Bare digitalt
Gi meg et lys så jeg trygt kan tre inn i det ukjente
Fra en tale holdt under en andakt til studenter ved Brigham Young University – Hawaii, 8. desember 2023. Hele talen finnes på speeches.byuh.edu.
Ditt neste skritt kan fort være inn i det ukjente. Men hvis du “legger dine hender i Guds hånd”, vet jeg at hans veiledning “er bedre enn et lys og tryggere enn en kjent vei.”
Saving That Which Was Lost [Frelse det som var tapt] av Michael Malm
Mine kjære venner, det er en glede å være sammen med dere her på dette vakre stedet, og en ære å snakke til dere på en så viktig dag i deres liv.
Da jeg forberedte meg på hva jeg skulle snakke om, hadde jeg selvfølgelig aldri trodd at jeg skulle holde denne talen samme dag som jeg ble utnevnt til det nyeste medlemmet av De tolv apostlers quorum. Bare å si det gjør meg overveldet. Jeg fikk dette kallet i går. Som dere sikkert kan tenke dere, sov jeg veldig lite i natt. Jeg innser nå at jeg på en helt usedvanlig måte aldri har forberedt en tale til andre som passer så perfekt til et øyeblikk i mitt eget liv. Gud, som er over alt, og som gårsdagens kall ikke kom som noen overraskelse for (uansett hvor overraskende det er for meg, og sikkert for alle som kjenner meg godt), veiledet meg til å gi dere dette budskapet. Men i dette øyeblikket er de også i høyeste grad til meg. Og jeg vil ha desperat behov for dem de neste ukene, månedene og faktisk årene.
Å være en apostel er å være et spesielt vitne om Herren Jesus Kristus. Jeg er fullt klar over at jeg må vokse på alle tenkelige gode måter for å bli den tjeneren Frelseren trenger at jeg er. Jeg er smertelig klar over manglene og svakhetene mine, men jeg har tro på min Faders tålmodighet, Jesu Kristi nåde og Den hellige ånds veiledning.
Jeg vil gjerne dele noen ord skrevet av poeten Minnie Louise Haskins:
“Jeg sa til mannen som sto ved årets port: ‘Gi meg et lys så jeg trygt kan tre inn i det ukjente.’
Og han svarte: ‘Gå ut i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det er bedre enn et lys og tryggere enn en kjent vei.’
Så jeg gikk, fant Guds hånd og gikk glad ut i natten,
Ditt neste skritt kan fort være inn i det ukjente – og det vil virkelig være mange slike terskler i livet ditt, når mye fremover ikke er kartlagt. Men hvis du “legger din hånd i Guds hånd”, vet jeg, som diktet lover, at hans veiledning “er bedre enn et lys og tryggere enn en kjent vei.”
“Legg din hånd i Guds hånd”
Hva vil det si å “legge sin hånd i Guds hånd”? Kanskje det betyr å utøve tro som enken fra Sarepta – som brukte opp de siste av sine beskjedne ressurser til å fø profeten Elijah. Tillitsfullt la hun sin hånd i Guds hånd. Og melkrukken hennes ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, men ga nok mat til at hun og sønnen kom seg gjennom hungersnøden (se 1 Kongebok 17). Eller kanskje det er dette vi kan se et glimt av i den avventende, men til syvende og sist ydmyke lydigheten til Na’aman, hærføreren som var spedalsk, da han adlød profeten Elisa og badet syv ganger i elven Jordan for å bli helbredet (se 2 Kongebok 5). Det kan kanskje også gi assosiasjoner til Maria, Jesu mor, som godtok en befaling som skulle endre hennes liv med det mektige lille uttrykket “Se, jeg er Herrens tjenerinne” (Lukas 1:38).
Å legge din hånd i Guds hånd betyr definitivt at man hele tiden søker etter å komme nærmere vår himmelske Fader og vår Frelser Jesus Kristus, og føler gleden ved deres fullkomne kjærlighet. Det betyr å be om å forstå at de alltid er med oss, anerkjenne deres nærvær slik det pryder vårt liv, og å oppleve den glede og takknemlighet som en slik veiledning må vekke i oss. Det betyr å “tenke celestialt”, se frem mot morgengryet som Gud så tålmodig leder oss mot, og å vie oss til dette klare målet. Mine venner, hvis vi streber etter å bli ledet utelukkende av Guds hånd og ikke av noen annen innflytelse, vil vi kunne møte det ukjente i fremtiden med oppholdende tro og varig tillit.
