“Hvordan kunne jeg stole på min himmelske Fader når jeg følte at jeg sto alene?”, Liahona, juli 2024.
Unge voksne
Hvordan kunne jeg stole på vår himmelske Fader når jeg følte at jeg sto alene?
Jeg prøvde å ha tro, men fortsatte å møte så mange utfordringer. Hvordan kunne jeg fortsette å stole på Herren?
Illustrasjoner: Kathleen Peterson
Søskenbarna mine presenterte meg for misjonærer da jeg var ni år gammel. Jeg ble medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, men var et av de eneste medlemmene av min nærmeste familie som gjorde det. Siden den gang har jeg lært å elske Jesu Kristi evangelium mer og mer. En stund var det imidlertid ekstremt vanskelig for meg å stole på vår himmelske Fader og hans sannheter, og jeg strevde virkelig med å fortsette fremover med tro.
Å leve annerledes enn verden som en Jesu Kristi disippel kan være vanskelig hvor som helst, men å vokse opp i Hong Kong som medlem av Kirken, var mer utfordrende enn noen kanskje tror.
For det første er det mange i dette området som ikke liker Kirken, og tror den er tilknyttet dårlige ting. Et tidligere brukt kinesisk ord for “Mormon”, med henvisning til Kirken, inneholdt en lyd som knyttet det til det kinesiske ordet “djevel”. For noen skapte dette en uheldig feiloppfatning av Kirkens verdier.
Fordi det allerede er opprettet så mange andre tradisjonelle religioner og få medlemmer av Kirken i Hong Kong, kan det være lett å føle seg ensom eller isolert. Mange stiller spørsmål ved Kirken, de forstår ikke fullt ut dens læresetninger og er ikke villige til å gi et lyttende øre for å høre hva medlemmene ønsker å dele.
Jeg følte virkningene av disse barrierene mest da jeg var tenåring, men gjennom disse erfaringene lærte jeg så mye om hva det vil si å stole på vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
Var etterlevelse av evangeliet verdt det?
På videregående skole var mor og far venner med en av lærerne mine. Denne læreren var en praktiserende kristen i et annet trossamfunn. Den gangen var jeg det eneste medlemmet av Kirken i klassen min, og mange klassekamerater og lærere hadde allerede noen spekulasjoner om Jesu Kristi Kirke og dens medlemmer.
Denne læreren hadde svært sterke negative meninger om min tro, noe som gjorde ting komplisert fordi hun var en venn av familien.
For det første var jeg ofte trøtt i klassen hennes fordi jeg sto opp tidlig for å gå på morgenseminar, noe som gjorde henne bekymret for at jeg skulle henge etter i skolearbeidet. Hun prøvde også å sette meg fast og utfordret meg med mange kompliserte doktrinære spørsmål som jeg ikke visste hvordan jeg skulle besvare. Hun ga meg til og med skoleoppdrag om å lese anti-litteratur om Kirken! Hun gjorde sitt beste for å overtale meg til å trekke meg bort fra min tro.
Dette var en utfordrende tid for min tro. Hvorfor fikk jeg utfordringer og vanskeligheter i mitt liv, når jeg prøvde å holde meg nær vår himmelske Fader og Jesus Kristus og var trofast? Skulle jeg ikke bli velsignet for å holde budene og ofre søvn for å gå på Seminar?
I stedet var karakterene mine i ferd med å bli dårligere, min tro sank, og mitt forhold til mine lærere, min familie og vår himmelske Fader led.
En stund begynte jeg å lure på om etterlevelse av evangeliet var verdt det. Jeg begynte å hoppe over Seminar, og følte snart at troen min falmet. Det virket lettere å bare gi etter for det verden rundt meg presset meg til å gjøre.
Velge å stole på
Jeg fortsatte å be til min himmelske Fader for veiledning og forståelse. Til tross for den dype forvirringen og frustrasjonen jeg følte med hensyn til situasjonen min, fortsatte noe i mitt hjerte å holde fast ved troen. Jeg snakket med trofaste venner og betrodde meg til jevnaldrende fra Kirken om det jeg opplevde, og jeg ble oppfordret til å snakke med min Seminar-lærer om mine utfordringer.
Hun reagerte med medfølelse og oppfordret meg til å fortsette å delta i Seminar med et håpefullt hjerte. Hun lovet meg at jeg ville se velsignelser utfolde seg hvis jeg fortsatte å holde fast ved troen og stole på at Herren hadde mye i vente for meg og ville hellige mine utfordringer (se 2 Nephi 2:1–2).
