Se forbi suppen

Av Emma Stanford

Kirkens tidsskrifter

Ikke gi avkall på det som er viktigst for det du ønsker i øyeblikket.

Hvis du noen gang har fastet, vet du hvor vanskelig det kan være noen ganger. Du kan ha blitt fristet til å avslutte fasten før tiden. Men de som avslutter før tiden, vet ofte ikke hvilke velsignelser de ville ha fått hvis de hadde holdt ut til enden.

Suppe og offer

Denne kampen – å gjøre umiddelbare ofre for velsignelser langt borte – er ikke noe nytt. Den finnes i historien om Jakob og Esau i Det gamle testamente, da Esau ga avkall på den viktigste velsignelsen i sitt liv for litt linsevelling, eller en skål med suppe (se 1 Mosebok 25).

Ja, du leste riktig. En skål med suppe. Dette skjedde:

Esau og Jakob var tvillinger. Men det var én stor forskjell: Esau var den førstefødte, så han hadde krav på fødselsretten. På den tiden, da faren i familien døde, fikk hver sønn sin del av alt faren hadde – for eksempel eiendeler, dyr og jordeiendom. Men barnet med fødselsretten (vanligvis den eldste sønnen) fikk dobbelt opp av alt og ansvaret for å lede familien.

Men Esau “ringeaktet … førstefødselsretten” (1 Mosebok 25:34). Familien og det som hører Herren til, var ikke viktig for ham (se 1 Mosebok 26:34–35). Jakob, derimot, var lydig mot Herren og sine foreldre.

En dag, etter en lang dags jakt, kom Esau hjem og var så sulten at han trodde han skulle dø. Enten han overdrev eller virkelig var så sulten, da Esau så at Jakob laget en deilig suppe, fokuserte han bare på én ting: mat!

Jakob, som verdsatte førstefødselsretten, ba om Esaus førstefødselsrett i bytte for suppen. I det øyeblikket brydde Esau seg mer om det han ønsket akkurat da. De større velsignelsene som var tilgjengelige for ham i fremtiden, var ganske enkelt ikke viktige nok til å avslå Jakobs tilbud.

Å gå på jakt og å ha lyst på en næringsrik suppe er ikke noe galt på noen måte. Men som president Dallin H. Oaks sa: “Bare fordi noe er bra, er ikke det tilstrekkelig grunn til å gjøre det … Andre valg er bedre, og atter andre er best.”¹

Så det er absolutt en viktig evig lærdom Esau kan gi oss. Vår himmelske Fader har forklart hva som betyr mest. Noen av velsignelsene ved å følge hans plan kommer raskt, men mange kommer senere. Vår utfordring, vår prøve, er å ikke gi avkall på det vi ønsker mest for det vi ønsker nå.

Linsevelling-øyeblikk

Vi står overfor mange avgjørelser hvor vi lett kan begynne å tenke som Esau:

“Skal jeg ta et spill til før jeg legger meg? Eller skal jeg lese i Skriftene?”

“Jeg skulle ha vært med på den tjenesteaktiviteten, men vennene mine har invitert meg til å være sammen med dem i stedet.”

“Jeg kan sove en time til hvis jeg ikke går på Seminar i dag.”

Små avgjørelser som disse blir store med tiden. Selv om valgene våre ikke er dårlige, er de kanskje ikke de beste som fører til evig fred og lykke.

Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum stiller et spørsmål vi alle kanskje tenker: “Hvordan finner vi frem blant alt som har betydning?” Svaret hans: “Vi forenkler og rendyrker vårt perspektiv. Noe er et onde og må unngås. Noe er hyggelig, noe er viktig, og noe er absolutt nødvendig.”²

Vær en Jakob

Fordi Esau konsekvent forsømte de viktigste tingene, kastet han bort sin fødselsrett. Jakobs rettferdighet gjorde det mulig for ham å motta Esaus velsignelser. Så ble han Israel, som i Israels tolv stammer. Vi er alle velsignet med vår egen evige fødselsrett – muligheten til å bli som vår himmelske Fader og arve alt han har. Den er tilgjengelig for alle som kommer til Kristus og holder hans bud.

Ofte er ikke det beste valget det enkleste. “Selvfølgelig er det vanskelig”, har president Russell M. Nelson sagt. “Alt som har å gjøre med å bli mer lik Frelseren, er vanskelig.” Men han minner oss om at “Herren elsker innsats, for innsats gir belønning som ikke kan komme uten den.”³

Det føles kanskje ikke alltid som om offeret for å holde budene lønner seg. Men det fantastiske er at du alltid vil bli velsignet av Herren når du “ser forbi suppen” mot det som betyr mest.