Bare digitalt: Unge voksne
Få kontakt med Ånden på et verdslig sted
Under militærtjenesten i Sør-Korea kunne jeg ikke gå Kirken, men noen få ting gjorde at jeg holdt meg sterk i troen.
Da jeg vokste opp i Sør-Korea, var jeg ofte den eneste av vennene og klassekameratene som var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Noen ganger var det vanskelig å forklare hvorfor jeg ikke gjorde det de samme tingene som vennene mine, men troen min ble alltid sterkere av at jeg forsvarte den.
Da jeg ble ung voksen, sto jeg overfor flere fristelser og befant jeg meg i et miljø med mindre åndelighet enn noe miljø jeg noen gang hadde vært i.
Et sted uten åndelighet
I Sør-Korea er unge voksne menn pålagt noen år med militærtjeneste. Da jeg var midtveis i militærtjenesten, etter å ha vært på misjon, følte jeg meg mer alene i troen min enn noen gang – av mange grunner.
For det første var det vanskelig å være borte fra de andre medlemmene av Kirken og familien min, men en annen ting som var vanskelig, var å være omgitt av ting som strider mot normene våre. I Sør-Korea er det for eksempel alkohol overalt, spesielt i militæret. Etter øvelser var det vanlig at alle møttes for å drikke. Da de fant ut at jeg ikke drakk alkohol, gjorde de alt de kunne for å tvinge meg til det. De så ikke på det som at jeg bare holdt meg til verdiene mine – men som at jeg motarbeidet kulturen deres.
Dessverre var det også vanlig at medsoldatene snakket om kvinner på en verdslig og seksualisert måte, noe som fikk meg til å føle meg utilpass. Det var en utfordring å høre den skitne praten deres hver dag. I tillegg kunne jeg ikke gå i kirken, ta del i nadverden, dra til tempelet eller gjøre mange andre ting relatert til evangeliet i denne perioden.
En stund følte jeg meg veldig alene, og lurte på hva jeg kunne gjøre for å føle Ånden og holde meg sterk i troen. Hvordan kunne jeg stå på hellige steder, når jeg ikke hadde noen mulighet til å gjøre det?
De små tingene
Etter å ha strevd en stund, bestemte jeg meg for at jeg måtte ta ansvar for å føle Ånden selv i verdslige omgivelser. Én ting som hjalp meg, var å ta Skriftene som jeg brukte på misjon, med meg under militærtjenesten. Det er virkelig de små vanene våre hver dag – å lese i Skriftene, be og se etter muligheter til å tjene og bli mer lik Frelseren – som holder oss knyttet til Ånden.
En dag kom jeg over 1 Korinter 10:13, der det står: “Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.”
Mens jeg leste dette i Skriftene, innså jeg at vår himmelske Fader var med meg, selv om jeg følte meg alene. Hvis jeg fortsatte å strekke meg ut til ham og min Frelser, ville de hjelpe meg med å finne en måte trofast å holde ut militærtjenesten på, så jeg kunne komme hjem med et vitnesbyrd som var sterkere enn før.
Huske hvem jeg er
Skriftene ble en livline for meg i denne perioden, da jeg var uten kontakt med kirken og de andre medlemmene av den. Å snakke med vår himmelske Fader hver dag og lese i Skriftene holdt meg knyttet til Ham og minnet meg om min guddommelige identitet, som var en annen nøkkel for å overleve rent åndelig.
Å huske at jeg er et elsket barn av himmelske foreldre, holdt grunnvollen for min tro sterk, spesielt når jeg sto overfor fristelser.
Eldste Alan T. Phillips i De sytti underviste nylig: “Jesus Kristus ønsker at du skal vite og ha et forhold til din Fader i himmelen …
Du er hans barn. Hvis du føler deg bortkommet, hvis du har spørsmål eller mangler visdom, hvis du strever med dine omstendigheter eller kjemper med åndelig dissonans, vend deg til ham. Be til ham om trøst, kjærlighet, svar og rettledning. Uansett behov og hvor enn du er, utøs ditt hjerte til din himmelske Fader.”1
Selv om du av en eller annen grunn ikke kan dra til tempelet, gå i kirken eller ta del i nadverden, kan det å huske din guddommelige identitet alltid gjøre det mulig for deg å få kontakt med Ånden og styrke ditt forhold til vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
Vi har alltid tilgang til hellighet
Da jeg dimitterte fra militæret, prioriterte jeg åndelige vaner mer enn noensinne. Å kunne dra til tempelet, ta del i nadverden og være fullt og helt dedikert til evangeliet, var en enorm kontrast til miljøet jeg hadde vært i de to siste årene. Jeg føler nå fylden av velsignelsene, trøsten og gleden som Jesu Kristi evangelium tilbyr oss. Og jeg er glad for at jeg klarte å holde meg trofast frem til dette var mulig.
Hold fast ved din tro hvis du noen gang befinner deg i omstendigheter som krever at du står på steder som ikke er fullt så hellige. Jeg har lært så mye om å så troens frø i god jord og la røttene gripe fatt, så vi kan motstå verdens fristelser og utfordringer.
Uansett hvor mørke omgivelsene eller utfordringene dine kan virke til tider, må du ikke glemme at du alltid har tilgang til himmelen gjennom bønn, gjennom Skriftene og gjennom Den hellige ånds gave.
Som eldste Joaquin E. Costa i De sytti nylig underviste: “Hva gir [oss] kraft til å gjennomgå vanskelige ting? Hva tilfører et ekstra lag med styrke til å fortsette når alt synes tapt?
Jeg har funnet ut at kilden til denne styrken er tro på Jesus Kristus gjennom målbevisst søken etter å komme til ham hver eneste dag.”2
Uansett hvor du er: Hvis du flittig følger Jesus Kristus og holder fast ved din tro, kan hvor som helst bli et hellig sted der du kan motta og dele hans lys.