Bare digitalt: Eksempler på tro
Støtt deg til meg
Da jeg delte mine spørsmål og bekymringer med min far, fortalte han meg noe jeg aldri har glemt.
Foto: Richard M. Romney
Som liten jente var jeg sammen med min far på vår lille gård, og tryglet om å få arbeide sammen med ham og prøve å hjelpe ham med hans mange prosjekter. Jeg elsket å kjøre i bilen hans og hjelpe ham å skifte gir. Jeg husker at han leste historier for oss barn og tok oss med på sledeturer, fisketurer og leireventyr. Å ri på hester sammen med pappa, spesielt på fjellet, vil alltid være et spesielt minne.
Etter at jeg begynte på videregående skole, begynte jeg å lure på ting jeg hadde lært om evangeliet. Ting noen av vennene mine sa skapte spørsmål og tvil i mitt sinn.
En kveld sto jeg i stuen og så ut av vårt store vindu mot stjernene. Det var sent, og jeg trodde alle hadde lagt seg. Men pappa kom og stilte seg ved siden av meg, og vi begynte å snakke sammen.
Jeg fortalte ham om mine spørsmål og bekymringer. Som svar vitnet far om at han visste at evangeliet var sant. Vi snakket om å bli opphengt i “mysteriene” og hvor tåpelig det kan være. Pappa sa at jeg måtte trekke mine egne konklusjoner og at dette kanskje ville ta litt tid. Så sa han noe jeg aldri har glemt. Han sa at når jeg hadde spørsmål eller bekymringer, kunne jeg støtte meg til hans tro og vitnesbyrd.
Jeg elsket pappa og visste at han aldri bevisst ville lede meg på villspor eller fortelle meg noe som ikke var sant. Hvis han var sikker på det han trodde på, visste jeg at jeg kunne stole på ham.
Så jeg støttet meg til ham.
I mine arbeidsår, da jeg ble utsatt for mange ideer, teorier, livsstil og trosoppfatninger som utfordret meg, så jeg hen til pappa og støttet meg til ham. I mine år som hustru og mor, når erfaringer har satt min tro på prøve, har jeg sett hen til pappa og støttet meg til ham. Selv nå, når jeg tenker på nåværende omstendigheter i verden, ser jeg hen til pappa og støtter meg til ham.
Jeg tenker ofte på den kvelden for lenge siden og min samtale med pappa. Jeg lurer på hvor annerledes livet mitt ville ha vært uten hans rolige forsikring og standhaftige eksempel.
Som barn manglet jeg aldri det jeg trengte av livets nødvendigheter. Mine gode foreldre tok seg av meg. Men av alle de tingene mine foreldre ga meg, er jeg mest takknemlig for verdiene de underviste meg, den faste grunnvoll i evangeliet de ga meg og det enkle, eksemplariske liv de ledet.
Jeg er også takknemlig for at pappa var der slik at jeg kunne støtte meg til ham – ikke én gang, men alltid. Han var og er et godt eksempel på det som betyr mest. Pappa er min helt.