Så til tross for utfordringene jeg sto overfor, valgte jeg å stole på dem.
Etter en stund følte jeg at holdningen min endret seg. Istedenfor å fokusere på vanskelighetene jeg opplevde, fokuserte jeg på takknemligheten jeg følte for evangeliet. Jeg begynte å fokusere på at jeg var velsignet med en familie, min guddommelige identitet og evangeliets evige sannheter. Og til slutt fikk jeg kunnskap om at vår himmelske Fader og Jesus Kristus er klar over mine omstendigheter og alltid sto sammen med meg i de øyeblikkene da jeg følte at jeg sto veldig alene.
Dette forandret alt.
Da jeg fortsatte å sette min lit til dem, holde budene, omvende meg daglig og gjøre de små tingene hver dag for å knytte meg til dem, følte jeg min trosgrunnvoll bli dypere og sterkere.
President Russell M. Nelson sa nylig: “Jeg ber dere innstendig nå – om å ta ansvar for deres eget vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans evangelium. Arbeid for det. Gi det næring slik at det vil vokse. Gi det sannhet. Ikke forurens det med ikke-troende menns og kvinners falske filosofier. Når dere gjør den kontinuerlige styrkingen av deres vitnesbyrd om Jesus Kristus til deres høyeste prioritet, kan dere se etter mirakler i deres liv.”
Og da jeg gjorde det, skjedde et mirakel.
Hva det vil si å stole på Herren
Etter å ha unngått samtaler om tro med læreren min en stund, følte jeg meg klar til å besvare dem med min fornyede tro en dag da hun kom til meg med spørsmål. Jeg spurte henne vennlig om hun noen gang hadde besøkt et av våre møter i kirken eller lest noe av Mormons bok. Da hun sa nei, følte jeg meg inspirert til å bære mitt vitnesbyrd om enkle sannheter.
Jeg fortalte henne at du aldri kan vite om noe er sant uten å oppleve det eller selv søke etter svar. Jeg forklarte at jeg visste at evangeliet var sant fordi jeg hadde arbeidet for disse svarene og følt i mitt hjerte at de var sanne. Jeg inviterte henne til å gjøre det samme, og fra da av var forholdet vårt mye fredeligere.
Denne trosutfordringen jeg hadde som tenåring forberedte meg virkelig for min fremtid som en Kristi disippel. Jeg har sett så mange velsignelser og løfter bli innfridd når jeg har fortsatt å stole på Herren fremfor alle andres meninger. Som Nephi uttalte: “O Herre, jeg har satt min lit til deg, og jeg vil stole på deg for evig. Jeg vil ikke sette min lit til kjøds arm” (2 Nephi 4:34).
Når ting ikke går som planlagt eller vi opplever vanskeligheter vi aldri hadde forventet, kan det være lett å føle at vår himmelske Fader har styrt oss feil, forlatt oss eller rett og slett ikke bryr seg.
Men slik er det ikke.
Det er faktisk alltid i de tider med forvirrende og hjerteskjærende utfordringer at jeg blir påminnet om hva det vil si å sette min lit fullt ut til Herren. Jeg må la mitt disippelskap og min tro bli meningsfylt og livsendrende istedenfor automatisk og rutine. President Nelson sa også: “Din blomstrende tro vil hjelpe deg å vende utfordringer til enestående vekst og muligheter.”
Jeg kan se hvordan det å velge tro på Jesus Kristus har velsignet meg på flere måter enn jeg noen gang trodde var mulig. Dette betyr ikke at jeg alltid unnslipper sorg, vanskeligheter eller forvirring, men det betyr at jeg vet hvor jeg kan finne fred og stabilitet.
President Nelson minner oss kjærlig på: “Vær så snill og vit dette: Hvis alt og alle andre i verden som du stoler på, skulle svikte, vil Jesus Kristus og hans kirke aldri svikte deg.”
Uansett hva du står overfor i livet, enten det er udekkede forventninger, press fra verdens røster, familieproblemer, psykiske helseproblemer, økonomisk ustabilitet, hjertesorg, urettferdighet eller andre utfordringer, vil jeg oppfordre deg til å fortsette å sette din lit til Herren. Han er helt klar over dine omstendigheter. Han kjenner deg. Han har fantastiske velsignelser i vente for deg. Selv i de øyeblikkene da du ikke ønsker å stole på ham, velg å gjøre det uansett. Hans løfter er sikre. Han vil lede deg til glede, håp og mirakler i rett tid.
Det gjør han for meg når jeg fortsetter å stole på ham.