“Kalt til å tjene sine forfedre”, Til styrke for ungdom, feb. 2022.
Kalt til å tjene sine forfedre
Eldste Morris skulle virke langt hjemmefra. Men så forandret alt seg.
Fotografier: Kaui Wihongi
“Ikke gjør dette, gutten min”, sa foreldrene. “Du kaster bort livet ditt.”
Det er ikke de ordene de fleste misjonærer forventer å høre på flyplassen når de skal dra for å stille ved opplæringssenteret for misjonærer (MTC).
Eldste Morris fra New Zealand vet hvor glad foreldrene hans er i ham. De har stilt opp for ham i tykt og tynt. De heiet på ham på rugbykampene hans. De bifalt beslutningen hans om å studere jus. De oppdro ham med kjærlighet og med håp om at han ville ha et lyst liv foran seg.
Deres inntrengende ord kom av kjærlighet. For dem virket tanken på at deres dyrebare sønn skulle reise på misjon i to år på grunn av sin nye tro, ikke bare forvirrende, men også som en trussel mot målene han hadde arbeidet så hardt for å nå.
Du skjønner, eldste Morris var en begavet idrettsutøver på vei til å bli profesjonell rugbyspiller. Studiene i retning av hans karriere som advokat gikk stadig bedre.
Og han tenkte på å gifte seg!
Eldste Morris hadde allerede hatt denne samtalen med dem mange ganger før. Han svarte på den eneste måten han kunne. “Jeg sa at jeg var glad i dem. Jeg omfavnet dem. Og jeg bar vitnesbyrd om at jeg visste at det var dette jeg måtte gjøre.”
Så tok han farvel med dem og hoppet på flyet til MTC i Provo i Utah for å forberede seg til sin misjon på Filippinene.
Så dukket covid-19 opp og snudde hele verden på hodet.
Endringer i horisonten
Covid-19 hadde allerede skapt overskrifter over hele verden i flere uker før eldste Morris kom til MTC. Gruppen hans skulle faktisk bli de siste misjonærene som stilte ved MTC på 16 måneder. Grupper etter ham ble bedt om å holde seg hjemme og vente på ytterligere instruksjoner.
Å si at ting var usikre på MTC ville være å si det mildt. “Mange var bekymret for hva som ville skje”, sier eldste Morris. “For min del følte jeg meg rolig. Jeg visste fremdeles ikke hvordan ting ville utfolde seg. Jeg visste bare at det ville ordne seg til det beste.”
Da nyheten kom om at eldste Morris ville bli forflyttet til sitt hjemland New Zealand, var reaksjonen hans kanskje ikke som forventet.
Han ble mer begeistret enn noensinne!
“Jeg forstår at mange misjonærer håper å virke et sted langt borte”, sier eldste Morris. “Men for min del har jeg alltid ment at det ville være et privilegium å undervise mitt eget folk i mitt eget land. Jeg ønsket å dele evangeliet med New Zealand.”
Lite visste han om hvordan dette ville forandre livet hans – og livet til en kvinne som er svært viktig for ham.
Bestas nye mål
Eldste Morris’ bestemor (kalt besta) hadde alvorlige helseproblemer. “Hun var så dårlig at hun sa hun nådde et punkt hvor hun var klar til å dø. Hun følte ikke at hun hadde noe å leve for lenger.”
Før sin misjon fikk eldste Morris anledning til å begynne å undervise sin bestemor i evangeliet. Men nå var han heltidsmisjonær i nettopp det området hvor bestemoren hans bodde.
“Jeg er veldig glad i besta”, sier eldste Morris. “Og jeg har sett evangeliet forandre henne fullstendig.”
Bestemoren hans valgte å bli døpt og bli medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hun er det første medlemmet av eldste Morris’ familie (foruten ham selv) som har blitt medlem av Kirken.
Livet hennes, sier eldste Morris, er svært annerledes nå. “Da besta fant evangeliet, forsto hun hvorfor hun fortsatt var i live. Nå ønsker hun å leve! Hver morgen våkner hun kl. 04.00 eller 05.00 og synger salmer. Hun ber og leser i Skriftene hver dag. Hun gjør det fordi evangeliet har velsignet henne med mål og mening.”
Gang på gang har eldste Morris sett lyset som evangeliet bringer inn i livet til dem han underviser. Han har fått anledning til å undervise andre venner og familiemedlemmer. Han har sett hvordan de forbedrer seg. “Jesu Kristi evangelium gir oss mål og mening”, sier eldste Morris. “Jeg synes så synd på dem som ikke har evangeliet i livet. De kjenner ikke sin sanne identitet.”
Samtidig har til og med foreldrene hans begynt å legge merke til endringene i eldste Morris’ bestemor. De kan nå se at evangeliet har velsignet henne på mange måter.
Eldste Morris sammen med besta (bestemoren hans).
Eldste Morris’ oppfordring til ungdom
Eldste Morris er overhodet ikke i tvil om at det å reise på misjon var det rette valget. Han visste også i begynnelsen av misjonen, da covid-19 begynte å rase over hele verden, at Gud fremdeles ville lede sitt verk. “Menneskers verk vil bli forstyrret, men Guds verk vil aldri bli det”, sier han.
Hver gang han får anledning til det, oppfordrer han ungdom til å leve verdig til å reise på misjon. For eldste Morris ville ingen annen avgjørelse hatt større innvirkning på hans fremtid – ikke minst hans evige fremtid. “Det viktigste rådet jeg vil gi til ungdom, er å forberede seg til å reise på misjon. Det vil forandre livet ditt.”
Han er klar over at det å velge å tjene kan medføre offer. Men så vet han også ett og annet om offer og velsignelsene som kommer av det.