“Å finne Guds hånd”
Hvordan kommer vi oss dit? Hvordan kan vi finne Guds hånd, og som diktet beskriver, gå “glade ut i natten”? Jesu Kristi evangelium er fylt med lys som kan og vil hjelpe oss å “finne Guds hånd”.
Jesus Kristus, vår kjære Frelser, er den store kilden til lys i vårt liv. Han forsikret oss: “Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys” (Johannes 8:12). Livets lys! Det er den han er. Det er det han tilbyr oss. Med hans lys kan vi virkelig velge håpet og gleden midt i livets forvirrende stormer. Hvis du har oppdaget dette, vil du kjenne mirakelet som Hans lys er, som kan trenge bort ethvert mørke.
Å benytte oss av denne lysende ledestjernen i vårt liv, betyr å oppdage det president Russell M. Nelson har beskrevet som gleden ved daglig omvendelse. Han har fortalt oss at “omvendelse er en strålende gave. Det er en prosess vi aldri skulle frykte. Det er en gave vi kan motta med glede og bruke – til og med omfavne – daglig mens vi søker å bli mer lik vår Frelser.” Å vende tilbake til Gud gang på gang etter å ha havnet på avveie, frigjør oss fra syndens og elendighetens bånd som vår motstander ellers vi vikle oss inn i. Vi kan lære å glede oss over muligheten til daglig – til og med konstant – omvendelse, og å gjøre det med oppriktig takksigelse.
Skriftene er en annen dyrebar kilde til lys i våre liv. Den nederlandske maleren Vincent van Gogh skrev en gang i et brev til sin bror: “Du kan ikke forestille deg hvor sterkt jeg dras mot Bibelen. Jeg leser den daglig, men jeg skulle gjerne lære den utenat og se livet i lys av dette uttrykket: ‘Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti’”. Når jeg ser på den komplekse skjønnheten i maleriene hans, og spesielt de virvlende skildringene av lys, forestiller jeg meg at hans kunst skildret verden gjennom dette ønsket om å se livet gjennom lyset fra Guds ord.
Lyser ordene i Skriftene opp og former ditt syn på verden? Kanskje har du allerede utviklet et så nært forhold til Guds ord – eller kanskje ikke. Uansett hvor du er i ditt eget studium av Skriftene, oppfordrer jeg deg til å fortsette å søke og lære. Det er aldri for sent å åpne vårt hjerte for Skriftene og bli veiledet av deres lys. President Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, underviser: “Vi sier at Skriftene inneholder svaret på alle spørsmål fordi Skriftene kan lede oss til alle svar. De vil sette oss i stand til å motta inspirasjon til å besvare ethvert doktrinært eller personlig spørsmål, enten spørsmålet direkte angår det emnet vi studerer i Skriftene eller ikke. Det er en stor sannhet som ikke mange forstår.”
Som et fyrtårn i en storm, er tempelet en urokkelig kilde til lys og et symbol på sikkerhet. Den uforanderlige læren om tempelarbeid gir stabiliserende kontinuitet i en verden med uro og usikkerhet. Paktene vi inngår i tempelet gir oss kraft – Guds kraft – og fyller oss med Herrens lys. Vi går ut av tempelet med hans navn på oss, hans herlighet rundt oss og hans engler våkende over oss.
President Nelson har lært oss at “å inngå en pakt med Gud forandrer vårt forhold til ham for evig. Det velsigner oss med en ekstra grad av kjærlighet og barmhjertighet. Det påvirker hvem vi er og hvordan Gud vil hjelpe oss å bli det vi kan bli.” Å inngå og holde slike pakter er i sannhet å “legge din hånd i Guds hånd”. Hvis tempelet ennå ikke fyller deg med lys og fred, oppfordrer jeg deg til å gå dit oftere. Søk Gud i hans hellige hus. For “Det som er av Gud, er lys, og den som mottar lys og blir i Gud, mottar mer lys, og dette lys blir klarere og klarere inntil som ved høylys dag” (Lære og pakter 50:24).
Dette dyrebare skriftstedet er sant for alt evangeliets lys. Når du “legger din hånd i Guds hånd” i din søken etter Kristus, har meningsfylt skriftstudium og inngår hellige pakter i tempelet, vil lyset ved “morgengry” bli gradvis sterkere som ved den “høylyse dag”. Du vil faktisk selv bli en del av dette lyset.
