jeg ble medlem av Kirken, ble medlemmenes omsorgstjeneste like viktig som leksjonene med misjonærene.
Illustrasjonsfoto
Da jeg ble medlem av Kirken, var mange deler av den forvirrende. Jeg kjente til grunnleggende prinsipper i Jesu Kristi evangelium, som ble undervist meg av fantastiske misjonærer, men ingen underviste meg om Kirkens organisasjon. Eldstenes quorum, Hjelpeforeningen, Institutt og mange andre programmer og prinsipper var ukjente for meg. Jeg visste bare at jeg skulle komme til kirken på søndager, studere Skriftene og be.
Jeg var imidlertid heldig som hadde venner som hjalp meg å navigere gjennom min tidlige usikkerhet. Misjonærene kan ha presentert evangeliet for meg, men det var gjennom Kristus-lignende omsorgstjeneste fra mange medlemmer at jeg kunne fortsette å styrke mitt vitnesbyrd.
Her er noen få av dem som velsignet meg gjennom sin omsorgstjeneste.
1. Familien som inkluderte meg
En av de første familiene som gjorde inntrykk på meg, hadde lenge vært medlemmer i grenen der jeg deltok i nærheten av hjemmet mitt i Malaysia. Når de så meg i kirken hver søndag, hilste de på meg med store smil i ansiktet. De veiledet meg også gjennom klassene og viste meg hvor jeg skulle gå, og lot meg til og med noen ganger få kjøre med dem til kirken. De begynte til slutt også å invitere meg på middag hos dem. Denne familien omfavnet virkelig evangeliet i sitt liv og de viste sin hengivenhet til Jesus Kristus gjennom å ha oppriktig omsorg og kjærlighet til meg. På grunn av deres omsorgstjeneste ble vi nære venner, og jeg følte meg mye mer forenet med grenen og at vi var én stor familie.
2. De unge voksne som var i lignende omstendigheter
Jeg fikk også mye hjelp og støtte fra andre unge enslige voksne. Jeg ble godt kjent med de fleste av dem tidlig i min omvendelse fordi de fleste av oss var de eneste medlemmene av Kirken i vår familie. Med omstendighetene vi var i, satte vi vår lit til hverandre for å forstå og sørge for en trygg havn for hverandre. Vi møttes ofte til måltider og aktiviteter. Å være sammen med hverandre, dele vår kjærlighet til evangeliet og støtte hverandre, hjalp meg å styrke min tro og se frem til noen av de sosiale aspektene ved kirken.
3. Paret som så på omsorgstjeneste som mer enn et kall
Omsorgstjenesten til ett par fikk meg også til å føle at jeg hadde familiemedlemmer i Kirken. Jeg betraktet dem helt ærlig som mine besteforeldre i Kirken – de behandlet meg slik de ville ha behandlet et barnebarn.
De var naturligvis unge voksnes veiledere i distriktet, og det var deres kall å yte omsorgstjeneste til de unge voksne, men de behandlet aldri sine ansvarsoppgaver som et enkelt kall. De gikk utover og forbi for å finne muligheter til å ta vare på oss som unge voksne. Hvis jeg eller noen andre unge voksne i området trengte noen å snakke med, noen til å gi oss råd, eller bare en skulder å lene seg på, var dette paret der for oss.
En spesielt nyttig øvelse som denne søsteren ville gjøre sammen med meg før min misjon, var å få oss til å lese én generalkonferansetale hver dag og dele våre tanker om den. Vi gjorde dette i flere måneder, helt til dagen før jeg reiste på misjon. Dagene før misjonærtjeneste kan være stressende og vanskelige, men jeg tror at hennes tålmodighet og villighet til å gjøre denne øvelsen sammen med meg hver dag hjalp meg å komme dit jeg er nå.
Omsorgstjeneste utgjør en forskjell
Effektiv omsorgstjeneste kan forandre en persons liv for alltid – jeg er bevis på det – spesielt når vi er villige til å ta imot hjelp. Som det står i Alma 37:6: “Ved små og enkle ting vil store ting skje.” Og det er sant. De små tjenestegjerningene som ble gjort for meg, som å bli invitert på middag av den kjærlige familien i grenen min, få støtte fra andre unge voksne og få anledning til å lese konferansetaler med søsteren, utgjorde hele forskjellen. Omsorgstjeneste er ikke ment å være vanskelig. Det er de enkle handlingene i kjærlighet og vennlighet som kan snu noens liv med 180 grader.
På grunn av disse medlemmenes villighet til å se mine behov og vise meg kjærlighet, hadde jeg nok støtte til å bygge opp mitt vitnesbyrd og jeg er på misjon akkurat nå. President Jean B. Bingham, Hjelpeforeningens generalpresidents ord, er sanne: “Når alt kommer til alt, oppnås sann omsorgstjeneste en etter en med kjærlighet som motivasjon.”1 Jeg vet at når vi stoler på at Ånden vil veilede oss, kan vi yte omsorgstjeneste slik Kristus gjorde og bringe andre til ham.