Et liv med tjeneste
Diktet jeg har henvist til i dag ble berømt gjennom juletalen til kong Georg VI av Storbritannia. I desember 1939 var Europa dypt splittet, og ekkoet av krig ga gjenlyd gjennom hjertene til millioner av mennesker. Innbyggerne sto overfor et nytt år med rasjonering, mørklagte byer og luftangrep. Mange sørget allerede over å ha mistet kjære, og fremtiden så ikke ut til å by på annet enn mørke.
Det var med dette som bakteppe at kong George VI talte til folket og delte ordene til Minnie Louise Haskins: “Gå ut i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det er bedre enn et lys og tryggere enn en kjent vei.” Kongens ord ga folket trøst, mot og en følelse av nasjonal enhet, og satte tonen for krigsånden som skulle definere de neste årene. Fremtiden bød på store vanskeligheter og usikkerhet for Europas befolkning i 1939, og fremtiden rommer utvilsomt utfordringer og vekstmuligheter for oss også. Det evangeliet lover oss, er at hvis vi ledes av Gud, med vår hånd i hans, vil vi bli ledet gjennom livets prøvelser og vanskeligheter og inn i hans stadig voksende lys.
Kong George VI ledet sitt folk gjennom en av historiens største konflikter. Hans tjeneste for sitt land medførte store personlige ofre – han hadde motvillig satt seg på tronen etter at hans eldre bror hadde abdisert. Å lede folket, og spesielt å holde offentlige taler, falt ikke naturlig for ham. Det var gjennom en langvarig innsats, blant annet å få kontroll over stammingen, at han kunne tjene folket så effektivt.
Å lede andre på samme måte som Frelseren ledet, på måten Han vil at vi skal lede, er å tjene dem. Ofte krever denne tjenesten at vi ofrer og vokser. Den slags tjeneste vil alltid bidra til å foredle og helliggjøre oss, forandre våre hjerter og forme vår personlighet til å bli mer lik vårt forbilde, Jesus Kristus, den største tjeneren av alle.
President Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap, underviser:
“Deres og min nøkkel til å nå vårt potensial som tjenere, er å kjenne vår Mester, å gjøre for ham det vi kan og være tilfreds med å overlate resten i hans hender. La meg gi dere et eksempel på hva dere vil støte på i dagene som kommer. Dere vil bli revet mellom behovet for å sørge for mat på bordet og tak over hodet, ivareta familiens behov, hjelpe enkene eller de farløse rundt dere og samtidig oppfylle kravene til kallet dere har akseptert i Kirken. Når det skjer, vil det være veldig fristende å knurre, kanskje til og med klage.
Men husk at dere tjener en Mester som elsker dere, som kjenner dere og som er allmektig. Han har ikke satt krav til deres tjeneste, men gitt dere muligheter til å vokse. Dere kan be til ham i tillit og spørre: ‘Hva vil du at jeg skal gjøre nå?’ Hvis dere lytter ydmykt og med tro, vil dere føle et svar. Og hvis dere er kloke og gode, vil dere sette i gang med det som deres Mester har befalt. Og dere vil overlate resten i hans hender.”
Gå “inn i det ukjente” og hold fast ved rene kilder til sannhet og lys med “Hvem kan jeg tjene?” som deres mantra. Husk det Kristus sa: “Den største blant dere skal være tjener for de andre” (Matteus 23:11). I Herrens øyne måles ikke storhet etter personlige prestasjoner, men etter kjærligheten vi behandler hans barn med.
Din himmelske Fader tror på deg
Jeg vitner om at vår kjærlige Fader i himmelen virkelig lever, som hører alle deres bønner, om hans levende Sønn, vår Frelser Jesus Kristus, og om det altomfattende sonoffer fra vår alles Forløser. Det har skjedd en gjenopprettelse av evig kunnskap og sannhet. Den fortsetter nå og vil fortsette til den strålende dagen da Jesus Kristus vender tilbake. Hver av dere er elsket på måter dere ikke kan forestille dere.
Jeg er utrolig takknemlig for å vite at fremtiden vil bli formet av trofaste tjenende ledere som dere. Hvor mange utallige måter vil hver og en av dere “løft[e] de hengende hender” på (Lære og pakter 81:5)? Jeg tror på deres evne til å tjene menneskeheten. Men enda viktigere, deres himmelske Fader tror på dere. Han kjenner hver enkelt av dere personlig, og han strekker seg ut for å gi dere sin hånd og lede dere mot “morgengryet”. Gå frem, mine venner, med glede “legg deres hender i Guds hånd” og la han lede dere når dere “trygt trer inn i det ukjente”.